Redigerer Bevegelsesapparatet (avsnitt)

== Armen ==
Noen muskler går bare fra [[truncus]] til skulderbladet og er særlig ansvarlige for å rotere skulderbladet når armen føres over hodehøyde. En av de viktigste er kappemuskelen – [[trapezius|musculus trapezius]], en tynn muskelplate som springer ut fra ryggtaggene til alle ryggvirvlene i nakke- og brystnivå og fester seg på [[acromion]] og [[spina scapula]]. 
De egentlige skuldermusklene går fra skulderbladet til overarmsbeinet og virker bare på skulderleddet. Den viktigste abduktoren er deltamuskelen – [[musculus deltoideus]], som går fra kragebeinet, [[acromion]] og [[spina scapulae]] til utsiden av overarmsbeinet. 

Fleksjonen i skulderleddet ivaretas blant annet av bicepsmuskelen – [[musculus biceps brachii]]. Muskelen har to deler som springer ut fra henholdsvis [[processus coracoideus]] og fra området rett over leddskålen i skulderleddet. Muskelen fester seg til spolebeinet på underarmen, slik at den får effekt på to ledd. 
Tricepsmuskelen – [[musculus triceps brachii]], har tre utspring, to fra humerus og ett fra skulderbladet rett under skulderleddet. Den fester seg på [[olecranon]] på albuebeinet, og påvirker to ledd. 

Albubeinet – [[ulna]], har en halvsirkelformet utskjæring som danner leddflaten mot trochlea på overarmen. Toppen av beinet består av et kraftig fremspring, albuknoken – [[olecranon]]. Når ryggmuskulaturen avslappes ved at man lener albuen på bordet, er det [[olecranon]] tyngden av overkroppen hviler mot. I motsatt ende er albuebeinet ganske smalt, med et lite leddhode, [[caput ulnae]], og en markert beintagg. Begge strukturene inngår i håndleddet. 

Spolebeinet – [[radius]], ligger parallelt med albuebeinet på tommelfingersiden av underarmen. Den proksimale enden, [[caput radii]], har form som en skål. Innsiden danner en leddflate mot overarmsbeinet, mens kanten av skålen danner leddflaten mot albubeinet.  Et par cm under skålen er festet for senen fra biceps. Den nederste enden av spolebeinet danner leddflaten i håndleddet.
Leddet mellom overarmsbeinet og albuebeinet er et enakset synovialledd, med fleksjon (bøy) og ekstensjon (strekk) som eneste mulige bevegelser. En egen slimpose, [[bursa olecrani]], ligger mellom huden og [[olecranon]].

Leddforbindelsen som spolebeinet danner med overarmsbeinet og albuebeinet, er også en del av albueleddet, med samme kapsel og synovialhinne. Disse forbindelsene sikrer at spolebeinet følger fleksjons- og ekstensjonsbevegelsene av albubeinet, men muliggjør samtidig en rotasjonsbevegelse. Undersiden av caput radii er bundet til albuebeinet med et slyngeformet ligament – ligamentum anulare radii, og inni denne slyngen kan spolebeinet rotere fritt. Spolebeinet kan dreies ca. 150o, samtidig som det legger seg over albuebeinet omtrent som to pinner i kryss. Denne bevegelsen kalles pronasjon, mens bevegelsen tilbake til utgangsstillingen kalles supinasjon. 

Det finnes bare to muskler som utelukkende har effekt på hengselbevegelsen i albueleddet uten at andre ledd påvirkes samtidig. [[Musculus brachialis]] går fra forsiden av overarmsbeinet til albuebeinet. Dette er den viktigste fleksoren i dagligdagse situasjoner. [[Musculus brachioradialis]] kommer fra utsiden av overarmsbeinet og fester seg langt nede på spolebeinet like bak håndleddet. 
[[Triceps]] ekstenderer og adduserer i skulderleddet, men den viktigste funksjonen er ekstensjon i albuen. Senen fester seg på olecranon.

De fleste musklene i underarmen går fra beinutspring – [[epikondyler]], på overarmsbeinet til knoklene i håndroten eller fingrene. De virker dermed over flere ledd. Musklene som springer ut fra mediale epikondyl, bidrar til å flektere og pronere underarmen, og flektere i håndledd og fingerledd. Musklene som kommer fra epicondylus lateralis ekstenderer og supinerer underarmen, samt ekstensjon i håndledd og fingerledd.