Redigerer Den eritreisk-etiopiske krig (avsnitt)

===Operasjon Solnedgang===
Om morgenen den 23. februar 1999 fra kl. 04.30 startet det største slaget hittil i krigen etter store etiopiske tropper i en størrelsesorden på omtrent fire korps på minst 50&nbsp;000 mann støttet av tungt artilleri, pansrede enheter med stridsvogner og kamphelikoptre samt angrepsfly startet et bredt angrep langs en seksti kilometer lang front. Objektet for de etiopiske styrker som startet tre separate fremstøter, var gjenerobringen av høydene øst for byen Badme som kontrollerte Badme-regionen. Det eritreiske forsvaret var ikke mindre formidabelt med en meget sterk forsvarslinje bemannet med opptil 40&nbsp;000 mann og kvinner fra tre korps langs en enkelt skyttergrav som forbandt bunkere, befestede posisjoner og forposter samt kommunikasjoner. Kodenavnet ''«Operasjon Solnedgang»'' for det etiopiske angrepet på Badme-fronten kom av president Afwerki` utsagn om en eventuell tilbaketrekning: «Å forvente at Eritrea skulle retirere er like sannsynlig som solen ikke skulle stige opp.» Derav etiopiernes noe ironiske valg av kodenavn.

I tre dager raste de meget blodige kampene om herredømmet i regionen Badme. Ved hjelp av rå kraft konsentrerte etiopierne seg om tre utvalgte sektorer, og etter flere timer i den samme dagen som angrepet startet, hadde ett fremstøt brutt gjennom. En inntrengningsåpning hadde blitt skapt på Gernhalo/Gamhalo-sektoren, og kort etterpå hadde bresjen blitt utvidet til et brohode mot det viktige området Deda som kom under angrep fra flankene. De eritreiske troppene som tidligere hadde stoppet etiopiske angrep med hell, ble overrumplet og tvunget på defensiven under angrep fra flere kanter mens man var underlagt sterkt angrep med artilleri, raketter og bomber. Et eritreisk motangrep 24. februar ble slått tilbake, deretter startet de eritreiske offiserene som hadde innsett at forsvarslinjen ikke kunne holdes, en retrett i god orden nordvestover og vestover ut av Badme-regionen. Etter å ha tatt Deda og byen Badme under deres kontroll, rykket de etiopiske troppene fram til like utenfor den eritreiske byen Senafe.

Slaget om Badme fra den 23. februar hadde sluttet med en militær seier for det etiopiske militæret som hadde slått og drevet vekk tre korps oppgitt til 40&nbsp;000 soldater samt sytti stridsvogner i løpet av tre dager. Den nye forsvarslinjen mot elven Mereb i vest og nordvest ble ikke angrepet av de fremrykkende etiopiske styrker som skal ha lidd meget stor tap under et slag som var beskrevet som «et slag fra den første verdenskrigen utkjempet med moderne våpen». Som ventet, etiopierne meldte fra i en pressemelding at de hadde påført eritreerne et tap på «10&nbsp;000 falne» mens Eritrea erklærte at det etiopiske tapet skulle være «9&nbsp;000 døde og 12&nbsp;000 sårede», tilsammen hevdet begge sider at over tretti tusen var drept, skadet og tatt til fange. Det er lite med selvstendige kilder om de militære tapene under slaget om Badme. Men det er sikkert at tusener hadde omkommet i løpet av dagene fra 23. til 26. februar 1999.

Den eritreiske presidenten Afwerki aksepterte 27. februar formelt fredsplanen betegnet som ''OAU peace Framework'' som OAU hadde tatt fram under fredsmøtet i november 1998. FNs sikkerhetsråd bad som respons på dette partene om å stoppe krigshandlingene. Etiopierne hadde blitt noe skeptisk ovenfor oppriktigheten hos Afwerki og minte om at andre omstridte områder utenom Badme fremdeles var under eritreisk kontroll. Med dette i bakhodet nektet etiopierne å akseptere at eritreerne hadde fullført de første betingelser i fredsplanen, og bare forsøkt å vinne seg tid for å reorganisere sine styrker. Etiopia erklærte den 6. mars at krigen vil fortsetter.