Redigerer Beleiringen av Antwerpen (avsnitt)

== Slaget ==
=== Bombardement ===
Det tyske artilleribombardementet begynte den 28. september. Det tyske kanonene ble støttet av observasjonsballonger, og rammet belgiske ammunisjonslagre og kanon- og flankestillinger, noe som var de viktigste delene av forsvarsverkene. Klokken 18 den påfølgende dagen gjorde det treffsikre tyske artilleriet at fortet i Sint-Katelijne-Waver ikke kunne forsvares, og forårsaket dessuten omfattende ødeleggelser på fortet ved Walem.{{sfn|Edmonds|1925|p=34}} Den 29. september begynte det belgiske hovedkvarteret å forberede tilbaketrekningen av den belgiske hæren til [[Oostende]], slik at sårede, rekrutter, krigsfanger, transportmidler, utstyr, ammunisjon og industrimaskiner gradvis ble flyttet vekk fra Antwerpen.

Veien ut av Antwerpen krysset Schelde på to smale [[pontongbro]]er i sentrum av byen og ved [[Burcht]]. Tog måtte kjøre sørover langs den høyre bredden, krysse [[Rupel]] nær de tyske infanteristillingene kun 9 kilometer fra beleiringsartilleriet ved [[Mechelen]], og deretter krysse jernbanebroen ved [[Temse]] 19 kilometer borte. Fra 29. september til 7. oktober kjørte togene uten belysning natterstid, noe som gjorde at de unngikk angrep. 4. divisjon ble samlet ved Dendermonde hvor et tysk angrep var ventet, og kavaleridivisjonen voktet stillingen ved elven for å beskytte retrettmuligheten ut mot kysten.{{sfn|Edmonds|1925|pp=34–35}} Tidlig den 29. september informerte den belgiske statsminister [[Charles de Broqueville]] britene om at hvis alle de ytre fortene gikk tapt, ville regjeringen og felthæren på 65&nbsp;000 mann trekke seg tilbake til Oostende og overlate til den 80&nbsp;000 mann sterke festningsstroppen å holde Antwerpen så lenge som mulig. Neste dag spurte Broqueville formelt den britiske og den franske regjeringen om hjelp.{{sfn|Edmonds|1925|pp=35–36}}

=== Tyske angrep ===
[[Fil:42_cm_Gamma_Mörser_AWM_A02560.jpeg|miniatyr|[[Haubits]], av den typen som ble benyttet ved bombardementet av fortene i Antwerpen i 1914]]
Den 1. oktober begynte tyskerne ved 5. reserve og marinedivisjonen angrepet på fortene Sint-Katelijne-Waver, Walem og Borsbeek, samt [[Dorpveld]]-skansen. Klokken 11 var Walem-fortet blitt alvorlig skadd og Lier-fortet var blitt truffet av 16-tommers [[granat]]. Koningshooikt- og Tallabert-fortet og Bosbeek-skansene var stort sett uskadet, men det mellomliggende området mellom Sint-Katelijne-Waver og Dorpveld-skansen var blitt erobret. Et motangrep var slått feil og 4. divisjon var blitt redusert til 4&nbsp;800 infanterister. Den belgiske hærledelsen beordret nå hærens vestre fløy til å trekke seg tilbake til en forsvarslinje nord for Nete, som dekket gapet i den ytre forsvarslinjen og holdt byen utenfor rekkevidde av det tyngste tyske artilleriet. I løpet av dagen ble det gjort kjent for byens innbyggere at [[Albert I av Belgia|kong Albert I]] og regjeringen ville forlate Antwerpen.{{sfn|Edmonds|1925|pp=35–38}}

Sint-Katelijne-Waver-fortet og [[Dorpveld]]-skansen ble tatt i løpet av natten mellom 1. og 2. oktober, mens Walem og Borsbeek-skansen ikke ble erobret før om ettermiddagen den 2. oktober, etter at alle tilgjenglige tyske kanoner var blitt satt inn mot dem. Det tyske bombardementet av belgiernes kanonstillinger, ødeleggelsen av ammunisjonslagre og påfølgende knapphet på ammunisjon førte til at fortene Walem og Koningshooikt falt i hendene på tyskerne, og til at de resterende belgiske stillingene i 3. sektor ble evakuert eller overgav seg – bortsett fra [[Duffel]]-skansen. Den belgiske 2. divisjonen på østfløyen av 3. sektor begynte å trekke seg tilbake over Nete ved middag, og en time senere begynte 1. divisjon å trekke seg tilbake til en uferdig mellomstilling fra [[Rumst]] 3 kilometer nordvest for Walem-fortet til Duffel og [[Lisp]], 1½ kilometer ovenfor Lier. Disse hadde [[brohode]]r ved Duffel, [[Anderstad]] og Lier. 2. divisjon ble avløst av 5. divisjon og ble overført til reserven. Tyskerne gjorde intet forsøk på forfølgelse under den belgiske tilbaketrekningen, til tross for at den forberedte flommen på den sørlige bredden av Nete kun var 20–30 centimeter dyp.{{sfn|Edmonds|1925|pp=38–39}}

Duffel-skansen ble evakuert den 3. oktober etter at garnisonen gikk tom for ammunisjon og at den tyske artilleribeskytningen skiftet over til Kessel-fortet på flanken av angrepet. Dagen etter begynte det tyske tyngste artilleriet å bombardere fortet, noe som tvang garnisonen til å gi det opp. Tyskerne forberedte nå til et angrep mot linjen ved Nete overfor Lier der hvor [[Grote]] og [[Kleine Nete]] møtes ved Duffel. Den britiske marinebrigaden ankom Lier i rekvirerte [[London Buses|londonbusser]] den 4. oktober og tok stilling omkring den nordlige utkanten av Lier. Den britiske stillingen ble bombardert av tysk artilleri, og det eneste britene hadde til å besvare ilden med var et pansret tog. Tyske angrep mellom Grote og Kleine Nete tvang forsvarene tilbake over [[Dendre]].{{sfn|Edmonds|1925|pp=42–43}}

[[Fil:Pentagonal_Brialmont_fort,_1914.jpg|miniatyr|Det femkantede Brialmont-fortet, 1914]]
Ved daggry den 5. oktober krysset to bataljoner fra det tyske 26. reserveregiment Nete ved Anderstad 1½ kilometer sør for Lier, under dekningsild fra stillinger i utkanten av Lier. De krysset elven ved hjelp av en trebro, som var bygd i et vassdrag i nærheten. Stedet der de krysset elven var skjult av vegetasjonen, og de to bataljonene kunne holde elvebredden inntil det ble mørkt, da ytterligere to bataljoner krysset elven. Angrepet ved Lier hadde ført til at byen var blitt erobret opptil linjen ved Kleine Nete, og den tyske flanken hadde den nådd området der belgierne hadde forberedt flommer. Tysk artilleri innledet et bombardement av fortet [[Broechem]] mot nord, og det ble ødelagt og evakuert den 6. oktober. Den belgiske ledelsen besluttet å fortsette forsvaret av Antwerpen, da den tyske fremrykningen ikke hadde kommet langt nok til at artilleriet deres kunne nå bykjernen med det tunge artilleriet. Det ble utstedet ordre om et motangrep mot de tyske bataljonene på nordbredden klokken 1.15 den 6. oktober, men dette nådde ikke frem i tide til alle de belgiske og britiske enhetene i området. Angrepet ble gjennomført på eget initiativ av enkelte av de belgiske enhetene, og lykkes å gjenerobre noe land før de ble slått tilbake. Forsvarerne trakk seg tilbake til en halvferdig stilling halvveis mellom Nete og det indre fortet i [[Vremde]] 8 kilometer sørøst fra Antwerpen, og til veien mellom Lier og Antwerpen og deretter i sørvest omkring [[Kontich]] i løpet av dagen. Marinebrigaden tok plass i skyttergraver nord for Lier–Antwerpen under kommando av den 2. belgiske divisjonen.{{sfn|Edmonds|1925|pp=43–44}}

[[Fil:Howitzer_turret_cupola_fortress_Antwerp.jpg|venstre|miniatyr|Kanontårn i Antwerpen, som ble rammet av en 30,5 cm [[granat]].]]
På vestflanken ved Dendermonde ved Schelde, 29 kilometer sør for Antwerpen, ble 37. ''Landwehr''-brigade forsterket med ''1. Reserve-Ersatz-Brigade''. De forsøkte å krysse elven den 5. og 6. oktober ved Schoonaarde, Dendermonde og [[Baasrode]], men ble slått tilbake. Om ettermiddagen den 6. oktober holdt 3. og 6. divisjon stadig fast foran det ytre fortet mellom Walem-fortet og Schelde sørvest for Antwerpen og videre mot vest. I sør og sørøst hadde det tyske angrepet nådd en linje 8–10 kilometer fra byen, noe som var innenfor skuddavstand for det tyske artilleriet, så snart de ble brakt over Nete. 6. divisjon rykket gjennom [[Temse]] for å forsterke 4. divisjon og kavaleridivisjonen, som voktet retrettmuligheten mot vest. To britiske brigader med marinesoldater var ankommet den 6. oktober for å forsterke de eksisterende marinebrigadene, men ble i stedet sendt av sted til fort 1 til 8 i den indre ringen. Her viste skyttergravene seg igjen å være for lave med ryddet mark i front, slik at de var lett å finne for de tyske artilleriobservatørene.{{sfn|Edmonds|1925|pp=44–45}}

I det nordlige Frankrike hadde tyskerne og de allierte siden september forsøkt å omringe hverandre i og nord for [[Aisne (elv)|Aisne]], og de var nå nådd til [[Arras]]. [[Lens]] ble erobret av 1. bayerske reservekorps den 5. oktober. Tre tyske kavalerikorps hadde forsøkt en ny omringningsmanøver mot nord og 4. kavalerikorps var nådd til [[Zwartberg]] og [[Mont des Cats]] nær [[Ieper]]. Den tyske hærens fremrykning truet med å sperre den vestlige retrettruten for den belgiske hæren ut fra Antwerpen. Den 6. oktober førte samtaler mellom britene og belgierne til en beslutning om å trekke felthæren tilbake til den vestlige bredden av Schelde. Her kunne den holde kontakt med en unnsetningsstyrke, slik at de unngikk å bli fanget på østbredden. Om natten mellom den 6. og 7. oktober krysset 1., 3. og 5. divisjon elven og sluttet seg til kavaleriet, 4. og 6. divisjon mens fort 8 i den indre ringen ble overtatt av festningsstropper. Forbindelsesskyttergraver mellom fort 2 og 7 ble besatt av britiske styrker og 4. og 7. festningsregiment med den belgiske 2. divisjon og den britiske marinebrigaden i reserve. Marineminister [[Winston Churchill]] beordret de britiske styrkene under ledelse av generalmajor [[Archibald Paris]] til å fortsette forsvaret så lenge som mulig, og stå klare til å krysse over til vestbredden.{{sfn|Edmonds|1925|pp=46–48}}

[[Fil:Triangular_Brialmont_fort,_1914.jpg|miniatyr|Det trekantede Brialmont fort, 1914]]
Tidlig om morgenen den 7. oktober krysset to bataljoner fra ''37. Landwehr-Regiment'' Schelde ved [[Schoonaerde]] i tykk tåke. Den belgiske 6. divisjon foretok flere motangrep, men disse ble slått tilbake. Tyskerne fikk bygget en bro over elven innen det ble kveld, slik at resten av regimentet fikk krysset. Bredden av retrettruten fra Antwerpen var blitt redusert til under 19 kilometer, hvilket fikk den belgiske hærledelsen til å beordre felthæren til å trekke seg tilbake bak [[Gent-Terneuzenkanalen|Terneuzenkanalen]], som løp fra [[Gent]] og nordover til den nederlandske grensen. 1. og 5. divisjon hadde hatt de største tapene, og trakk seg sammen med en brigade fra 3. og fra 6. divisjon først tilbake. De resterende styrkene i Antwerpen (med unntak av 2. divisjon) beskyttet flanken ved Schelde og [[Durme]]. Det belgiske hovedkvarteret ble flyttet til [[Zelzate]] 40 kilometer lenger mot vest. En improvisert belgisk brigade lå ved [[Gent]], og etter at en tysk kavaleridivisjon ble rapportert i nærheten av [[Kruishoutem]] 19 kilometer sørvest for byen ble også britiske tropper i området ble anmodet om å rykke dit. Senere på dagen trengte tyske tropper inn i fort Broechem og [[Massenhoven]]-skansen mot nord uten å møte motstand, hvilket utvidet hullet i festningsringen omkring Antwerpen til 22 kilometer. Tyskerne besluttet derfor å begynne å flytte det tyngste artilleriet over Nete, noe som tok dem til den 8. oktober. Klokken 23.25 den 7. oktober begynte tyske 6-tommers [[haubits]]er å bombardere byen.{{sfn|Edmonds|1925|pp=50–51}}

Om kvelden den 7. oktober holdt den belgiske 2. divisjon, den britiske ''[[Royal Naval Division]]'', samt festningsgarnisonen en forsvarslinje bestående av det indre fortet ved Antwerpen. Den belgiske felthæren var på vei vestover mellom Gent og kysten, en fransk styrke var på vei til Gent, og den 7. britiske divisjonen var samlet ved [[Brugge]]. Sørvest for Gent dekket alliert kavaleri et 80 kilometer bredt hull i området mellom [[Lens]] og [[Hazebrouck]] mot tre tyske kavaleridivisjoner, som rykket vestover. Den 8. oktober ble ''27. Landwehr-Brigade'' forsterket ved Antwerpen med den bayerske ''1. Landwehr Brigade'' og ''9. Ersatz Brigade 9'' fra ''4. Ersatz-Division'', som ble avløst av en divisjon marinesoldater. Det tyske angrepet rykket 13 kilometer fremover, noe som førte dem nær [[Lokeren]] og også 13 kilometer fra den nederlandske grensen. Den tyske luftrekognoseringen hadde rapportert at veiene vest for Antwerpen var ryddet og at mange folk var på vei nordover mot grensen, hvilket ble antatt å bety at den belgiske hæren ikke forsøkte å unnslippe mot vest. Den belgiske hærledelsen ble forventet å trekke 1. og 5. divisjon tilbake med jernbanen, men mangel på lokomotiver og vogner førte til at de fleste troppene tok landeveien, mens 2. divisjon forble i Antwerpen. 3. divisjon var ved Lokeren, 4. og 6. divisjon holdt hver sin flanke mens kavaleridivisjonen tok plass i vest, hvor den beskyttet jernbanelinjen til Gent.{{sfn|Edmonds|1925|pp=52–53}}

=== Belgisk tilbaketrekning ===
[[Fil:Willy_Stöwer_-_Antwerpen_1914.JPG|miniatyr|Belgiske og britiske soldater forsøker å nå til [[Nederland]] med båt. Maleri av [[Willy Stöwer]]]]
4. og 6. divisjon begynte å trekke seg tilbake i løpet av dagen, selv om de ble forsinket av den tyske fremrykningen til [[Lokeren]] i løpet av natten mellom den 8. og 9. oktober. Brorparten av felthæren rykket vest for [[Gent-Terneuzenkanalen|Gent–Zelzate-kanalen]], med baktropper fra [[Loochristy]] og nordover. 4. brigade rykket til Gent hvor franske ''Fusiliers Marins'' ankom om morgenen. Den britiske 7. divisjon rykket fra [[Brugge]] til [[Oostende]] for å dekke landgangen til 3. kavaleridivisjon, som begynte ankomsten den 8. oktober. Om natten mellom 8. og 9. divisjon var den belgiske felthæren unnsluppet fra Oostende og var samlet nordvest for Gent, som var forsterket med tre allierte brigader. Ved Oostende, 60 kilometer fra Gent, lå den 7. britiske og 3. kavaleridivisjon. Ved Lokeren var det tyske angrepet på Antwerpen begynt å true retrettmulighetene og ved Antwerpen var tungt tysk artilleri blitt flyttet over Nete. Her var de begynt å bombardere den indre ringen, og branner der kunne ikke slukkes etter at vannverkene var blitt ødelagt. De indre forsvarsverkene ble også bombadert. Beskytningen av fort 3-5 medførte ikke større skader, men fort 1 og 2, som vendte mot øst, ble angrepet av 26. ''Landwehr-Brigade'' for å omgå fortene 8–5, som vendte mot sør og avskjære garnisonene deres. Feilaktige rapporter til den belgiske og britiske hærledelsen før daggry den 8. oktober om at fort 1, 2 og 4 var falt, førte til at de besluttet at hvis ikke fortene ble gjenerobret skulle den indre festningsringen oppgis ved kveldstid. Forsvarerne skulle da trekkes tilbake til byens festningsvolder.{{sfn|Edmonds|1925|pp=53–56}}

[[Fil:Siege_of_Antwerp_(1914).JPG|venstre|miniatyr|General [[Émile Dossin]] fører oppsyn med tilbaketrekningen fra Antwerpen. Belgisk relieff.]]
Da de fikk oppklart de feilaktige rapportene om fortenes fall besluttet hærledelsen å fortsette forsvaret av Antwerpen med garnisonstropper, samtidig som de flyttet den 2. belgiske divisjon og de britiske troppene over Schelde. De bestemte seg også for at hvis fortene 1 og 2 gikk tapt skulle den britiske ''Royal Navy''-divisjonen trekke seg tilbake ved kvelden. Klokken 17 ankom nyheter om at fortene var falt, og ordre ble sendt til den belgiske 2. divisjon og britene om å trekke seg tilbake. Den belgiske divisjonen trakk seg tilbake steg for steg mellom klokken 18.30 og 20, og krysset Schelde klokken 23.30. Britene begynte å trekke seg tilbake klokken 19, men ordrene nådde ikke frem til første flåtebrigade, og kun 1. bataljon trakk seg tilbake. Klokken 21.30 ble feilen oppdaget, og resten av divisjonen begynte å krysse elven fra klokken 22 og rykket langsmed den nederlandske grensen. 1. flåtebrigade nådde Schelde ved midnatt, bare for å oppdage at broene var i ferd med å ødelegges av forsvarerne samtidig som de var under tysk bombardement. Troppene krysset elven i [[pram]]mer og båter og marsjerte til et møtepunkt ved [[Zwijndrecht]], som ble nådd klokken 4 om natten den 9. oktober. Britene fortsatte til [[Sint-Gillis-Waas]], hvor det kom beskjed om at tyskerne hadde ødelagt jernbanen ved [[Moerbeke]]. Den britiske lederen Commodore Henderson besluttet å fortsette mot den nederlandske grensen i nord og klokken 22 ble om lag 1&nbsp;500 mann internert,  dette utgjorde halvparten av den opprinnelige styrken. Omkring 40 etternølere klarte å snike seg langs grensen og unnslippe.{{sfn|Edmonds|1925|pp=56–61}}

[[Fil:Fall_of_Antwerp_and_the_Allied_retreat,_1914.jpg|miniatyr|Antwerpens fall, 1914]]
De britiske styrkene i Belgia fikk instruks den 8. oktober om å dekke tilbaketrekningen av belgierne og britene fra Antwerpen til [[Gent]], [[Zelzate]], [[Oostende]], [[Torhout]] og [[Diksmuide]], for deretter å slutte seg til [[BEF]]s venstre flanke mens den rykket inn i [[Flandern]]. Den 9. oktober rykket det meste av 7. divisjon av sted for å slutte seg seg til de franske og belgiske styrkene i Gent, mens 3. kavaleridivisjon og restene av 7. divisjon ble samlet ved [[Brugge]]. Den 87. franske territorialdivisjonen fikk ordre å stoppe ved [[Poperinghe]]. Britiske styrker ble samlet ved [[Abbeville]], og Rawlinson, sjefen for det nye 4. korps, fikk instruks om å holde ut ved Gent så lenge som mulig. Tilbaketrekningen fra Antwerpen fungerte greit etter dette, og ingen tyske tropper ble sett vest for [[Aalst]], 24 kilometer sørøst for Gent. En tysk styrke som ble møtt ved [[Melle (Belgia)|Melle]] 6 kilometer fra Gent om natten mellom 9. og 10. oktober ble slått tilbake med mange tap av de franske marinesoldatene.{{sfn|Edmonds|1925|pp=64–65}}

De vestallierte besluttet å holde stand ved Gent mens den belgiske felthæren gjennomførte tilbaketrekning. Om kvelden var 1., 3. og 4. divisjon ved Oostende, 5. og 6. divisjon var ved Torhout og Diksmuide og garnisonstroppene fra Antwerpen var i et område nordvest for Gent. De tyske beleirerne hadde ikke oppdaget tilbaketrekningen og 4. ''Ersatz-Division'' og Landwehr-troppene ved [[Lokeren]] og [[Moerbeke]] dreide mot øst i retning av byen før tilbaketrekningen ble oppdaget. 3. reservekorps og 4. ''Ersatz-Division'' fikk da ordre om å dreie mot vest og rykke frem til [[Kortrijk]] for å forlenge den tyske hovedfronten før de ble sendt mot Gent og Brugge med ordre om å nå [[Blankenberge]] og Oostende ved kysten. Den 11. oktober ble tyske tropper oppdaget på vei mot Gent, men på dette tidspunkt hadde de belgiske festningsstroppene sluttet seg til felthæren mens de gjennomførte en gradvis tilbaketrekning fra Gent fra klokken 15 til 22. De tyske troppene gikk deretter inn i byen. Adskillige broer ble ødelagt under tilbaketrekningen, men mange sivile på stamvegen og jernbanebroene gjorde at disse ble spart.{{sfn|Edmonds|1925|pp=65–66}}

=== Kapitulasjon ===
[[Fil:Antwerpen_-_Kampf.jpg|miniatyr|Postkort som viser tyske soldater under angrepet på Antwerpen den 8. oktober]]
Tidlig om morgenen den 9. oktober oppdaget tyske tropper at noen av fortene i den indre ringen var ubesatte. Beseler stoppet bombardementet og tilkalte den belgiske militærguvernøren, [[Victor Deguise|general Deguise]], for å be ham overgi seg. Da tyske parlamentærer nærmet seg Antwerpen, dro fire sivile representanter, heriblant borgermester [[Jan De Vos]], ut til Beseler for å be om at bombardementet av byen ble stoppet. I løpet av ettermiddagen, under trussel om gjenopptakelse av bombardementet, godtok de sivile myndighetene å overgi byen.

Om morgenen den 10. oktober da militærguvernørens stabssjef kom for å diskutere en mulig overgivelse ble han møtt av et ''[[fait accompli]]'' og måtte godta betingelsene de sivile myndighetene hadde skrevet under på.{{sfn|Edmonds|1925|p=62}}{{sfn|General Staff|1915|p=63}} Nå overga de siste 30&nbsp;000 mann i Antwerpen-garnisonen seg, og byen ble besatt av tyske tropper. Denne okkupasjonen kom til å vare frem til november 1918. 33&nbsp;000 soldater fra garnisonen flyktet nordover til [[Nederland]], hvor de ble internert for resten av krigen. De ble plassert så langt som mulig fra den belgiske grensen, av frykt for å påvirke den nederlendernes nøytralitet.{{sfn|Dumoulin et al.|2005|p=93}}{{sfn|Schnitler|1936|p=118}} Omkring 1 million sivile flyktninger søkte i 1914 til Storbritannia, Nederland og Frankrike. De fleste vendte tilbake etter beleiringens slutt, men en betydelig andel av flyktningene i Nederland ble igjen også etter 1918.{{sfn|Dumoulin et al.|2005|p=93}}