Redigerer Bulgaria (avsnitt)

== Næringsliv ==
{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall 
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/weo/2015/02/weodata/weorept.aspx?sy=2006&ey=2015&scsm=1&ssd=1&sort=country&ds=.&br=1&c=512%2C668%2C914%2C672%2C612%2C946%2C614%2C137%2C311%2C962%2C213%2C674%2C911%2C676%2C193%2C548%2C122%2C556%2C912%2C678%2C313%2C181%2C419%2C867%2C513%2C682%2C316%2C684%2C913%2C273%2C124%2C868%2C339%2C921%2C638%2C948%2C514%2C943%2C218%2C686%2C963%2C688%2C616%2C518%2C223%2C728%2C516%2C558%2C918%2C138%2C748%2C196%2C618%2C278%2C624%2C692%2C522%2C694%2C622%2C142%2C156%2C449%2C626%2C564%2C628%2C565%2C228%2C283%2C924%2C853%2C233%2C288%2C632%2C293%2C636%2C566%2C634%2C964%2C238%2C182%2C662%2C453%2C960%2C968%2C423%2C922%2C935%2C714%2C128%2C862%2C611%2C135%2C321%2C716%2C243%2C456%2C248%2C722%2C469%2C942%2C253%2C718%2C642%2C724%2C643%2C576%2C939%2C936%2C644%2C961%2C819%2C813%2C172%2C199%2C132%2C733%2C646%2C184%2C648%2C524%2C915%2C361%2C134%2C362%2C652%2C364%2C174%2C732%2C328%2C366%2C258%2C734%2C656%2C144%2C654%2C146%2C336%2C463%2C263%2C528%2C268%2C923%2C532%2C738%2C944%2C578%2C176%2C537%2C534%2C742%2C536%2C866%2C429%2C369%2C433%2C744%2C178%2C186%2C436%2C925%2C136%2C869%2C343%2C746%2C158%2C926%2C439%2C466%2C916%2C112%2C664%2C111%2C826%2C298%2C542%2C927%2C967%2C846%2C443%2C299%2C917%2C582%2C544%2C474%2C941%2C754%2C446%2C698%2C666&s=NGDPD%2CNGDPDPC%2CNID_NGDP%2CPCPIPCH%2CFLIBOR6%2CLUR%2CBCA%2CBCA_NGDPD&grp=0&a=&pr.x=42&pr.y=12 IMF Outlook Database] - framskrivninger 2006-2015. Besøkt desember 2015.</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2015/cr15119.pdf IMF Ch IV Report 2015]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2012/cr12328.pdf IMF Ch IV Report 2012]</ref>
<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2009/cr0996.pdf IMF Ch IV Report 2009]</ref>
! 2006 
! % av BNP
! 2009 
! % av BNP
! 2012 
! % av BNP
! 2015
! % av BNP
! Kilder
|-
| BNP mrd leva (BGN)
| 52.470
| 
| 70.562
| 
| 80.044
| 
| '' 82.916 '' 
| 
| IMF
|-
| BNP mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD/countries/BG?display=graph BNP i løpende dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt desember 2015.</ref>
| 33.649,6
| 
|  50.161,4
| 
|  52.591,6
| 
| '' 47.167,0 ''
| 
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP/innb US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD/countries/BG?display=graph BNP per innbygger  i løpende priser] - ''Verdensbanken''. Besøkt desember 2015.</ref>
| 4.370,6
| 
| 6.738,1
|
| 7.198,5
|
|  '' 6.581,9 ''
|
| IMF, Verdensbanken
|-
| BNP realvekst <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.KD.ZG/countries/BG?display=graph BNP realvekst målt i faste 2005-dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt desember 2015.</ref>
| 
|  6,5
| 
| -5,0
| 
| 0,5
| 
| '' 2,2 ''
|  IMF, Verdensbanken
|-
| Konsumpriser, endring 
| 7,4
|
| 2,5
|
| 2,4
| 
| '' -0,7 ''
| 
| IMF
|-
| Renter, 3 mnd
|  3,7
|  
| 5,7
|
|  2,3
|
| '' 0,5 ''
|
|  IMF
|-
| Investering mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.TOTL.ZS/countries/BG?display=graph Bruttoinvesteringer i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.TOTL.CD/countries/BG?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
|  10,9
| 32,6
| 14,8
| 29,5
| 11,7
| 22,2
| 
| '' 21,7 ''
|  IMF, Verdensbanken
|-
| Arbeidsløshet, % (ILO) <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/SL.UEM.TOTL.ZS/countries/BG?display=graph Arbeidsløshet, %] - ''Verdensbanken'', ILO-metoden. Besøkt november 2015.</ref>
|  8,9
|  
|  6,8
|
|  12,3
|
|  '' 10,3 ''
|  
|  IMF, Verdensbanken
|-
| Eksport mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.ZS/countries/BG?display=graph Eksport i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BX.GSR.GNFS.CD/countries/BG?display=graph US dollar] - Data, ''Verdensbanken''.</ref>
| 20,4
| 48,0
| 23,3
|  43,8
| 34,0
| 64,6
|
|
| IMF, Verdensbanken
|-
| Import mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.ZS/countries/BG?display=graph Import i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BM.GSR.TOTL.CD/countries/BG?display=graph US dollar] - Data, ''Verdensbanken''.</ref>
| 26,3
|  65,5
| 27,6
| 52,3
|  35,5
|  67,5
|
|
|   IMF, Verdensbanken
|-
| Handelsbalanse mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.ZS/countries/BG?display=graph Handelsbalanse i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.CD/countries/BG?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
| -5,9
| -17,5
| -4,3
| -8,6
| -1,5
| -2,8
|
| '' ''
|   IMF, Verdensbanken
|-
| Betalingsbalanse mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.GD.ZS/countries/BG?display=graph Betalingsbalanse i % av BNP], og i [http://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.CD/countries/BG?display=graph US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt november 2015.</ref>
| -5,9
|  -17,4
| -4,3
| -8,5
| -0,6
|  -1,1
|  '' 0,5 ''
|  '' 1,0 '' 
| IMF, Verdensbanken
|-
| Budsjettbalanse, primær
|     
| 3,5
| 
| -0,2
|  
|  0,3
|
| '' -2,0 '' 
|  IMF
|}

=== Turisme ===
{{utdypende|Turisme i Bulgaria}}
[[Fil:Piaski11.jpg|thumb|[[Golden Sands]] (egentlig ''Zlatni pjasătsi'') utenfor [[Varna]] er blant Bulgarias mest populære feriemål.]]

Bulgaria begynte utbyggingen for turisme på slutten av 1950- og begynnelsen av 1960-tallet. Tidlig på 1970-tallet var landet verdens fjortende mest besøkte, og var et vanlig reisemål for feriereisende fra hele [[Østblokken]]. Kommunismens fall rammet imidlertid den bulgarske turistindustrien hardt, og ved årtusenskiftet var landets relative andel av internasjonal turisme mer enn halvert. I 2001 hadde Bulgaria {{formatnum:2785000}} besøkende.<ref name="Madanoglu" />

Siden den gang har antallet turister tatt seg kraftig opp, og i 2009 besøkte {{formatnum:7872805}} utenlandske turister Bulgaria. Den klart største andelen ({{formatnum:5458030}}) kom fra [[EU]]-land, med nabolandene [[Romania]] og [[Hellas]] samt [[Tyskland]] og [[Storbritannia]] med de største antallene besøkende. Fra Norge var det til samme tid {{formatnum:59598}} besøk til Bulgaria. Perioden juli–oktober er den klart mest populære tiden å reise til Bulgaria.<ref name="nsi.bg" />

I 2001 var omtrent halvparten av landets hotellrom ved [[Svartehavet]], mens mye av den resterende kapasiteten var i skisteder i fjellene.<ref name="Madanoglu" /> Populære reisemål ved svartehavskysten omfatter [[Sozopol]], [[Nesebâr]], [[Golden Sands]], [[Sunny Beach]], [[Sveti Vlas]] og [[Albena]], mens kjente skisteder er [[Borovets]], [[Bansko]], [[Pamporovo]] og [[Vitosja]].