Redigerer Den greske selvstendighetskrigen (avsnitt)

=== Første administrative og politiske institusjoner ===
[[Fil:Areios Pagos Anatolikis Ellados.svg|thumb|right|Flagget til Areopagos av Hellas på østlige fastland med symbolene tro, kjærlighet og håp.]]

Etter at Kalamata falt, ble det messenianske senatet, det første av grekernes lokalstyrte råd, holdt sin første sesjon. Omtrent på samme tid ble direktorat på [[Akhaia]] sammensatt i Patras, men dets medlemmer ble snart tvunget til å flykte til [[Kalavryta]]. Fra påskyndelse fra det messenianske senatet ble forsamling for Peloponnes sammenkalt og det valgte den 26. mai et senat. De fleste medlemmene var framstående lokale folk, både lekfolk og geistlige.

Da Demetrios Ypsilantis kom til Peloponnes som offisiell representant for Filiki Eteria, forsøkte han å få kontroll over revolusjonens affærer, og han forslo således et nytt system for å velge medlemmer til senatet, noe som ble støttet av militærlederne, men motsatt av de sivilie lederne. Ypsilantis foreslo et smalere velgergruppe, begrenset til de mer «velansette» menn i distriktene. På den annen side insisterte de sivile lederne på prinsippet med alminnelig stemmerett ettersom de var sikre på de ville få støtte fra sine folk. Av den grunn fremmet de [[demokrati]]ske prinsipper mens Ypsilantis og militæret fremmet «[[aristokrati]]ske» prosedyrer.<ref>Koliopoulos & Veremis (2004), ''Greece: the Modern Sequel'', s. 17.</ref>

Det ble også forsamlinger i Sentral-Hellas i november 1821 under lederskapet til to fanarioter: [[Alexandros Mavrokordatos]] i den vestlige delen, og Theodoros Negris i den østlige delen. Disse forsamlingene tilpasset seg to lokale vedtekter, skrevet hovedsakelig av Mavrokordatos og Negris hver for seg, og vedtektene førte til opprettelsen av to lokale administrative organer i Sentral-Hellas, et i øst og et i vest.<ref>Koliopoulos & Veremis (2004), ''Greece: the Modern Sequel'', s. 14–17; Papageorgiou, «First Year of Freedom», s. 67–70.</ref> De tre lokale vedtektene ble anerkjent av den første nasjonale forsamling, men de respektive administrative institusjonene ble omgjort til administrative grener av sentralregjeringen. De ble senere oppløst av den andre nasjonale forsamling.<ref>Koliopoulos & Veremis (2004), ''Greece: the Modern Sequel'', s. 19–20.</ref>