Redigerer Beleiringen av Madrid (avsnitt)

==Indre kamper og Madrids fall (1938-mars 1939)==
[[Fil:Spanish Civil War, map November 1938.png|thumb|left|Frontene i november [[1938]].]]

I [[1938]] ble beleiringen strammet inn, og innbyggerne led stadig mer på grunn av mangel på mat, varme klær og våpen og ammunisjon. På dette tidspunktet hadde Franco gitt opp tanken på at byen kunne inntas gjennom et direkte angrep, og bygde i stedet stadig opp beleiringen mens han fortsatte bombingen av byen. 

[[Fil:SPA-2014-San Lorenzo de El Escorial-Valley of the Fallen (Valle de los Caídos).jpg|thumb|[[Valle de los Caídos]], ''De falnes dal'', et enormt monument bygd av Franco nær Madrid etter krigen. Momentet hedrer begge sidene, men blir ofte sett på som et monument for kun de nasjonalistiske tapene.]]
Våren [[1939]], da republikkens styrker brøt sammen på andre fronter, ble det klart at den republikanske saken i Madrid var dødsdømt, og dette førte til et skarpt skille blant republikanerne. På den ene siden var statsminister [[Juan Negrín]] og enkelte andre regjeringsministere og kommunistpartiet, som ønsket å kjempe så lenge de kunne. De ble imøtegått av den republikanske obersten [[Segismundo Casado]] og andre som ønsket å forhandle om Madrids overgivelse for å redde de republikanske tilhengerne fra nasjonalistenes verste gjengjeldelser. [[5. mars]] arresterte Casados menn kommunistoffiserer i Madrid og tok fra dem makten. [[7. mars]] flyktet kommunistlederne, de sovjetiske rådgiverne og sosialiststatsministeren Negrín fra byen. Den følgene dagen brøt det ut kamper i gatene mellom kommunister og ikke-kommunister, som endte med nederlag for kommunistene og henrettelsen av deres leder, [[Luis Barcelo]].

Dette gjorde at ingen kunne sette seg imot Casado, som da kunne forhandle overgivelsesvilkårene med Franco. Nasjonalistlederne på sin side ville ikke godta annet enn ubetinget overgivelse av byen. [[26. mars]] beordret Franco et angrep inn i byen, og den republikanske fronten brøt sammen den følgende dagen. Mange av republikkens soldater overga seg eller kastes våpnene sine og flyktet hjem. [[28. mars]] falt endelig Madrid til Francos styrker. Til tross for Casados innsats var mange av de republikanske forsvarerne av Madrid blant de omtrent 200&nbsp;000 menneskene Franco-regimet henrettet mellom 1939 og [[1943]]. 
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Madrid}}
[[Kategori:Slag under den spanske borgerkrig]]
[[Kategori:Konflikter i 1937]]
[[Kategori:Konflikter i 1938]]
[[Kategori:Konflikter i 1939]]