Redigerer Den demokratiske republikken Afghanistan (avsnitt)

== Pakistans forsøk på en politisk løsning, [[1987]]&ndash;[[1988]] ==
[[Pakistan]] var den eneste hovedaktøren som kunne overbevise [[mujahedin]] om noe annet. Dets nære forhold med partiene det var verter for hadde formet deres krig og politikk. Deres avhengighet av Pakistans våpen, trening, finansiering og godkjennelse hadde vært nesten total. Men innen [[1987]] hadde Pakistans utenrikspolitikk blitt fragmentert. Utenriksministeren arbeidet med [[Diego Cordovez]] for å skape et formular for en «nøytral» regjering. President Zia-ul-Haq var fast bestemt på at en politisk løsning som gav mujahedin fordelen var essensiell og arbeidet hardt for å overbevise [[USA]] og [[Sovjetunionen]]. Riaz Muhammed Khan argumenterer at uenighet innen militæret og med Zias økende uavhengige statsminister, [[Muhammed Khan Junejo]], bøyde av Zias forsøk. Da [[Mikhail Gorbatsjov]] annonserte en sovjetisk tilbaketrekning uten en fredsavtale på sitt [[Washington, D.C.]] møte med [[Ronald Reagan|president Reagan]] [[10. desember]] [[1987]], var muligheten for en politisk løsning tapt. Alle hovedaktørene var etter dette opptatt av å fullføre Genève-prosessen.

Til slutt var sovjeterne fornøyd med å overlate mulighetene for gjenforening til Najibullah og å støtte ham med mengder av materiell støtte. Han gjorde et utvidet gjenforeningsforsøk mot motstandsbevegelsen i juli 1987 som inkluderte 20 seter i statsrådet (tidligere revolusjonsrådet), tolv ministerium og en mulig statsministerpost samt Afghanistans status som en [[islam]]sk nøytral stat. Militæret, politiet og sikkerhetsmakten ble ikke nevnt. Forslaget var likevel for lett for hva selv de moderate mujahedin-partier kunne godta.

Najibullah reorganiserte så sin regjering for å møte mujahedin alene. En ny grunnlov ble innført i november 1987. Landets navn ble forandret tilbake til Republikken Afghanistan, statsrådet ble skiftet ut med en nasjonalforsamling der «progressive partier» kunne konkurrere om plassene. [[Mir Hussein Sharq]], en uavhengig politiker, ble innsatt som statsminister. Najibullahs presidentskap ble gitt makt og lengde som [[Charles de Gaulle]] i [[Frankrike]]. Han ble valgt umiddelbart for en syvårsperiode. På papiret virket det afghanske styret mye mer demokratisk enn [[Mohammed Daoud Khan]] hadde etterlatt det, men dets folkelige støtte forble det store spørsmålet.