Redigerer Danmarks historie (1814–1848) (avsnitt)

=== Dansk språk i Nordslesvig ===
I den slesvigske stenderforsamlingen anmodet den nordslesvigske bonden [[Nis Lorentzen]] den [[8. juni]] 1836 om innføring av dansk rettsspråk i [[Nordslesvig]]. Det ønsket var neppe av nasjonalistisk karakter, men mer en mulighet for de [[dansk]]talende bøndene til å få sine saker behandlet på sitt eget språk og av embetsmenn som kunne snakke med dem på deres språk. Episoden innebar at de små kretsene som i [[Kiel]] og Nordslesvig kjempet for det danske språkets rett i Slesvig og de liberale danske kretser fant sammen for første gang. Professor [[Christian Paulsen]] slo i brev til ''Fædrelandet'' til lyd for Nis Lorentzens synspunkter.

De yngste liberale, med juristen og journalisten [[Orla Lehmann]] i spissen, tok saken opp i Trykkefrihetsselskapet og fikk vedtatt at selskapet skulle bre sin virksomhet ut til de dansktalende områdene av Slesvig. Det var et uhyre populært trekk som fikk medlemstallet til å stige til rundt 5&nbsp;000. Episoden viste imidlertid også at de dansk-og tysktalende slesvig-holsteinske liberale kunne få vanskeligheter med å arbeide sammen i stenderforsamlingen. Den danske opposisjonen i Slesvig fikk enda fastere form da kjøpmannen P.C. Koch i Haderslev begynte å sende ut bladet ''[[Dannevirke (dagblad)|Dannevirke]]''. De liberale i København støttet aktivt denne virksomheten selv om bladets kongetro linje ga visse betenkeligheter.<ref name="S219+221">{{Harvnb|Scocozza|Jensen|1999|pp=219+221.}}</ref>