Redigerer Dansk Vestindia (avsnitt)

=== Salg av Dansk Vestindia til USA ===
[[Fil:USVI St. Thomas Charlotte Amalie Senatspalasset.JPG|thumb|Overtagelsesseremonien ble holdt på plassen foran Senatspalasset i Charlotte Amalie. {{Byline|Martin Lie}}]]
Etter utbruddet av [[første verdenskrig]] fryktet USA at øyene ville bli okkupert av Tyskland, og etter åpningen av [[Panamakanalen]] i 1914 økte øyenes strategiske betydning. I Danmark fryktet man at landets nøytralitet kunne bli satt under press som en følge av at de hadde en av Vestindias beste havner.

[[4. august]] [[1916]] ble man enige om et salg av øyene til USA, denne gang for 25 millioner dollar.<ref>{{cite web|url=http://nyheder.tv2.dk/samfund/2016-08-04-100-aar-siden-i-dag-derfor-solgte-danmark-de-vestindiske-oeer-til-usa|title=100 år siden i dag: Derfor solgte Danmark De Vestindiske Øer til USA|last=Færch|first=Emil|date=2016-8-4|accessdate=2020-12-12|publisher=Dansk TV 2}}</ref> Men nå hadde Danmark oppgitt sine tidligere krav om folkeavstemning, borgerrettigheter og tollfrihet for innbyggerne.<ref name="Otto" Schepelern" /> Til gjengjeld anerkjente USA Danmarks krav på [[Grønland]] og dermed ikke Norges krav på de ubebodde delene av [[Øst-Grønland]].<ref name="Thomas Meloni Rønn2" /> USA hadde bruk for øyene av strategiske grunner for å hindre [[Tyskland]] i å få fotfeste på den vestlige halvkule. Økonomiske interesser var underordnet.<ref name="Transfer Day" /> 

Hele salgsprosessen ble holdt hemmelig av den [[Det Radikale Venstre|radikale]] danske regjeringen og utenriksminister [[Erik Scavenius]]. Et mulig salg av Dansk Vestindia ble dementert til det siste, og kunngjøringen av salgsavtalen førte til protester fra opposisjonen, spesielt fra [[Det Konservative Folkeparti]], med det resultat at en folkeavstemning ble avholdt i Danmark. [[Folkeavstemningen om salg av Dansk Vestindia]] var det første valget kvinner kunne delta i, etter at [[Danmarks grunnlov]] var blitt endret i 1915. Valgresultatet viste at 283&nbsp;000 stemte for salget og 158&nbsp;000 imot. Øyenes befolkning fikk ikke delta i folkeavstemningen, men den svarte fagforeningslederen [[David Hamilton Jackson]] arrangerte en privat folkeavstemning på St. Croix, hvor 4&nbsp;027 stemte for og sju stemte mot et salg.<ref name="Otto" Schepelern" />

Traktaten som omhandler salget ble underskrevet av USAs president [[Woodrow Wilson]] og utenriksminister [[Robert Lansing]] 16. januar 1917.<ref name="perler" />

Den [[31. mars]] [[1917]] klokken 16.00 ble [[Dannebrog]] firet for siste gang, og [[Amerikas forente staters flagg|Stars and Stripes]] gikk til topps. Befolkningen ble amerikanske statsborgere, med mindre de ønsket å beholde sitt danske statsborgerskap.<ref name="perler" />

[[31. mars]] feires hvert år på øyene som «Transfer Day», og da hylles både Danmark og USA for måten overdragelsen foregikk på.<ref name="Transfer Day" /> Alle har selvfølgelig fri, og mange samles til fest.

Som et kuriosum kan nevnes at befolkningen aldri har gitt avkall på de mange danske helligdager. Dem fastholder man, på samme måte som man i tillegg feirer alle amerikanske fri- og helligdager.