Redigerer Bernard Law Montgomery (avsnitt)

====Ardenneroffensiven====
{{Utdypende artikkel|Ardenneroffensiven}}
I midten av desember gikk tyskerne til den siste, stor motoffensiven, gjennom skogsområdet [[Ardennene]] i det sørøstlige hjørnet av Belgia. Tyskerne hadde planer om å nå fram til og gjenerobre [[Antwerpen (by)|Antwerpen]] og dermed dele de alliertes [[Armé (forband)|armeer]] i to. Tyskerne kalte planen «Wacht Am Rhein» for å gi inntrykk av at det var en forsvarsplan. Den amerikanske 12. armégruppe, under [[Omar Bradley]], ble splittet av den innledende tyske framrykkingen, og de deler som ble liggende nærmest Montgomery ble av Eisenhower overført til hans kommando, til tross for Bradleys protester.<ref>''United States Army in World War II. European Theater of Operations: The Supreme Command'', Forrest C. Pogue, U.S. Department of the Army (1954)[http://www.ibiblio.org/hyperwar/USA/USA-E-Supreme/USA-E-Supreme-20.html] for a full discussion.</ref> Montgomery grep situasjonen raskt, omgrupperte sine enheter og la [[XXX korps]] inn som en strategisk reserve, og omgrupperte de «nye» amerikanske styrkene som nå var lagt under hans kommando, slik at linjene ble kortere og forsterket. Den tyske kommandanten for 5. panserarmé, [[Hasso von Manteuffel]], uttalte senere:

<blockquote>
«Den amerikanske 1. armé hadde utviklet seg til en rekke individuelle aksjoner. Montgomerys bidrag til å gjenopprette situasjonen var at han snudde en rekke isolerte aksjoner til en helhetlig kamp som ble utkjempet i henhold til en klar og bestemt plan. Det var det at han nektet å la seg engasjere i for tidlige og enkeltstående motangrep som gjorde amerikanerne i stand til å samle sine reserver og ødelegge de tyske forsøkene på å utvide deres gjennombrudd.»<ref>Patrick Delaforce, The Battle of the Bulge — Hitler's Final Gamble (2004)</ref>
</blockquote>

Eisenhower ønsket at Montgomery skulle gå til en offensiv ved nyttår, slik at de i en [[knipetangsmanøver]] med Pattons styrker lenger sør kunne fange inn de tyske styrkene. Men Montgomery nektet dette, da han ikke anså sine styrker til å være forberedt til en slik manøver i snøstorm bare for å ta områder uten strategisk betydning. Han satte ikke inn angrepet før 3. januar, og da hadde de tyske styrkene klart å evakuere bort fra den fellen som lukket seg. Han møtte kritikk for amerikansk hold for dette, men det var karakteristisk for Montgomery at han tok valg som tok sikte på å redusere de menneskelige tapene. [[8. januar]] [[1945]] innså tyskerne at offensiven hadde vært mislykket, og trakk seg tilbake.

I februar og mars gjennomførte Montgomery to større knipetangsmanøvere og sikret slik framrykkingen til [[Rhinen]]. Dette la grunnlaget for [[Operasjon Plunder]], kryssingen av Rhinen ved [[Rees]], [[Wesel]] og den sørlige delen av [[Lippe]]-kanalen av [[Annen armé (Storbritannia)|Andre armé]], underlagt Montgomery, og ble gjennomført [[24. mars]] [[1945]]. Slik ble den tyske [[Armégruppe B]] under [[Walter Model]] omringet i [[Ruhr]], og ble tatt i krigsfangenskap. Montgomerys videre oppgave skulle ha vært å sikre den amerikanske flanken i den videre framrykkingen gjennom Tyskland, men dette ble endret da vestmaktene fryktet at [[Den røde armé]] skulle rykke så raskt fram fra øst da de ville gå inn i [[Jylland]] og [[Danmark]] fra sør. Montgomery rykket da inn i [[Hamburg]] og [[Rostock]], og sikret slik den danske sørgrensen.

[[Fil:Allies at the Brandenburg Gate, 1945.jpg|thumb|Seierherrene paraderer gjennom [[Brandenburger Tor]] [[12. juli]] [[1945]]]]
[[4. mai]] [[1945]] på [[Lüneburg|Lüneburger hede]] mottok Montgomery den tyske kapitulasjonen av [[generalfeltmarskalk]] [[Ernst Busch (GFM)|Ernst Busch]] for styrkene i Nord-Tyskland, Nederland og Danmark. Typisk for Montgomery, som ikke var noe opptatt av jåleri og fjas, skjedde dette i enkle former i et felttelt uten noen seremoni.