Redigerer Camel (band) (avsnitt)

==== 1991: Ny oppstart og utgivelse fra USA ====
{{Sitat|Vi ble fortalt så mange ganger at Camel hadde vært utenfor såpass lenge, at ingen ville huske oss eller kjøpe albumet. Vi trodde ikke på det, men det hadde en skarp og etsende effekt på selvtilliten|Andrew Latimer om møte med platebransjen og om hvorfor han valgte å starte et eget plateselskap<ref name="NOTB-1994" />.|right|center}}
Som følge av likegyldigheten Latimer ble møtt med av plateselskapene, og den tid det tok å komme i kontakt med disse (blant annet med [[Virgin Records]]), bestemte han seg for å bruke de gjenværende ressursene sine på å starte et eget produksjonsselskap og plateselskap i [[Camel Productions]] og gi ut innspillingen under mer eller mindre eget navn. Med dette kom optimismen tilbake, til tross for at det var å ta en stor økonomisk risiko, samt at mye personlig arbeid var involvert.

Latimer sa i et intervju tre år senere at de vurderte å kalle plateselskapet for ''Stress Records'', som på humoristisk vis skulle forklare hvor mye arbeid som lå bak det å opprette et eget selskap, men valgte å holde det så enkelt som mulig<ref name="NOTB-1994" />. Med eget plateselskap dedikert til Camel åpnet det et nytt kapittel for bandet, som kunne produsere sin egen musikk uten å være bundet til en kontrakt med restriksjoner, og det var på denne måten den neste utgivelsen ''[[Dust and Dreams]]'' ble gitt ut. Til å hjelpe seg med innspillingen og utgivelsen fikk Latimer med seg de samme musikerne bak ''Stationary Traveller'' fra 1984 ved Ton Scherpenzeel på keyboards, Paul Burgess på trommer og David Paton på vokal. Sistnevnte var bassist på det foregående albumet, men ble erstattet på denne utgivelsen av Colin Bass, som også hadde erstattet Paton på den foregående turneen.

[[Bilde:Dust Bowl - Dallas, South Dakota 1936.jpg|thumb|''[[Dust and Dreams]]'' baserte seg på fattige bønders vandring fra støvhullet i midtvesten under depresjonen i 1930-årene.]]
Den skotske kvinnelige sangeren [[Mae McKenna]] deltok med vokal på låta ''«Rose of Sharon»'' og videre bød ''Dust and Dreams'' på gitarspilling fra Latimer på låta ''«End of the Line»'' som igjen kunne settes i rekke med David Gilmour. ''«Hopeless Anger»'' samt ''«Broken Banks»'' kunne for øvrig sammenlignes med [[Steve Hackett]]. Utgivelsen hadde også noen momenter i utypiske Camel–instrumenter som obo, harmonica og horn, og disse falt naturlig på plass i det helhetlige konseptet. En rekke etablerte studiomusikere bidro med disse instrumentene på innspillingen. Rent sjangermessig lå utgivelsen innenfor progressiv rock med en krysning mellom [[Neo-progressiv rock]] på de vokalbaserte låtene og [[symfonisk rock]] på de instrumentale delene.

Tatt i betraktning av når albumet ble til, fikk utgivelsen et distinkt 1980-tallspreg, noe som fikk det til å ligne en nedtonet og jordnær etterkommer av albumet ''Nude'' (1981). Temaet for utgivelsen var den amerikanske drømmen om å flytte mot vest og de prøvelsene dette innebar, derav navnet ''Dust and Dreams''. Det var basert i sin helhet på [[John Steinbeck]]s roman ''[[Vredens druer]]''<ref name="Bergan" />, som handlet om en skildring av fattige bønder som brøt opp fra sine små gårder i støvhullet midtvesten, og dro på vandring på jakt etter dagarbeid i [[California]] under [[Den store depresjonen|depresjonen]] i [[1930-årene]]. Rett etter at selve produksjonen var satt igang begynte Camel Productions å forhandle direkte med distributører som kjente til Camel, og det påfølgende salget var markant positivt.