Redigerer Cuba-saken (avsnitt)

== «Kjedelig sak for Norge» ==
=== Cuba-saken kommer i pressen ===

Den 17. januar 1959, samme dag som skipet med ammunisjonslasten var ventet ankommet i Havanna ble disponent Daasnes i Raufoss Ammunisjonsfabrikker oppringt av journalist Leif Bøhn i ''Aftenposten'', som var godt inne i detaljene om salget. Daasnes kontaktet Jens Christian Hauge og de ble enig om at RA skulle sende ut en pressemelding om saken for å søke å redusere nyheten.<ref name=Wahl80/> Pressemeldingen ble kun meddelt Bøhn over telefon, ikke sendt til andre media og avisen ønsket ikke å reise saken, men avventet inntil den ble tatt opp av andre aviser.<ref name=Wahl81>Peder Wahl 2011, s. 81</ref>

Det ble ''[[Dagens Næringsliv|Norges Handels- og Sjøfartstidende]]'' (NHST) som offentliggjorde RAs ammunisjonsforsendelse til Cuba i en artikkel på forsiden 19. februar 1959, overskriften var «Millioneksport av norsk ammunisjon til borgerkrigslandet Cuba».<ref name=Wahl81/> Andre aviser fulgte opp og den regjeringstro avisen ''[[Dagsavisen|Arbeiderbladet]]'' skrev i en leder at det var «begått en feil, som vi nå bare kan konstatere og trekke lærdom av.».<ref name=Wahl81/>

=== Stortingsbehandling ===

Dagen etter presseoppslagene satte stortingsrepresentant [[Erling Engan]] fra [[Senterpartiet|Bondepartiet]] (partiets navn ble senere samme år endret til Senterpartiet) frem et grunngitt spørsmål<ref>«Behandlingen i Stortinget foregår på en annen måte ved et grunngitt spørsmål enn en interpellasjon. Ved et grunngitt spørsmål (en ordning som ble avskaffet i 1989) var det kun spørreren og den aktuelle statsråd som hadde anledning til å delta i debatten; en interpellasjon kan gi grunnlag for en debatt der andre har muligheten til å delta.», Peder Wahl 2011, s. 90</ref> i Stortinget til justisminister Jens Haugland om hvilke prinsipper regjeringen fulgte for salg av våpen og ammunisjon til land i krig eller borgerkrig.<ref name=Wahl90>Peder Wahl 2011, s. 90</ref> Saken ble tatt opp på regjeringskonferansen 24. februar og det ble enighet om at justisministeren skulle redegjøre for de prinsippene som i alminnelighet ble fulgt ved våpeneksport og at ved RAs leveranse til Cuba hadde regjeringen fraveket retningslinjene av hensyn til mulige oppsigelser.<ref name=Wahl90/>

Det grunngitte spørsmålet kom opp i Stortinget den 4. mars 1959. Representanten Engan fra Bondepartiet viste til at 400 cubanere hadde blitt henrettet etter Castro hadde mottatt ammunisjon fra RA.<ref name=Wahl90/> Engan viste deretter til Arbeiderpartiets kamp for nedrustning og [[Martin Tranmæl]]s kamp mot forsvar og militærvesen og spurte om det ikke var alvorligere ment enn at man gikk mot sine prinsipper for sysselsetting.<ref name=Wahl90/> Justisminister Hauglands svar var som bestemt i regjeringskonferansen hvorpå Engan fulgte opp med å vise til ''Dagbladet'' som hevdet at ammunisjonen var fra forsvarets lager, noe som var ukjent for Haugland.<ref name=Wahl91>Peder Wahl 2011, s. 91</ref> De borgerlige partilederne var ikke fornøyd med svaret og [[Per Borten]] fremla på vegne av de fire følgende forslag:

{{sitat|Stortinget beklager at regjeringen ved å tillate våpeneksport til Cuba mens borgerkrig pågikk i landet, har handlet i strid med den alminnelige oppfatning i det norske folk og med tidligere hevdede prinsipper.|St. forh. 4.3.1959, s. 718<ref name=Wahl91/>}}

Forslaget var et klart [[mistillitsvotum]] og om det fikk flertall måtte en eller flere av ministrene avgå, de borgerlige partilederne hadde før det grunngitte spørsmålet avtalt å fremme forslaget dersom justisministeren ikke beklaget RAs salg til Cuba.<ref name=Wahl91/> Internt erkjente medlemmer av regjeringen og stortingsrepresentanter for arbeiderpartiet at beslutningen om salg til Cuba var feil.<ref name=Wahl92>Peder Wahl 2011, s. 92</ref> Hvorfor regjeringen ved justisminister Haugland ikke beklaget salget ved stortingsrepresentant Engans grunngitte spørsmål er ikke kjent.

Før behandlingen av mistillitsforslaget ble saken drøftet internt i regjeringen og i forskjellige interne organer, særlig stortingsgruppen.<ref name=Wahl94>Peder Wahl 2011, s. 94</ref> Situasjonen for regjeringen og partiet var vanskelig og ble beskrevet slik i ''Aftenposten'' den 5. mars:

{{sitat|En regjering kan ikke overleve en beklagelse fra et samlet storting, og et arbeiderparti kan ikke la være å beklage at Regjeringen sendte våpenlasten. Det er et dilemma. Regjeringen skapte selv forutsetningen for det, da den i går ikke grep anledningen til selv å beklage at den har syndet.|note=<ref name=Wahl94/> }}

Styret i stortingsgruppen fikk oppgaven med å formulere et alternativ til mistillitsforslaget som gruppens leder [[Nils Hønsvald]] skulle legge frem.<ref name=Wahl94/> I deler av pressen ble det spekulert i om noen av Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter ville bryte ut og stemme for det borgerlige mistillitsforslaget.<ref name=Wahl94/>

=== Mistillitsdebatten 11. mars 1959 ===

Debatten over den borgerlige opposisjonens mistillitsforslag mot regjeringen Gerhardsen begynte med et innlegg av Per Borten fra Bondepartiet som forklarte grunnlaget for mistillitsforslaget.<ref name=Wahl96>Peder Wahl 2011, s. 96</ref> Borten mente regjeringen måtte være kjent med forholdene på Cuba siden de hadde vært omtalt i pressen, han viste også til debatten i det [[Underhuset (Storbritannia)|britiske Underhuset]] 17. november 1958 (foregående år) om mulig britisk våpensalg.<ref name=Wahl96/> Ut fra Stortingets plenarvedtak i 1935 kunne ikke argumentet om arbeidsplasser ved RA være avgjørende for å innvilge eksportlisens for ammunisjonslasten.<ref name=Wahl96/> Siden regjeringens avgjørelse hverken hadde støtte i Stortinget eller hos det norske folk og regjeringen ved justisminister Haugland ikke hadde beklaget avgjørelsen, mente den borgerlige opposisjonen at den var nødt til å be Stortinget gjøre det.<ref name=Wahl96/>

Etter Borten hadde statsminister Gerhardsen fra Arbeiderpartiet og Lyng fra Høyre innlegg, begge snakket mye om plenarvedtaket fra 1935.<ref name=Wahl97>Peder Wahl 2011, s. 97</ref> Gerhardsen beklaget i sitt første innlegg ikke ammunisjonssalget til Cuba, men erkjente at det var lagt for stor vekt på mulig arbeidsledighet ved RA om bedriften ble nektet eksportlisens.<ref name=Wahl97/> Lyng var kritisk til vektlegging av mulig arbeidsløshet, siden plenarvedtaket fra 1935 ikke åpnet for å ta hensyn til sysselsetting, Lyng ønsket også å vite om regjeringen hadde vært uvitende om plenarvedtaket fra 1935, eller vitende om det og bevisst ignorert det.<ref name=Wahl97/>

Debatten fikk en prinsipiell side etter at Arbeiderpartiets parlamentariske fører Nils Hønsvald tok ordet og blant annet sa følgende:

{{sitat|Opposisjonen kan ikke regne med å få flertall for et mistillitsforslag. Det vil neppe noen gang hende at noen representant for Arbeiderpartiet stemmer for et borgerlig mistillitsforslag rettet mot sitt eget partis regjering. Hvis Arbeiderpartiet av en eller annen grunn ønsker regjeringsskifte eller endring i regjeringens sammensetning, fremmes dette ønske på annen måte enn ved  åpent mistillitsvotum i Stortinget. Det skyldes ikke en urokkelig mur rundt statsrådene, men ganske enkelt at vi foretrekker andre fremgangsmåter.|note=<ref>Peder Wahl 2011, s. 98/St. forh. 11.3.1959 s. 757</ref>}}

Hønsvalds innlegg førte til en sterk reaksjon fra opposisjonen. [[Bent Røiseland]], leder for [[Venstre]], mente det var noe av det mest oppsiktsvekkende han hadde hørt i Stortinget,<ref name=Wahl98>Peder Wahl 2011, s. 98</ref><ref name=Lyng71-72>John Lyng 1973, s. 71-72</ref> [[Elisæus Vatnaland|Lars Elisæus Vatnaland]] fra Bondepartiet mente Hønsvald gikk «lenger enn vår konstitusjon gir høve til»,<ref name=Wahl101>Peder Wahl 2011, s. 101</ref> mens [[Erling Wikborg]],<ref>I Wahls masteroppgave oppgis navnet Knut Wikborg, men det var ingen ved det navn på Stortinget og iht Stortingets informasjonstjeneste er Erling Wikborg korrekt.</ref> parlamentarisk leder fra Kristelig Folkeparti, mente det betød at det var innført en ny parlamentarisme.<ref name=Wahl99>Peder Wahl 2011, s. 99</ref> I pressen ble uttalelsen fra Hønsvald raskt omtalt som «den Hønsvaldske parlamentarisme».<ref name=Wahl98/>

Mistillitsforslaget ble tolket ulikt av opposisjonen og regjeringen, mens opposisjonen siktet mot at de statsråder som var ansvarlig for ammunisjonssalget måtte gå av, valgte Arbeiderpartiet ved statsminister Gerhardsen å la hele regjeringen ta ansvaret.<ref name=Wahl98/> Totalt 29 stortingsrepresentanter hadde innlegg i den seks timer lange debatten.<ref name=Wahl96/><ref name=Wahl98/> I statsminister Gerhardsens andre og siste innlegg kom han med følgende selvkritiske innlegg:

{{sitat|Når jeg ikke vil gi meg inn i noen debatt, så er det fordi jeg ikke vil komme i forsvarsstilling i en sak der jeg i prinsippet er enig med dem som har reist kritikken.|note=<ref>Peder Wahl 2011, s. 105|St. forh. 11.3.1959 s. 795</ref>}}

Høyres parlamentariske leder [[John Lyng]] mente Gerhardsens uttalelse må ha vært et sjokk for de ansvarlige statsrådene, spesielt for Trygve Bratteli som hadde vært fungerende statsminister.<ref name=Wahl105>Peder Wahl 2011, s. 105</ref> Avisen ''[[VG]]'' satte spørsmålstegn ved hvordan regjeringen fant det mulig å bli sittende etter Gerhardsens innrømmelse.<ref name=Wahl105/>

Ved avstemningen falt mistillitsforslaget med 71 mot 79 stemmer.<ref name=Wahl106>Peder Wahl 2011, s. 106</ref> Mens det for regjeringen og Arbeiderpartiet var «en svart dag»<ref name=Wahl96/> oppfattet den borgerlige opposisjonen utfallet som en bekreftelse på regjeringens maktarroganse og manglende respekt for Stortinget.<ref name=Wahl96/>

=== Ammunisjon til utlån ===

Etter nedstemmingen av mistillitsforslaget fortsatte presseomtalen og det ble spekulert i at de ansvarlige statsråder måtte trekke seg fra regjeringen.<ref name=Wahl107>Peder Wahl 2011, s. 107</ref> En uke etter gikk industriminister [[Gustav Sjaastad]] av, men det var sannsynligvis planlagt før RAs forsendelse til Cuba ble kjent.<ref name=Wahl107/>

Avisen ''Norges Handels- og Sjøfartstidende'' (NHST) fortsatte å arbeide med spørsmålet om hvorvidt forsvaret hadde lånt ut ammunisjon til Raufoss Ammunisjonsfabrikker (RA) som så ble sendt til Cuba.<ref name=Wahl108>Peder Wahl 2011, s. 108</ref> Den 27. august 1959 trykket avisen en artikkel hvor det ble påstått at ammunisjon fra forsvarets lagre, produsert gjennom ''Off-shore'' programmet, hadde blitt utlånt til RA og sendt til Cuba.<ref name=Wahl108/> I henhold til [[Mutual Defense Assistance Program|våpenhjelpsavtalen]] mellom Norge og USA måtte det søkes tillatelse om slik ammunisjon skulle brukes til noe annet enn beredskapsformål.<ref name=Wahl108/> Dersom ''NHST''s påstand var korrekt så var utlånet et brudd på forpliktelser overfor Norges viktigste allierte og undergraving av USAs våpenembargo overfor Cuba.<ref name=Wahl108/>

Saken ble dementert av Forsvarsdepartementet dagen etter i en pressemelding hvor det blant annet sto følgende: «Det er ikke riktig at Forsvaret har lånt Raufoss Ammunisjonsfabrikker ammunisjon som Norge har mottatt fra USA under våpenhjelpprogrammet. All den utlånte ammunisjon det her dreier seg om, var bestilt og betalt av det norske forsvar.».<ref name=Wahl108/> I en ny artikkel den 25. september, tre dager  før  høstens kommunevalg, fastholdt og utdypet avisen påstandene.<ref name=Wahl109>Peder Wahl 2011, s. 109</ref> Forsvarsdepartementet sendte etter tre uker ut et dementi hvor det ble innrømmet at NHSTs informasjon var korrekt.<ref name=Wahl109/>

Avisartiklene førte til to [[interpellasjon]]er, en fra Venstres Bent Røiseland og en fra Senterpartiets Erling Engan.<ref name=Wahl109/> Røiseland ønsket å få vite hvorfor Forsvarsdepartementet hadde gitt uriktig informasjon og hva som ville gjøres for å hindre en gjentagelse av det, mens Engan ba om at Stortinget skulle få oversendt alle dokumenter vedrørende RAs ordre til Cuba.<ref name=Wahl109/> De to interpellasjonene ble diskutert i regjeringskonferansen 20. oktober og det ble bestemt at forsvarsminister Nils Handal skulle besvare den om uriktig informasjon, mens statsminister Gerhardsen besvarte den om utlevering av sakens dokumenter.<ref name=Wahl109/><ref name=Wahl110>Peder Wahl 2011, s. 110</ref>

De to interpellasjonene kom opp i Stortinget den 26. oktober 1959 og Handal beklaget i svaret til Røiseland Forsvarsdepartementets feilaktige dementi.<ref name=Wahl111>Peder Wahl 2011, s. 111</ref> Handal erklærte også at han om Stortinget ønsket, var villig til å legge frem alle dokumenter og opplysninger «om de spørsmål som jeg har gjort rede for».<ref name=Wahl111/> Rett etter Handals svar fremsatte arbeiderpartirepresentanten Nils Hønsvald et alternativ til Engans forslag, i tråd med forsvarsministerens svar.<ref name=Wahl112>Peder Wahl 2011, s. 112</ref> Handals svar og Hønsvalds forslag var sannsynligvis et ledd i regjeringens taktikk om å dels unngå å fremstå arrogant og være imøtekommende overfor nye momenter, samtidig som den avviste en fornyet behandling av RAs forsendelse til Cuba.<ref name=Wahl111/><ref name=Wahl112/> Etter at Engans forslag med 67 mot 71 stemmer falt ble Hønsvalds forslag enstemmig vedtatt.<ref name=Wahl114>Peder Wahl 2011, s. 114</ref> Opposisjonens syn ble oppsummert av John Lyng som erklærte at han subsidiært ville stemme for Hønsvalds forslag, da «jeg heller vil ha noen opplysninger og dokumenter enn ingen.»<ref name=Wahl114/>

=== Siste runde i Stortinget ===

Vedtaket medførte en ny behandling av Cuba-saken i Stortinget, etter at militærkomiteen hadde gått gjennom dokumentene fra Forsvarsdepartementet.<ref name=Wahl115>Peder Wahl 2011, s. 115</ref> Militærkomiteen søkte å finne svar på hvem som hadde ansvar for utlånet av ''Off-shore'' ammunisjonen og hvem som hadde klarert det uriktige pressedementiet 28. august.<ref name=Wahl115/>

Til debatten om saken den 31. mai og 2. juni 1960 leverte komiteen to uttalelser, mindretallet besto av Arbeiderpartiets representanter mens flertallsuttalelsen ble levert av den borgerlige opposisjonen.<ref name=Wahl115/> Det var en uvanlig lang og detaljert stortingsdebatt, hvor blant annet forsvarsråd [[Jakob Modalsli]] ble kritisert av Arbeiderpartiets fraksjon i Militærkomiteen, de mente han hadde ansvaret for dementiet.<ref name=Wahl115/> De borgerlige partiene oppfattet kritikken mot Modalsli som et forsøk på å gjøre han til syndebukk og påpekte at ifølge konstitusjonelle regler så forholdt Stortinget seg kun til statsråden for det enkelte departement.<ref name=Wahl115/> Flere av de borgerlige representantene var opptatt av at det fremdeles ikke var offentlig kjent hvilke statsråder som hadde stått ansvarlig for vedtaket om å gi lisens til RAs salg til Cuba.<ref name=Wahl116>Peder Wahl 2011, s. 116</ref>