Redigerer Den fruktbare halvmåne (avsnitt)

== Overgangen fra jakt og sanking til jordbruk ==
Overgangen fra jeger- og samlerkulturen, hvor mennesket var en del av de lokale [[biotop]]er  (fra [[gresk]] ''bios'' = «liv» + ''topos'' = «sted», levested), til jordbrukskulturen, hvor menneskene omformer biotopene etter eget behov, ble av den [[Australia|australske]] arkeologen [[Gordon Childe]] kalt for «den neolittiske revolusjonen».<ref>V. Gordon Childe, ''Man Makes Himself'', Watts, London 1936.</ref> 

I begynnelsen antok forskerne at skiftet skjedde brått, fulgt av åkerbruk og bykultur, men nyere undersøkelser og forskning kan tyde på at det ikke var en plutselig [[revolusjon]], men en mer gradvis [[evolusjon]] og at overgangen skjedde gradvis fra den ene livsformen til den andre. Dette spørsmålet er fortsatt uløst, og forskningen synes i dag å godta at årsakssammenhengene kan ha vært ulike på ulike steder.<ref>Roger Matthews, ''The Archaeology of Mesopotamia'', Routledge 2003, side 72-74 og 92.</ref> Det er dog tydelig at da overgangen skjedde var den ledsaget av et skifte i kulturen som helhet.

=== Eksterne teorier ===
Det er framsatt ulike teorier for hvorfor og hvordan skiftet fra jakt og sanking til jordbruk fant sted:
*'''[[Oaseteorien]]''' (1936). Den australske arkeologen [[Gordon Childe]] mente Midtøsten opplevde en tørkeperiode i de første århundrene av holocen, og at menneskene konsentrerte seg i gjenværende fuktige oasemiljøer hvor de opplevde økt befolkningspress og eksperimenterte med husdyrhold og dyrking.<ref>V. Gordon Childe, ''Man Makes Himself'', Watts, London 1936.</ref> 
*'''[[Fjellsideteorien]]''' (1960). Den amerikanske arkeologen [[Robert J. Braidwood]] pekte på en tilsvarende konsentrasjon av mennesker i miljøer med store dyre- og plantemangfold i fjellsider vest, nord og øst for slettelandene, og uten den samme vektlegging av tørkeperioder eller andre klimatiske skift.<ref>Robert J. Braidwood og B. Howe, «Prehistoric investigations in Iraqi Kurdistan», i ''Studies in Ancient Oriental Civilizations'' 31, University of Chicago Press, 1960.</ref>
* '''[[Befolkningsteorien]]''' (1968). [[Lewis Binford]] mente at ulikt motiverte økninger og konsentrasjoner i befolkning i fjellsonene rundt slettelandet førte til en generell matvarekrise og behov for utvikling av en mer intensiv matproduksjon. Andre forskere har særlig betont dette i studiet av Zagros-fjellene i øst.<ref>Kent V. Flannery, «Origins and ecological effects of early domestication in Iran and the Near East», i P. J. Ucko og G. W. Dimbleby (red): ''The Domestication and Exploitation of Plants and Animals'', Duckworth, London 1969, side 73-100.</ref>
*'''[[Yngre dryas-teorien]]'''. Arkeologene A. M. T. Moore og G. C. Hillman (1992), med bidrag fra [[Ofer Bar-Yosef]] og R. H. Meadow (1995) peker på at det varme klimaet ved starten av holocen førte til en spredning av vitale dyre- og plantearter nordover i Den fruktbare halvmåne. Ved det påfølgende tørre og kalde klima i [[yngre dryas]] inntraff en matvarekrise som tvang de økte befolkningene til å intensivere husdyrhold og dyrking.<ref>A. M. T. Moore og G. C. Hillman, «The Pleistocene to Holocene transition and human economy in Southwest Asia: The impact of the Younger Dryas», i ''American Antiquity'' 57, 1992, side 482-494.</ref>
* '''[[Årstidsteorien]]'''. Arkeologene J. McCorriston og F. Hole (1991) mener at det i yngre dryas oppsto større årstidsvariasjoner enn tidligere, og at varmere, tørrere somre fremmet spredningen av kornarter inn i områder med gryende landsbybosetting og betydelig befolkningspress.<ref>J. McCorriston og F. Hole, «The ecology og seasonal stress and the origins of agriculture in the Near East», i ''American Anthropologist'' 93, 1991, side 46-69.</ref>
* '''[[Avlingforsvarsteorien]]'''. Frederik Zeuner (1963) mener at straks mennesket begynte å samle inn eller dyrke kornplanter og gjorde seg avhengig av dette, oppsto det et behov for å forsvare denne grøden mot beitende, ville drøvtyggere, sauer og geiter.<ref>Frederik E. Zeuner, ''A History of Domesticated Animals'', Hutchinson, London 1963.</ref> Et naturlig svar ble å kontrollere disse dyrene gjennom domestisering.
* '''[[Konkurranseteorien]]'''. Melinda Zeder (1999) mener at de nye planteartene som spredte seg tidlig i holocen, ble beitet av både mennesker og dyr, og at denne økte kontakten med planteetende dyrearter førte til en gradvis prosess med domestisering.<ref>Melinda A. Zeder, «Animal domestication in the Zagros: A review of past and current research», i ''Paleorient'' 25(2), 1999, side 11-25.</ref>

Disse teoriene er «eksterne» ved at de peker på ytre forhold – hvor klimatiske endringer så å si tvang eller motiverte menneskene til å intensivere sin matproduksjon gjennom husdyrhold og dyrking.

Det er påvist at tendensen til sterkere årstidsvariasjon satte inn allerede omkring 22&nbsp;000 f.Kr.<ref>Roger Matthews, ''The Archaeology of Mesopotamia'', Routledge 2003, side 72. Matthews viser til: R. Byrne, «Climatic change and the origins of agruculture», i ''Studies in the Neolithic and Urban Revolutions. The V. Gordon Childe Colloquium, Mexico 1986'', British Archaeological Reports, International Series 349, Oxford:BAR, 1987, side 21-34.</ref> Det er også påvist at alle naturlig beboelige områder av jorden var bosatt allerede omkring 15&nbsp;000 f.Kr., og at det særlig i Midtøsten må ha funnet sted en befolkningsøkning innen allerede bosatte områder.<ref>Mark Cohen, ''The Food Crisis in Prehistory'', 1977.</ref>

Befolkningsteoriene er vanskelige å dokumentere eller teste.<ref>Roger Matthews, ''The Archaeology of Mesopotamia'', Routledge 2003, side 73.</ref> Det er påvist at ''antallet'' funnsteder økte i regionen, og mange tolker dette som et tegn på betydelig befolkningsvekst parallelt med overgangen til jordbruk.<ref>Trevor Watkins, ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 228.</ref> Først senere under den neolittiske revolusjonen er det ved en lokasjon, [[Ain Ghazal]] i [[Jordan]], påvist sterk befolkningsvekst. Befolkningen ble firedoblet på noen få hundreår omkring år 7&nbsp;000 f.Kr. Men dette er tolket dithen at intensivt jordbruk andre steder har ledet flyktninger til å trekke til Ain Ghazal, hvor det er påvist arkeologisk at presset på jorda økte ytterligere gjennom intensiv dyrking og nedbeiting fra geiter. Dette igjen synes å ha ført til at grupper forlot Ain Ghazal og ga opp jordbruk midlertidig, og ble halvnomadiske husdyrholdere.<ref>Trevor Watkins, ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 223. Watkins viser til: Gary O. Rollefson, «Ain Ghazal», i ''Paleorient'' 24/1, 1998, side 43–58.</ref>

=== Interne teorier ===
[[Trevor Watkins]] ved [[University of Edinburgh|Universitetet i Edinburgh]] framholder at virkelig utbredt korndyrking  i noe særlig omfang i større deler av Den fruktbare halvmåne, først framstår tidligst omkring 8&nbsp;800 f.Kr. I så fall startet den intensiverte dyrkingen først ''etter'' yngre dryas, kanskje på grunn av befolkningspress eller andre sosiale årsaker.<ref>Trevor Watkins, ''From foragers to complex societies in Southwest Asia'', i Chris Scarre (red), ''The Human Past – World Prehistory and the Development of Human Societies'', Thames & Hudson 2005, side 227.</ref>

Slike funn leder mot «interne teorier» for skiftet til jordbruk og husdyrhold, hvor man fokuserer mer på menneskets aktive og opportunistiske rolle, og mindre på eksterne faktorer utenfor menneskets kontroll. Det er nå vel dokumentert at bofast befolkning og landsbyer kom forut for jordbruket – [[Eynan]] i [[Israel]] og [[Hallan Çemi]] og [[Göbekli Tepe]] i [[Tyrkia]] er bare tre av mange før-agrikulturelle landsbyer. Flere landsbyer oppstod før yngre dryas, uten kultivasjonsjordbruk.<ref>Roger Matthews, ''The Archaeology of Mesopotamia'', Routeledge 2003, side 89.</ref>

* '''[[Sosial mobiliseringsteori]]'''. Sjefsarkeologen ved Göbekli Tepe, [[Klaus Schmidt]], antyder at de store kommunale arbeidene som ligger bak monumentbygging i denne før-jordbruksbyen, kan ha stimulert overskuddsproduksjon i omkringliggende landsbyer gjennom intensivert jordbruk for å muliggjøre den store sosiale mobiliseringen som ligger bak.<ref>Klaus Schmidt, «Göbekli Tepe, southeastern Turkey. A preliminary report on the 1995-1999 excavations», i ''Paleorient'' 26(1), 2000, side 45–54.</ref>
* '''[[Gildeteorien]]''' (1995). Arkeologen [[Brian Hayden]] mener at økende sosial konkurranse mellom tettere befolkede jegergrupper skapte en større hierarkisk lagdeling og økt fokus på å framvise makt og ressurser. Hayden mener økende fokus på gaver og etegilder (slik man senere har sett blant annet blant indianere i Amerika) kan ha utviklet hierarkiske samfunn som stimulerte utviklingen av overskuddsproduksjon gjennom jordbruk. Også Hayden peker på funnene fra Göbekli Tepe.<ref>Hayden, Brian (1995): «A new overview of domestication», i ''T.D. price og A. B. Gebauer (red), ''Last Hunters – First Farmers'', School of American Research Press, Santa Fe 1995, side 273–299.</ref>

Andre historikere har pekt på rene mentale utviklingstrekk og -forutsetninger bak jordbruksrevolusjonen.

Av spesiell interesse for gildeteorien er funnstedet ved [[Göbekli Tepe]] i sørøstlige [[Tyrkia]], hvor det fra omkring 9&nbsp;000 f.Kr. er funnet rester av imponerende kommunale kultanlegg og seremonibygninger for offentlige ritualer, men ingen spor etter domestisering av hverken planter eller dyr. Derimot er det like ved, i [[Karacadag]], funnet svært tidlige korn av domestisert hvete, og disse knyttes til lokale forsyninger til anleggene i Göbekli Tepe.<ref>Steven Mithen, ''After the Ice: A Global Human History 20,000-5,000 BC''. Phoenix, London 2003, side 67.</ref>