Redigerer Bergens historie (avsnitt)

== Etter reformasjonen ==

[[Fil:Bergen 1768-map.jpg|thumb|Kart over Bergen i år [[1768]].]]

Ved riksmøtet i København i 1536 foranlediget av [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]], ble Norge et lydrike under Danmark. Dette var i første rekke et politisk knep fra kongen for å øke sin makt i en periode da enevoldstanken sto sterkt. For kongemakten medførte reformasjonen blant annet at adgangen til å inndra kirkegodsene ble åpnet. Uten en slik kongelig intervensjon er det mye mulig at Norge hadde forblitt katolsk, slik som Irland. [[Reformasjonen i Norge]] skjedde på et tidspunkt da Norge stod uten eget lederskap, og var fullstendig avhengig av det danske kongehus. Under "[[400-årsnatten]]" med Danmark var alt i hele landet på dansk, også i Bergen. Men er etter unionen grunnla [[Ole Bull]] det første norske teater, [[Det norske Theater]] i Bergen, og senere kom [[Den Nationale Scene]].

Det var mye vold i Bergen på 1500- og 1600-tallet. Det ble begått ca. fem drap per år i 1560-årene. Det betyr ett drap per 1200 innbyggere, langt høyere enn for eksempel i dagens New York. 
Byen hadde også en egen bøddel på retterstedet Nordnes, og det var her blant andre [[Anne Pedersdotter]], enken etter [[Absalon Pedersson Beyer]] ble brent på bålet som heks i [[1590]].<ref>Norgeshistorie.no, [[Finn Erhard Johannessen]]: [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1131-bergensbildet-fra-1581.html «Bergensbildet fra 1581»] Hentet 5. des. 2016</ref>

=== Slaget på Bergens våg ===

[[Fil:BloemVaagen1665.jpg|thumb|[[Slaget på Bergens våg]]]]
{{utdypende|Slaget på Bergens våg}}
Slaget på Bergens våg sto {{JULGREGDATO|12|8|1665|Lenke="sann"}}. En flåte på seksti nederlandske skip, deriblant ti verdifulle skip fra [[Ostindia]], søkte tilflukt i Bergens nøytrale havn, da de ble forfulgt av engelske krigsskip. [[England]] og [[De forente Nederlandene]] var på den tida i krig med hverandre, og [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] var usikker på hvilket land han skulle støtte. Han inngikk i hemmelighet en avtale med engelskmennene om å dele byttet. Beskjeden kom for sent fram til Bergen, og da engelskmennene gikk til angrep satte garnisonen på Bergenhus seg kraftig til motverge. Kampen ble kort og blodig, og engelskmennene flyktet. Fortsatt sitter en kanonkule i veggen på [[Domkirken i Bergen]] som minne fra dette slaget.

=== Slaget ved Alvøen ===

[[Fil:Gunboat_battle_near_Alvøen_Norway.jpg|thumb|Et av flere malerier som viser slaget ved Alvøen mellom de små, norske fartøyene og den store, engelske fregatten «Tartar»]]
{{utdypende|Slaget ved Alvøen}}
Slaget ved Alvøen var et sjøslag som ble utkjempet mellom en engelsk [[fregatt]] og en norsk styrke bestående av fire [[kanonjolle]]r og en [[kanonsjalupp]], [[16. mai]] [[1808]]. Slaget fant sted i Vatlestraumen ved [[Alvøen]], like sørvest for Bergen.

Den britiske fregatten [[HMS «Tartar» (1801)|HMS «Tartar»]] var på vei inn til Bergen for å uskadeliggjøre eller ta som [[prise]] et [[Kongeriket Holland|hollandsk]] [[kaper]]fartøy som hadde søkt inn til Bergen for reparasjon. Om kvelden den 15. mai løp det inn melding til [[Bergenhus festning|Bergenhus]] om at en engelsk fregatt var i leden. Om natten/morgenen den 16. mai ble fem norske [[roflotiljen|kanonfartøyer]] sendt ut for å møte fienden.

Slaget varte i vel en time og endte med at fregatten flyktet nordover ut [[Hjeltefjorden]]. Engelskmennene mistet totalt 12 mann, og skipet fikk store materielle skader. Blant de falne var skipssjefen selv. De norske tapene skrev seg til fem mann, i tillegg til flere sårede. Trefningen fikk betydning da en så at små kanonbåter kunne bekjempe større fartøy innenskjærs langs norskekysten.

=== Hansaforbundet ===

[[Fil:Rådhuset Bergen.jpg|thumb|[[Det gamle rådhuset]] i Bergen ble bygget i [[1558]]]]

{{utdypende|Hansaforbundet}}

Fra 1300-tallet til ca. 1750 var byen en del av Hansaforbundet og dets handelsnettverk som omfattet hele det nordlige Europa, noe som [[Bryggen i Bergen]] minner om. Bergen var både eksporthavn og administrasjonsby for [[Vestlandet]] og [[Nord-Norge]] i mange hundre år. Nordlandshandelen var et viktig næringsgrunnlag for byens kjøpmenn.

Det er estimert at av en befolkning på rundt 10 000 i middelalderens Bergen, var kanskje så mye som en tredjedel utlendinger – de fleste sannsynligvis våpenføre unge menn tilsluttet Hansaforbundet. Hansaforbundet hadde fire hovedkontorer i byer som ikke var tilsluttet Hansaforbundet, disse lå i [[London]], [[Brugge]], Bergen og [[Novgorod]]. Bergen var altså ingen hansaby, men sete for ett av fire hanseatiske kontorer. Det fantes derimot utallige mindre kontorer spredt over hele Østersjø-området, men disse ble kalt faktorier. Det fantes også faktorier i Oslo og [[Tønsberg]]. Kontoret i Bergen håndterte hovedsakelig tørrfiskhandel. Kontorene i [[London]] og [[Brugge]] hadde sin hovedvirksomhet i tøy- og ullhandel, mens det fra Novgorod ble sendt ut mye pelsverk, rav, korn og tømmer.

Rådhusene i byen stammer fra den hanseatiske tiden. Det er to rådhus, og det eldste er fra 1500-tallet. Bystyremøtene holdes fortsatt i den samme salen hvor de har vært holdt siden [[1561]].

==== Bryggen i Bergen ====

[[Fil:Bryggen, Bergen3.JPG|thumb|[[Bryggen i Bergen]]]]

{{utdypende|Bryggen i Bergen}}

[[Bryggen i Bergen]], også kjent som Tyskebryggen og Hansabryggen, omfatter den gamle hanseatiske trebebyggelsen i det sentrale Bergen. Den består av 61 fredede bygninger, og befinner seg på [[UNESCOs liste over verdens kulturarv]].

[[Strøk i Bergen|Strøket]], som også ble kalt ''Tyskebryggen'' fra 1857, grenser mot [[Bergenhus]] langs Øvregaten til Vetrlidsallmenningen, ned denne og tilbake langs Bryggens kaifront. Det omfatter da også de handelsgårdene av mur som ble bygget etter en regulering i 1901 og  etter tegninger av arkitekt [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]]. I den forbindelse rev man en rekke av tregårdene fra hansatiden, men eieren av den gården, som i dag inneholder Hanseatisk Museum, ville ikke selge, og derfor er denne bevart. I 2006 hadde Bryggen et besøkstall på 583 510.

==== Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene ====

{{utdypende|Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene}}

[[Fil:Hanseatic museum Bergen.jpg|thumb|Hanseatisk Museum]]

Det Hanseatiske Museum i Bergen ligger i Finnegaarden 1 A og forteller om den [[Hansaen|hanseatiske]] tiden .

Finnegaarden er en av de bevarte trebygningene på Bryggen i Bergen, og den ble oppført etter brannen i [[1702]], da 7/8 av byen brant ned. Finnegaarden var ''Det tyske kontors'' største og staseligste kjøpmannsstue. Johan Wilhelm Olsen (1829 – 1898), som hadde drevet nordlandshandel i gården, etablerte museet da den tradisjonelle virksomheten på Bryggen tok slutt. Museets stiftelsesdag, [[26. juni]] [[1872]], er til minne om prins Oscar Fredriks (den senere kong [[Oscar II]]) besøk i Finnegaarden. Prinsens oppmuntring skal ha fått avgjørende betydning for Wibergs videre arbeid med museet. Sønnen hans, [[Christian Koren Wiberg]] (1870–1945) ble museets første direktør og reddet Finnegaarden fra riving da [[Nye Bryggen]] ble bygget. Etter som samlingen vokste, ble det oppført en tilstøtende bygning. «Finnegårds-Bazaren» eller «murtasken» ble oppført etter tegninger av arkitekt [[Conrad Fredrik von der Lippe]] og viser slektskap med [[Kjøttbasaren]] som arkitekten fikk tegnet like ved. I [[1901]] fikk Finnegaarden en stilriktig restaurering.

Finnegaarden ble [[Fredning (kulturminnevern)|fredet]] i 1927. I [[1979]] kom Finnegaarden med på [[UNESCOs verdensarvliste]], sammen med de andre eldre bygningene på Bryggen. Bakre del av Finnegaarden ble i 1982 utbedret av arkitekt [[Øivind Maurseth]].

Bak Bryggen ved [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]] ligger Schøtstueanlegget, som er en samling originale og rekonstruerte schøtstuer. Dramshusens [[schøtstue]] ble lagret på [[Bergens Museum]] fra 1880-årene og i [[1917]] ble Bredsgårdens schøtstue gitt til Bergen kommune. I [[1937]]–[[1938]] ble disse stuene gjenreist, sammen med Svensgårdens schøtstue (kopi) og Jakobsfjorden og Bellgårdens schøtstue. Bredsgårdens schøtstue er for en stor del original. Jacobsfjorden og Bellgårdens schøtstue er en [[Restaurering|parafrase]] som har til hensikt å vise hvordan schøtstuene kan ha sett ut før brannen i [[1702]]. Rekonstruksjonen er basert på målebrev og andre dokumenter, men detaljene er høyst usikre.