Redigerer Dødsstraff (avsnitt)

==== Frem til 1876 ====
Christian Vs Norske Lov fra 1687 hadde avsnitt om dødsstraff for blasfemi<ref>{{Kilde www|url=https://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/kilder/chr5web/chr5_06_01.html|tittel=Chr. Vs NORSKE LOV: Siette Bog. 1 Cap.|besøksdato=2020-09-05|utgiver=Christian V|dato=1687|}}</ref> og «Omgængelse, som er imod Naturen», altså mannlig homoseksualitet og seksuell omgang med dyr.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/kilder/chr5web/chr5_06_13.html|tittel=Chr. Vs NORSKE LOV: Siette Bog. 13 Cap.|besøksdato=2020-09-05|utgiver=Christian V|dato=1687|}}</ref> Norge avskaffet dødsstraff fullstendig i 1979,<ref>{{Kilde www|url=http://www.amnesty.no/aktuelt/flere-nyheter/arkiv-bakgrunn/d%C3%B8dsstraff-oversikt|tittel=«Dødsstraff-oversikt»|besøksdato=2010-05-07|utgiver=Amnesty International|dato=2008-04-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101029110829/http://amnesty.no/aktuelt/flere-nyheter/arkiv-bakgrunn/d%C3%B8dsstraff-oversikt#|arkivdato=2010-10-29|url-status=død}}</ref> men den siste henrettelsen ble utført i 1948. Sivil dødsstraff ble avskaffet ved [[straffeloven av 1902]]. I perioden 1842 frem til 1902 ble 188 personer dømt til døden, men bare 20 av dem ble henrettet. [[Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen]] var den siste som ble henrettet i Norge etter den vanlige straffeloven. Dette skjedde i 1876. Den eneste brukte henrettelsesmetoden på 1800-tallet var [[halshugging]] med øks. [[Arkebusering|Skyting]] var anvendelig ved krigsrett, men ble aldri brukt før 1945. [[Henging]] ble avskaffet ved kongelig forordning av 20. februar 1789, det samme ble [[Brennemerking (straff)|brennmerking]] og [[Kakstryking|pisking]] av tyver. I 1812 ble [[bot]] offentlig [[skriftemål]] i kirken dersom man hadde begått [[leiermål]] ([[utenomekteskapelig]] [[samleie]]), avskaffet. [[Brenning på bål]], [[drukning]] og [[radbrekking]], beskrevet i [[Christian Vs Norske Lov]] av 1687, var formelt gyldige straffer helt frem til straffeloven av 1842, men ble ikke brukt siden tidlig på 1700-tallet. Den norske straffeloven av 1842 beholdt dødsstraff, men de dømte fikk etterhvert ofte dødsdommen omgjort til straffearbeid.<ref name=NH_Sandvik>[[Norgeshistorie.no]], [[Hilde Sandvik (historiker)|Hilde Sandvik]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1327-fra-pisk-til-grunnlov.html «Fra pisk til grunnlov»]. Hentet 15. des. 2016.</ref>

Da [[Grunnloven]] ble skrevet i 1814, var det ikke tid til å reformere strafferetten, slik at strafferetten i Christian Vs Norske Lov altså var gjeldende helt til den nye straffeloven av 1842. Det ble imidlertid bestemt at de gjeldende lovene ikke kunne stride mot følgende prinsipper i Grunnloven:<ref name=NH_Sandvik/>
* [[Legalitetsprinsippet]] i [[Norges grunnlov § 96|§ 96]] innebar at ingen kunne dømmes uten lov eller straffes uten dom, og at ingen skulle utsettes for [[tortur]] under [[forhør]].
* [[Norges grunnlov § 99|§ 99]] slo fast forbud mot ulovlig arrest.
* [[Norges grunnlov § 100|§ 100]] slo fast [[trykkefrihet]], men med mange begrensninger.
* [[Norges grunnlov § 102|§ 102]] satte forbud mot husransakinger bortsett fra i kriminalsaker.
* [[Norges grunnlov § 20|§ 20]] gav kongen [[benådning]]srett.

Henrettelsene på 1800-tallet ble utført offentlig med et publikum på opptil fem tusen. En prest var til stede og «[[Fader vår]]» ble fremsagt av prest, med mulighet for den dømte til å stemme i, mens halshuggingen ble utført.{{tr}}