Redigerer Bolivia (avsnitt)

=== Morales' presidentperiode 2005–2019 ===
[[Fil:Evo Morales in 2006.jpg|miniatyr|[[Evo Morales]], her fotografert i 2006, var president fra 2005 til 2019.]]
Sosialisten [[Evo Morales]] vant valget i 2005 med 54 % av stemmene. Morales var den første indianske presidenten i [[Sør-Amerika]]. Den 1. mai 2006 nasjonaliserte Bolivia landets olje- og gassfelt gjennom en ordre til hæren om å okkupere feltene.<ref>[http://www.boliviainfoforum.org.uk/documents/114824583_BIF%20Bulletin%202.pdf Bolivia Information Forum Bulletin No. 2, mai 2006]. Besøkt 22.oktober 2020.</ref> De tidligere eiere ble kjøpt ut i en nasjonaliseringsprosess. Statens andel av oljeinntektene steg fra 13&nbsp;% til 84&nbsp;%.{{Tr}}

Den 2. juni 2006 lovte Morales en landreform hvor 20&nbsp;000&nbsp;km² land skulle overføres til fattige indianere. Uttalelsen kom etter at forhandlingene om landbruksrevolusjonen med de rike landeierne ble brutt. Under disse forhandlingene fremmet Morales forslag om omfordeling av hele 200&nbsp;000&nbsp;km² land, men dette ble for mye for lederne i landbruksindustrien å godta. 4. juni 2006 begynte så Morales å dele ut land fra landeierne til lokale bønder. I alt 30&nbsp;000&nbsp;km² ble fordelt under en seremoni i Santa Cruz.

Landet hadde frem til 1954 føydalt landeierskap med livegenskap, og har fortsatt en meget sterk «landadel».{{Tr}} Det mistenkes at livegenskap fortsatt eksisterer i store avsidesliggende gods i det østlige lavland.{{Tr}}

Bolivia hadde i Morales' første år bak roret hatt den høyeste veksten på 50 år, cirka 4&nbsp;% i 2006.{{Tr}} En rekke europeiske land økte sin bistand til landet.

Regjeringen begynte å dele ut stipender til skoleelever for å hindre at de skulket skolen, eller måtte jobbe for familien sin. Alle offentlige skoler skal tilby skolemat, noe som er nødvendig i et land hvor 615&nbsp;000 barn går sultne til sengs hver kveld.{{Tr}} I tillegg skal universitetssystemet utvides og desentraliseres, og bli gjort tilgjengelig for alle. Det skal bygges flere store veiprosjekter hvor det i dag er dårlig fremkommelighet, en skal reparere forfalne togstrekninger, og elektrisitet og telefon skal bygges ut til utkantstrøk.

Morales ble gjenvalgt i 2009 og 2014 og satt som president til 2019, noe som gjorde han til den lengst-sittende president i Bolivias historie. I sin tredje valgperiode ønsket Morales å endre grunnloven slik at han kunne velges til en fjerde periode. En folkeavstemning om dette fikk ikke flertall, men grunnlovsdomstolen avviste dette resultatet, og Morales stilte til valg igjen i 2019.<ref>[https://www.smp.no/ntb/utenriks/2019/10/20/Evo-Morales-h%C3%A5per-p%C3%A5-gjenvalg-i-Bolivia-20202564.ece Evo Morales håper på gjenvalg i Bolivia]. ''Sunnmørsposten''. Besøkt 22. oktober 2020.</ref> Etter at observatører fra [[Organisasjonen av amerikanske stater|OAS]] hadde påvist uregelmessigheter ved valget,{{omstridt}} dro Morales i [[eksil]], først til Mexico, deretter til Argentina.<ref>[https://www.nytimes.com/2019/12/12/world/americas/evo-morales-refugee-argentina.html Evo Morales Lands in Argentina, Where He Will Be Granted Refugee Status]. ''The New York Times''. Besøkt 22. oktober 2020.</ref> Senatsmedlem [[Jeanine Áñez]] overtok som midlertidig president.<ref>''Aftenposten'', 16. november 2019, side 11.</ref>

I presidentvalget i oktober 2020 fikk tidligere finansminister [[Luis Arce]] fra [[Movimiento al Socialismo]] [[rent flertall]]. Tidligere president Carlos Mesa fikk ca. 30 % av stemmene.<ref>{{Kilde www|url=https://computo.oep.org.bo/|tittel=Resultados Elecciones Nacionales 2020|besøksdato=2020-10-22|utgiver=computo.oep.org.bo}}</ref>