Redigerer Dante Alighieri (avsnitt)

== Ettermæle ==
Petrarca var ikke begeistret for Dantes verk, og [[humanist]]ene syntes ''Komedien'' var uklar og smakløs, «passende lesning for skomakere og bakere». For den katolske kirken var ''Komedien'' [[kjetter]]sk og ble omgående plassert i ''[[Index librorum prohibitorum]]''. [[Horace Walpole]] skrev at Dante var «absurd» og «motbydelig», og fremstod som en «''[[metodist]]prest i [[sinnssykehus|dårekiste]]''». Først med romantikerne endret synet seg. [[William Blake]] og [[Chateaubriand]], [[Rilke]] og [[T.S. Eliot]] fant noe hos Dante, og [[Liszt]] og [[Tsjaikovskij]] skapte orkesterverk med stemninger hentet fra florentineren. [[Peter Wessel Tordenskiold|Tordenskjold]] som ellers var lite lesende, hadde ''Komedien'' i bokhyllen sin.<ref>[https://www.f-b.no/300-ar-siden-tordenskiold-dode-i-mystisk-duell/o/5-59-2072277 Geir Lobben Fosvold, Trond Svandal og Eivind A. Leister: «Tordenskiold døde i mystisk duell»], ''[[Fredrikstad Blad]]'' 12. november 2020</ref> [[Andreas Munch]] skrev et hyllingsdikt til Dante ved 600-årsjubileet, og [[Hans E. Kinck]] anså Dante for selve kraften bak det folkelige gjennombruddet, tvers gjennom den døde klassiske arven. [[Bjørnstjerne Bjørnson]] bruker et sted «''Dantes helved'''» som bilde på [[Romsdal]]sfjellene, og [[Arne Garborg]] lar ''Komedien'' smelte sammen med ''[[Draumkvedet]]'' i ''I Helheim'',<ref>[https://aschehoug.no/i-helheim Garborg: ''I Helheim]</ref> mens [[A.O. Vinje]] opplevde Dante som «''tilskapad og unaturleg''». [[Helge Krog]] lar i [[skuespill]]et ''Opbrudd'' en revolverkule smadre en [[byste]] av Dante, mannen som er selve symbolet på hvordan «kristendommen skjendet [[erotikk]]en»: «''Ingen har elsket en kvinne mindre enn Dante elsket Beatrice!''»<ref>Sigmund Skard: ''Dante'' (s. 75-77)</ref>
[[Olaf Bull]] skriver likevel  om Dante at han hvisket «Bice» i Firenzes vårvind,
:''inntil hans skjelvende sinn, vendt vekk,''
:''angst for å blindes i [[smerte|ve]] og vekhet,''
:''fant under hvelvene Herrens trekk''
:''bakom en kvinne strålende blekhet!''<ref>Sigmund Skard: ''Dante'' (s. 77)</ref>