Redigerer Carcassonne (avsnitt)

=== 1500&ndash;1800 ===

I [[1531]] spredte den [[kalvinismen|kalvinistiske]] [[protestantisme]] seg i området. Cité forble [[katolisisme|katolsk]], mens den nedre bydelen konverterte til protestantismen, noe som førte til en blodig konflikt mellom de to bydelene i Carcassonne. I [[1582]] ble den nedre bydelen tildelt tittelen ''«Ville»'' av Languedocstatene. Den sterke rivaliseringen fortsatte, med åndelig og politisk makt (biskopen og kongens representanter) i Cité på bakketoppen, og økonomisk makt og velstand i den nedre bydelen.

Ved [[Pyreneene-traktaten]] i [[1659]] ble grenseprovinsen [[Roussillon]] overført til [[Frankrike]], og Carcassonnes militære betydning ble redusert. Dette var begynnelsen på slutten for det stolte Cité. Festningsverkene ble forlatt på [[1700-tallet]] og stein ble tatt fra festningen til bygging av nye konstruksjoner og reparasjoner av gamle. Takene raste sammen, og festningen forfalt kraftig.

Den nedre bydelen blomstret imidlertid, på grunn av tekstilindustri med produksjon av [[Ull (tekstil)|ull]]. En kongelig fabrikk ble etablert i [[1694]] på ''«la Trivalle»'', denne kan fremdeles ses i dag. Byen ble et økonomisk sentrum og velstanden kan ses på bygårdene som ble oppført på 1700-tallet. Etter hvert foretrakk borgerne og autoritetene bydelen Ville Basse i stedet for Cité. Tekstilindustrien gjennomgikk imidlertid sin første krise i [[1783]].

I [[1800]] ble bydelene slått sammen, og året etter ble det religiøse setet flyttet fra St. Nazariuskatedralen til St.Michelkirken i den nedre bydelen. [[Napoleon I]] nedgraderte festningen tre år etter. Etter dette fikk festningen minimalt med vedlikehold av krigsministeriet.

I [[1810]] ble Canal du Midi lagt om og endelig fløt den gjennom sentrum av den nedre bydelen. Gjennom første halvdel av 1800-tallet gikk det bedre for tekstilindustrien igjen, men den nådde ikke det høye nivået den hadde før 1780-tallet. Ville Basse utviklet seg videre, mens Cité sank sakte ned i vanstell, med en fattig og arbeidsløs befolkning og forfall av den gamle festningen. Forfallet var så stort at den franske regjeringen besluttet at alt skulle rives i [[1849]]. Denne beslutningen satte i gang en reaksjon som reddet Cité fra total utslettelse. Byen ble klassifisert som et historisk monument, og et omfattende restaureringsarbeid ble påbegynt, ledet av [[arkitekt]]en [[Eugene Viollet-le-Duc]].

I [[1857]] fikk Carcassonne [[jernbane]], og fra [[1870]] ble tekstilindustrien sterkt redusert. Vindyrking ble mer og mer vanlig i Carcassonne og omegn, og vingårder vokste opp over alt rundt byen.