Redigerer Cappelen (slekt) (avsnitt)

== Slektsvåpen ==
[[Slektsvåpen]]et er fra 1683, det er selvtatt og det er blitt til i Norge.<ref>Cappelen, ''Norske Slektsvåpen'', side 78, og Cappelen, ''NST'', side 391–394.</ref> Et slektsmedlem i Wildeshausen brukte et [[bumerke]] som er en sammensetning av en speilvendt [[merkurstav]], et [[kors]] og en nedvendt [[pil]] med tilleggsstreker.<ref>Cappelen, ''NST'', side 388.</ref> Det norske slektsvåpenet ses første gang brukt av fogden Johan von Cappelen (død 1698) junior, i fogderegnskapene for Lier fra 1683<ref>Cappelen, ''NST'', side 393.</ref>. Der har han et ensfarget [[segl]] med dette våpenet:

''[[Skjold (heraldikk)|Skjold]] [[delt (heraldikk)|delt]] med i 1. [[felt (heraldikk)|felt]] en [[pelikan]] som hakker seg i brystet for sine unger i et rede, og i 2. felt tre naturlige [[Rose (heraldisk)|roser]] med blader og stilker fra en jord. På [[hjelm]]en en [[Fortuna]] mellom to [[vesselhorn]].''

Faren, innvandreren Johan v. C. senior (død 1688), brukte først et segl med bare de tre rosene, i et skjold uten [[hjelmtegn]].<ref>Thomle, forord og første plansje, og Cappelen, ''NST'', side 385</ref> Han brukte i 1682 et segl med hele slektsvåpenet, men hadde som hjelmtegn bare Fortunaskikkelsen uten vesselhornene på hver side av henne.<ref>Cappelen, ''NST'', side 385</ref>  Johan junior brukte hele det komplette slektsvåpenet, også inngravert på sølvbeger.Hans tre brødre brukte det samme våpenet i sine segl. Siden har våpenet vært brukt i slekten med noen mindre variasjoner. Våpenet finnes malt, gravert på metall og glass, brodert, utskåret, trykt og gjengitt på flere andre måter.

Våpenets heraldiske farger ([[tinkturer]]) varierer en del i de forskjellige slektsgrenene og gjennom tidene. De eldste kjente tinkturene er 1. felt [[blå]]tt med [[sølv]] pelikan og 2. felt sølv med [[rød]]e roser som har [[grønn]]e blad og stilker fra grønn jord. Dette våpenet er i et [[krone (hodebekledning)|krone]]t skjold uten hjelmtegn, på en maleriramme fra ca. 1730 i [[Mælum kirke]] ved Skien.<ref>Cappelen, ''NST'', side 394, og Haugen, første plansje.</ref>

Flere avbildninger av våpenskjoldet er lagt ut på Arnstein Rønnings nettsted.<ref>Arnstein Rønning: [http://heraldikk.blogspot.com Heraldikk]</ref>

De tre rosene i skjold har fra 1800-tallet vært brukt som forlagsmerke og [[kjennetegn]] for J. W. Cappelens Forlag.<ref>Thomle, tittelsiden.</ref>