Redigerer Den filippinske revolusjon (avsnitt)

==Spania gir etter==
Spania kjempet mot opprørerne både med militærmakt og ved å bestikke opprørsledere.

Den [[2. november]] [[1897]] hadde riktignok de revolusjonære erklært at Filippinene nå var en selvstendig republikk ''(Biak-da-Bato-republikken)'', men opprøret hadde tapt fremdrift. Ingen av partene syntes å ha krefter til å virkelig fremtvinge en avgjørelse. Men Spania hadde i alle fall ingen mulighet til å seire. Stilt overfor dette faktum bad Spania om fred. I desember kom det til en forhandlingsløsning. Den [[14. desember]] [[1897]] undertegnet Aguinaldo og andre opprørsledere en pakt med spanjolene i Biak-na-Bato om å avslutte opprøret og gikk med på å dra i eksil. På sin side forpliktet spanjolene seg å endre lovene og bedre filippinenes kår og medbestemmelsesrett: Blant annet skulle filippinerne få plass i det spanske parlament og innrømmes fulle medborgerlig status. De revolusjonære skulle motta en «skadeserstatning» på 800&nbsp;000 peso. (Bare halvparten ble utbetalt.) Aguinaldo dro til [[Hongkong]] før måneden var ute.

Men ikke alle revolusjonære hadde vært med på Biak-na-Bato. I februar [[1898]] raste den ikke bare videre på nytt, men spredte seg til stadig nye deler av landet. Den [[2. april]] [[1898]] ble det opprør i [[Cebu]].