Redigerer Bryggen Tracteursted (avsnitt)

=== TØRRFISKENS HISTORIE ===
Tørrfiskhandelen har vært viktig for både norsk kultur og økonomi. I vikingtiden drev lokale høvdinger med eksport av tørrfisk til Vest-Europa. Ifølge den islandske «Egil saga» var Torolv Kveldsulvsson den første kjente eksportøren av tørrfisk nordfra. Ifølge sagaen seilte han med torsk fra Lofoten til England for å skaffe klær og andre varer de trengte.

'''1000'''-tallet regnes som perioden da tørrfisken virkelig slo igjennom som internasjonal handelsvare. England var lenge hovedmarkedet for norsk tørrfisk. Mesteparten av handelen gikk via Trondheim og Bergen på engelske og tyske skip. De tyske hanseatenes tilstedeværelse i Norge økte jevnt og trutt, spesielt i Bergen.

I '''1294''' inngikk den norske kongemakten forlik med de tyske kjøpmenn noe som var svært gunstig for hansabyene som nå fikk rett til fri handel i norske byer.

Omkring '''1300''' var hanseatene blitt den dominerende eksportøren av tørrfisk fra Norge til England, Tyskland og Vest-Europa. Bergen er nå blitt Norges viktigste eksporthavn for tørrfisk. Etterspørsel etter tørrfisk fikk en dramatisk oppgang over hele Europa. Økende bybefolkning og faste var hovedårsaken til dette.

'''1432''' var året den venetianske kjøpmannen Pietro Querini forliste i Nordsjøen og oppdaget hvordan tørrfisken ble til og fikk se med sine egne øyne selve prosessen.

I perioden '''1350 – 1500''' økte prisen på tørrfisken på grunn av mindre produksjon og gradvis økende etterspørsel. Pesten som herjet i perioden '''1349 – 1654''' hadde stor betydning for bosetning og handel i Norge og førte til mange forlatte gårder. Noe som førte til begrenset tilgang til tørrfisk.

I '''1740''' årene begynte en ny oppgangstid innen de norske fiskerier. Tørrfiskesporten tredoblet seg i perioden frem mot århundreskiftet.

Omkring '''1800''' var jektefarten til Bergen fremdeles sentral, men i løpet av 1800-tallet mistet bergenskjøpmennene det monopolet de hadde og Trondheim ble igjen en viktig tørrfiskhavn. Lofoten var hele tiden det store fiskestedet i nord.

Fram til '''1910''' kom det, med noen få unntak hvert år, mer enn 20 000 fiskere til Lofoten. I oppgangstiden på slutten av 1800-tallet var det opp til 30 000 fiskere til stede. Fra 1930 til 1950 var tallet over 20 000 fiskere, men fra 1954 falt tallet bratt og siden har det fortsatt og minske.