Redigerer Den allierte okkupasjonen av Tyskland (avsnitt)

==Administrasjon==
[[File:Fotothek df pk 0000178 036.jpg|thumb|Franske soldater ved [[Brandenburger Tor]] i Berlin, 8. mai 1946.]]
Den opprinnelige planen var å styre det okkuperte Tyskland som en enhet under [[Det allierte kontrollrådet]] med sete i Berlin. Samarbeidet i mellom de allierte og i kontrollrådet ble vanskelig i 1947 og brøt etter hvert sammen.<ref name=":2" />  De tre vestmaktene besluttet på møte i London i februar/mars 1948 en økonomisk sammenslutning av de tre vestlige sonene og å legge til rette for en demokratisk stat. Sovjetunionen deltok ikke på møtet.<ref name=":2" /> Rådet hadde sitt siste møte 20. mars 1948. Den britiske og amerikanske sonen ble fra 1. januar 1947 administrert som ett område (den såkalte [[Bi-sonen]] med hovedkvarter i [[Frankfurt am Main]]<ref name=":3">{{Kilde bok | forfatter = Brandt, Willy (1913-1992) | utgivelsesår = 1954 | tittel = Tyskland under Adenauer: (Den tyske forbundsrepublikken) | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112308002 | side = }} </ref>), og 1. juni 1948 sluttet den franske sonen seg til.{{Trenger referanse}} 

I de tre vestlige sonene ble den gamle riksmarken erstattet av en ny pengeenhet 20. juni 1948, 23. juni ble den nye marken innført også i Vest-Berlin og 24. juni iverksatte sovjetiske militære [[Berlinblokaden]].<ref>{{Kilde bok | forfatter = Kristensen, Fredrik | utgivelsesår = 1963 | tittel = Muren, Tyskland og vi | utgivelsessted = Oslo | forlag = Ny Dag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111606005 | side = }} </ref> Den britiske-amerikanske dobbelsonen hadde i Frankfurt (fra mai 1947) en representativ forsamling med utsendinger fra delstatene, det såkalte [[Wirtschaftsrat des Vereinigten Wirtschaftsgebietes]].<ref name=":3" /> Formelt og i utgangspunktet var Frankfurt-forsamlingen bare et næringsråd som skulle ta stilling til økonomiske spørsmål.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Bjøl, Erling | utgivelsesår = 1984 | tittel = Duellen uten ende: verdenshistorien etter 1945 | isbn = 8252511759 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Den norske bokklubben | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042506101 | side = }} </ref> Den vestlige sonen ble delt inn i elleve delstater ([[tysk]]: ''Länder'') hvorav noen hadde forhistorie som stat. For eksempel ble [[Nordrhein-Westfalen]] etablert omkring industriområdet [[Ruhr]]. Baden og Württemberg ble i 1951 slått sammen med Hohenzollern til [[Baden-Württemberg]], mens byene [[Hamburg]] og [[Bremen]] fikk status som delstater. I 1946-1947 ble det gjennomført valg til [[landdag]] og regjering i disse delstatene. Delstatenes organer fikk vide fullmakter særlig innenfor skole, samt innenfor sosialvesen, strafferett og økonomi. De to store partiblokkene [[SPD]] og [[CDU]]/[[CSU]] ble etablert i denne fasen.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Bjøl, Erling  | utgivelsesår = 1974 | tittel = Menneskenes liv og historie: verdenshistorien etter 1945 | isbn = 8202027322 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052804031 | side = }} </ref>

Den sivile administrasjonen lokalt ble kort etter krigen overtatt av lokale myndigheter med tyske representanter under militær kontroll. Politiske partier begynte også sin virksomhet. Under krisen i forbindelse med [[Berlinblokaden]] sendte de vesttyske delstatene (Länder) representanter til [[Bonn]] for å utarbeide grunnlaget for en vesttysk stat. Representantene ble samlet i et parlamentarisk råd med [[Konrad Adenauer]] som formann.<ref name=":1" /> I Berlin ble det opprettet en byforsamling og en byadministrasjon med «regjerende borgermester», og det ble gjennomført lokalvalg til byforsamlingen i oktober 1946.<ref name=":2" /> Vest-Berlin ble styrt av en overborgermester, en borgermester og elleve senatorer. Vest-Berlin fikk sin egen forfatning i 1950 med en folkevalgt forsamling (senat eller ''Abgeordnetenhaus'') med 137 representanter. Senatet utpekte utsendinger til Forbundsdagen i Bonn med talerett men uten stemmerett.<ref name=":1" /> Etter det første valget til Forbundsdagen i august 1949 ble forbundsrepublikkens sentrale organer konstituert. De allierte representert ved høykommisjonen i Bonn trappet etter hvert ned sine inngrep i tysk politikk.<ref name=":3" />