Redigerer Carsten Borchgrevink (avsnitt)

== Senere liv ==
Etter hjemkomsten fra Washington levde Borchgrevink et relativt tilbaketrukket liv. I september 1896 hadde han giftet seg med engelske Constance Prior Standen. De bosatte seg på Slemdal i Oslo der de fikk to sønner og to døtre, hvorav eldstesønnen [[Ridley Borchgrevink|Ridley]] ble en kjent billedkunstner. Borchgrevink henga seg hovedsakelig til sportslige og litterære aktiviteter, og skrev en bok med tittelen ''The Game of Norway''.<ref name="Southpole" /><ref name="anta-canterbury-what" /> Ved to anledninger vurderte han tilsynelatende å vende tilbake til Antarktis. I august 1902 uttrykte han at han hadde til hensikt å lede en antarktisekspedisjon for National Geographic Society, noe som ikke ble noe av. Et senere foretak som ble annonsert i Berlin i 1909 ble det heller ikke noe av.<ref name="anta-canterbury-what" />
[[Fil:Scott of the Antarctic crop.jpg|thumb|left|upright|Robert Falcon Scott. Borchgrevink ga sin anerkjennelse til Scott etter [[Terra Nova-ekspedisjonen|Terra Nova-katastrofen]].]]
Selv om han forble ute av rampelyset, opprettholdt Borchgrevink sin interesse for antarktiske anliggender og besøkte Scott kort før «Terra Nova» la ut på Scotts siste antarktisekspedisjon i juni 1910. Da nyheten om hans skjebne nådde omverdenen, tilkjennega Borchgrevink sin anerkjennelse av Scott: «Han var den første til å gjennomføre en godt organisert ekspedisjon og den første som gjennomførte systematiske undersøkelser på det store sydpolskontinentet».<ref name="NYT1913" /> I et kondolansebrev til John Scott Keltie, Royal Geographical Societys sekretær, skrev Borchgrevink om Scott: «Han var en mann!»<ref>Jones, s. 248</ref>

I Norge var meningene om Borchgrevink delte; Roald Amundsen var en trofast venn og støttet ham,<ref name="Preston14" /> mens [[Fridtjof Nansen]], ifølge Scott, omtalte ham som en «gedigen bløff».<ref>Crane, s. 94</ref> Da Amundsen vendte hjem fra sin sydpolstriumf i 1912, roste han Borchgrevinks pionerarbeid: «Vi må erkjenne at Borchgrevink ved å bestige barrieren har åpnet en vei mot syd og kastet den største hindring til side for de etterfølgende sydpolsekspedisjoner».<ref>Amundsen, s. 25–26</ref>

I 1930 kom omsider den forsinkede anerkjennelsen fra London da Royal Geographical Society æret ham med sin Patron's Medal og uttalte at omfanget av problemene han hadde overvunnet hadde opprinnelig blitt undervurdert: «Det var først etter Scotts [[Terra Nova-ekspedisjonen#Northern Party|''Northern Party'']] (...) vi var i stand til å innse hvor lite sannsynlig det var at noen utforsker kunne utrette mer i Kapp Adare-området enn hva Hr. Borchgrevink hadde gjort.»<ref name="Southpole" />