Redigerer Danmarks historie (avsnitt)

=== Fra borgerkrig til vekst ===
[[Fil:Administrative division of denmark in medieval times.jpg|thumb|300 px|Danmark i middelalderen.]]I [[1103]] opprettet Romerkirken et erkebispesete for hele [[Skandinavia]] i [[Lund (by)|Lund]] i [[Skåne]]. Kort tid etter løsrev kirkene i [[Norge]] og [[Sverige]] seg fra den danske kirke og opprettet egne erkebispedømmer, i henholdsvis [[1152]] og [[1163]]. Men erkebiskopen i Lund ble tilkjent overhøyhet over sin svenske kollega i [[Uppsala]]. Årene fra midten av [[1100-tallet]] var harde for Danmark. Etter en 30 år lang fredsperiode under [[Niels av Danmark|Kong Niels]] (1104-1134) kom det som følge av drapet på Erik Ejegods sønn, [[Knud Lavard]] en 25 års borgerkrigslignende tilstand forårsaket av stridigheter mellom stridende slekter, som alle strevet etter kongemakten.<ref>{{Harvnb|Deurs|1996|s=93.}}</ref> Disse tilstandene ble først avsluttett med  [[Valdemar I av Danmark|Valdemar den stores]] tronbestigelse i 1157, da han maktet å bringe ro og skape en ny ordning i statsadministrasjonen. Begge deler skjedde i samarbeid med den mektige biskop [[Absalon]].

I den tidlige [[Middelalderen|middelalder]] var Danmarks hovedstad ikke plassert på noe bestemt sted. Hovedstaden var på det sted hvor [[danehoff]]et ble holdt, og i lang tid var det i [[Nyborg]]. I løpet av Valdemars regjeringstid førte Skånes økonomiske betydning og behovet for kontroll med sjøvegen gjennom [[Øresund]] til at Absalon lot oppføre en borg ved strandstedet [[Hafn]] i årene [[1167]]–[[1171]]. Det skulle vise seg å bli kjernen i byen [[København]], som etterhvert ble landets hovedstad.

I en tid da Norge fortsatt var herjet av ødeleggende borgerkriger, bygde Valdemar og Absalon opp Danmark til en stormakt i området rundt [[Østersjøen]]. Det førte til konflikt med de tyske byene under ledelse av den mektige byen [[Lübeck]]. Grevene av [[Holstein]] og [[Den tyske orden]]s riddere var også bekymret over denne utviklingen, hvor Danmark satte sitt preg på handelen og landområdene langs Østersjøen. I henhold til myten skal det ha vært under et [[korstog]] i [[Estland]] at Danmark fikk sitt flagg. «[[Dannebrog]]» skal ha dalt ned fra himmelen under et slag ved [[Slaget ved Lyndanisse|Lyndanisse]] den [[15. juni]] [[1219]]. Miraklet med Dannebrog fant egentlig sted i [[1208]], og det skal være skjedd ved den estiske byen Tallinn, den gang Lyndanisse.

På denne tiden var det et godt samarbeid mellom konge og kirke. Det ble bygget tusener av landsbykirker i første halvdel av [[1100-tallet]]. Framgangen i rikets økonomi kom av økte inntekter fra bøter, toll for sjøtrafikken gjennom Øresund, og avgifter fra sildemarkedet, eksempelvis [[Skanørmarkedet]], men også på grunn av en omlegging av jordbruket. Landsbyene dannet dyrkningsfellesskaper slik av man kunne utnytte fordelene ved [[vekselbruk]], den nye [[hjulplog]]en og de lange, høyryggede åkrene. Totalt sett skapte det et overskudd, som bare delvis kom bøndene til gode. Det meste gikk videre til adel, kirke og konge. Takket være den stigende velstanden kunne kirken manifestere sin makt langt tydeligere ved hjelp av de opp imot 2000 stenkirkene som avløste trekirkene i løpet av det 12. århundre. I 1103 lyktes det for [[Erik Ejegod]] å få pavens tillatelse til å opprette et erkebispesete i Lund, og dermed ble den danske kirken frigjort av erkebispesetet i Hamburg.<ref>{{Harvnb|Deurs|1996|s=73.}}</ref>