Redigerer Blindern Studenterhjem (avsnitt)

==== Universitetet vokser seg nærmere ====
På 1960-tallet foregikk det en storstilt utbygging av universitetet på Blindern, noe som førte til at universitetet vokste nærmere og nærmere studenthjemmet. Dette medførte både fordeler og ulemper for studenthjemmet. En opplagt fordel var at beliggenheten, vegg i vegg med brorparten av universitetet, var svært gunstig for den enkelte student. Spesielt var dette en fordel når det gjaldt tilgangen til lesesalsplasser som det var stor mangel på, og enorm rift om, blant 1960- og 1970-tallets studenter. Beboerne på studenthjemmet kunne nærmest spasere bort på lesesalen i tøfler og morgenkåpe, holde av en plass, gå tilbake og spise frokost, for deretter å begynne dagens leseøkt.

En ulempe ved utbyggingen av universitetet var at Blindern Studenterhjem måtte leve med en overhengende fare for [[ekspropriasjon]] av hele anlegget. Universitets- og høgskolekomiteen av 1960, den såkalte Kleppekomiteen etter lederen [[Per Kleppe]], foreslo at studenthjemmets arealer skulle benyttes til å utvide universitetsområdet. Komiteen uttalte i 1963: «Det er dog komitéens forutsetning at man snarest mulig søker å gjøre den resterende del av Blindern Studenterhjems område bebyggelig for universitetsformål.»<ref name=Fot12 /> Krefter ved studenthjemmet mobiliserte for bevaring, og etter flere runder med forhandlinger med universitetet og myndighetene, ble det vedtatt å leie ut idrettsplassen nord for hovedbygget. Den er i dag parkeringsplass for universitetet.

1960-tallet var også preget av forandringer til nytte for studentvelferden blant beboerne. Det minimalistiske festlokalet Valhall, som befinner seg i østfløyens kjeller, ble åpnet i 1965, mens studenterhytta Småbruket i [[Bærumsmarka]] ble skaffet til veie i 1967.