Redigerer Benedikt XVI (avsnitt)

== Pavevalget ==
''Hovedartikkel: [[Konklavet 2005]]''
[[Fil:Benedict XVI Poland 5.jpg|thumb|Benedikt XVI besøker Polen]]
Som leder ([[dekan]]us) for kardinalkollegiet ledet Ratzinger selv overgangsukene etter Johannes Paul IIs død og dessuten forberedelsene til konklavet som begynte [[18. april]] 2005. Ratzinger og den amerikanske kardinal [[William Wakefield Baum]] var de eneste kardinalene som deltok på konklavet og som ikke var utnevnt av Johannes Paul II, og som dermed hadde deltatt på konklaver tidligere (de to konklavene i 1978).

I sin siste preken rett før konklavet utmyntet Ratzinger et av sine best kjente uttrykk da han talte om ''[[relativismens diktatur]].'' Blant annet: 
:::''Hvor mange trosmeninger har vi blitt kjent med de siste tiårene, hvor mange ideologiske strømninger, hvor mange tenkemåter... Den lille tankens båt til mange kristne er ofte blitt kastet rundt av disse bølgene - kastet fra én ytterlighet til en annen: fra [[marxisme]] til liberalisme, ja til og med til [[libertinisme]]; fra kollektivisme til radikal individualisme; fra ateisme til en vag religiøs mystikk; fra agnostisisme til synkretisme, og så videre. Hver dag oppstår det nye sekter, og det Den hellige Paulus sa om menneskelig bedrag og villedende forslagenhet (jfr. [[Efeserbrevet|Ef]] 4,14<ref>Paulus' brev til Efeserne: «Så skal vi ikke lenger være umyndige småbarn, ikke la oss kaste hit og dit og drive omkring ved hvert eneste vindpust av ny lære, så vi blir et bytte for menneskers falske spill og listige, forførende knep.»</ref>) går i oppfyllelse.''

:::''Å ha en klar tro basert på Kirkens Credo, blir ofte stemplet som fundamentalisme. Mens relativisme, det å la seg «kaste hit og dit og drive omkring ved hvert eneste vindpust av ny lære», fremstår nå til dags som eneste tidsmessige holdning. '''Det konstitueres et relativismens diktatur som ikke anerkjenner noe som absolutt, og som kun etterlater seg «jeg»'et og dets flyktige innfall som den ultimate målestokk.''' Vi har imidlertid et annet mål: Guds Sønn, det sanne menneske. Han er målestokken for den ekte humanisme. En «voksen» tro er ikke en tro som ruller med motebølgene og følger det siste nye''.<ref>Vatican.va: [https://www.vatican.va/gpII/documents/homily-pro-eligendo-pontifice_20050418_ge.html MISSA PRO ELIGENDO ROMANO PONTIFICE - PREDIGT VON KARDINAL JOSEPH RATZINGER, DEKAN DES KARDINALKOLLEGIUMS, Patriarchalbasilika St. Peter, Montag, 18. April 2005], lest 2023-01-02</ref>

I ettertid ble det sagt at talen hadde en effekt som bidro til pavevalgets utfall. De tre første avstemningene resulterte ikke i nødvendig flertall for én kandidat, men ved fjerde avstemning, på den andre dagen, ble valget avklart. Ratzinger ble valgt med mer enn de 77 stemmer som ville ha vært tilstrekkelig for to tredels flertall.

19. april 2005 annonserte kardinal [[Jorge Arturo Medina Estévez]] at Ratzinger var valgt til pave, og at han ville ta navnet Benedikt, som den 16. pave med dette navnet. Deretter holdt den nye paven en kort takketale. I likhet med Johannes Paul II holdt han talen på [[italiensk]]. Tidligere paver hadde holdt sin første tale på [[latin]].

Juridisk sett ble han pave i det øyeblikk han aksepterte valget under konklavet. Den formelle innsettelsen fant sted i en høytidelig [[Messe (katolsk)|messe]] på [[Petersplassen]] [[24. april]] 2005. Under messen overrakte kardinal Medina Estévez ham [[Pallium|palliet]], mens [[Angelo Sodano]] overrakte ham [[Fiskerringen]].

Politisk orienterte observatører betraktet Benedikt XVI mest som en overgangspave etter den sterke Johannes Paul II.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kristeligt-dagblad.dk/kirke-tro/ratzinger-skal-vogte-over-troens-renhed|tittel=Ratzinger skal vogte over troens renhed|besøksdato=|dato=2005-04-20|fornavn=Af Johanne Duus|etternavn=Hornemann|språk=da|verk=Kristeligt Dagblad}}</ref>

Benedikt XVI var den første tyske pave siden [[Hadrian VI]] ([[1522]]–[[1523]]).

I endel lands medier ble valget av kardinal Ratzinger straks ansett som et særdeles dårlig valg. Noen utslag var outrerte: En fransk satire som fremstilte Benedikt XVI som «Adolf II» møtte skarp kritikk fra Frankrikes kringkastingsråd CSA. Programmet sendt ved Canal Plus dagen etter pavevalget overtrådte regelen om å «respektere de forskjellige politiske, kulturelle og religiøse sensitiviteter i offentligheten,» het det. CSA advarte Canal Plus med at det vil resultere i stive pengebøter dersom selskapet bryter regelen igjen, rapporterte Reuters.<ref name=":1">Broen: [http://www.katolsk.no/organisasjon/norge/kirkebladet/broen/Broen%202005-3.pdf ''Tysk pave mer populær i Polen enn i Tyskland''], nr 3, 2005, s. 21</ref>

=== Navnevalget ===
Under sin første generalaudiens sa den nye paven: ''«Jeg vil fortelle hvorfor jeg valgte navnet Benedikt. For det første ihukommer jeg [[pave Benedikt XV]], denne modige fredens profet som ledet kirken gjennom krigens urolige tider. I hans fotspor vil jeg ved min tjeneste gå inn for forsoning og fred mellom folkene. Dessuten tenker jeg på den hellige [[Benedikt av Nursia]], en av Europas vernehelgener. Hans liv minner oss om Europas kristne røtter. Jeg ber ham om å bistå oss alle så vi holder fast på Kristus som midtpunkt for vårt kristenliv: Måtte Kristus alltid innta første plass i våre tanker og i vår gjerning».''

Benedikt XV (1914-1922) var pave under første verdenskrig.