Redigerer Benkestok (avsnitt)

=== Torleif Benkestokk og Adelus Eriksdatter (Kruckow?) ===
18. april 1502<ref>Vigerust, 1999, side 41</ref> ble Torleif Benkestok stevnet for landskyld i to tun i Røneid i [[Luster]]. Torleif Benkestokk svarte at det var heimanfølgje for hans hustru, som da trolig var fra Sogn, men tapte saken. I 1505 ga Olav Aslakson 3 løpsbol i Høgi i Luster til sin slektning hustru Adelus Eriksdatter.<ref>Norske herredags dombøker (NHD) 17.7.1604 side 56</ref> Opplysningen om at Adelus eide i Høgi ble senere brukt som grunnlag for å vise Benkestokk-ættens odelsrett til Høgi. Adelus kan ha vært gift med Torleif Benkestok, og var i såfall enke i 1505 siden ektefellen ikke er omtalt. Var hun gift med Torleif, må hun etter våpentavlen som ble laget i 1572 - et epitafium - i Brønnøy kirke i Nordland, ha vært av Kruckow-familien. Mor til Adelus har etter den samme anetavlen hørt til Smør-familien.<ref>http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=73171&sok=kvitrud&nr=4&antinnlegg=39&startnr=&antall=&spraak=#anker{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}.</ref> Henning Sollied<ref>Sollied, 1932, s 290</ref> mente at Adelus Eriksdatter først var gift med Hans Finnson og at de hadde sønnen Finn Hansen, og at hun så var gift med Torleif Benkestokk. Jordegodset som Benkestokk-ene senere eide i Sogn og Luster har da trolig kommet fra morsslekta hans.

I Birgitte Seeblads Norske Våpenbok, i Maren Jørgensdatter Staurs likpreken og i Trond Teistes aner fra 1660 omtales en Torleif Benkestok til «Talgø».<ref>Sollied Henning: Ænes’ ætten og Galtung’erne, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind II, Oslo, 1930, s 163 og Vigerust, 1999</ref> I Trond Teistes aner omtales Torleif Benkestokk som befalingsmann over Sunnhordland.<ref>Vigerust, 1999, side 7</ref> Talgø er nok det samme som Talgje i [[Finnøy]] kommune. Vi ser også at sønnen Trond i 1600-talls kilder blir oppført ''til Talgø'', uten at noen samtidige kilder bekrefter det. I Rostgaards Norske Vaapenbok No 1<ref>Sollied, 1932, s 293 og etter Sollieds våpenbok i Nasjonalbiblioteket i Oslo16</ref> hørte Torleif Benkestokk til på «Langøen» – [[Langøy (Stavanger)|Langøy]]. Vi må nok være forsiktige med disse opplysningene. Sollied skriver at det er overveiende sannsynlig at Torleif Benkestoks foreldre var Trond Benkestok til Talgø og Brynhild Torleifsdatter. Brynhilds mor, Ingeborg var datter til Ulvhild Jonsdatter Smør. Vigerust<ref>Vigerust, 1999, side 9</ref> skriver at eierne av Talgje var [[Olav Nilsson]] fra 1450, og deretter Brahe-slekten. Opplysningen om at Torleif bodde på Talgje mente han derfor var feil. Det Olav Nilsson kjøpte i 1450 og 1451<ref>Brandt Fr: Proces fra 1597 angaaende en Støl Nødeteig, under Gaarden Thoug i Ryfylke, som herr Olaf Nilsøn, Ridder og Høvedsmann på Bergenhus, i sin Tid skulde have tilvendt sin Gaard paa Talgøen, Norske Samlinger bind III, 1852.</ref> var Gard på Sør-Talgje. Det er flere garder både på Sør og Nord Talgje – så det kan være at han bodde på en av de andre gardene. Tore Vigerust<ref name="Vigerust, 1999 s16" /> mente at han bodde på [[Jordanger]] i [[Luster]].{{tr}}