Redigerer Beijing (avsnitt)

=== Folkerepublikken Kina (siden 1949) ===
[[Fil:Tiananmen Square Visit.jpg|thumb|[[Folkets store hall]]. I forgrunnen til venstre er [[Monumentet For Folkets Helter]] på [[Den himmelske freds plass]]. {{Byline|Jacob Ehnmark}}]]
[[File:Beijing 1968 I.jpg|thumb|Et bykart fra 1967 viser hvordan gater og landemerker fikk nye og revolusjonære navn under [[kulturrevolusjonen]]. For eksempel ble Andingmen indre gate til «Det store spranget fremad-gaten», Taijichanggaten ble «Den evigvarende revolusjons gate», Dongjiaominxiang i det tidligere [[Legasjonsområdet i Beijing]] ble «Antiimperialistgaten». De fleste navneskiftene ble senere reversert.]]
I oktober [[1949]] ble [[Folkerepublikken Kina]] opprettet, og hovedstaden kom igjen nordover, til Beijing. Da Folkerepublikken ble grunnlagt, bestod det politisk-administrative området Beijing bare av det bymessige området og de nærmeste av forstedene. Det bymessige område var inndelt i en mengde små distrikter innenfor det som nå er [[Annen ringvei (Beijing)|Annen ringvei]]. Siden da er mange omliggende [[fylke (Kina)|fylker]] blitt inkorporert, og dermed er Beijings administrative område blitt mangedoblet i utstrekning. [[Beijings bymur|Beijings berømte bymur]] ble revet, det meste mellom 1965 og 1969.

Ombyggingen av hovedstaden og fjerningen av det som kunne minne om det forrige regime var et høyt prioritert forehavende for [[det kinesiske kommunistparti]]et. Man skulle fri seg fra fortiden, og det innebar at en meget stor del av den gamle bygningssubstansen ble revet eller kraftig ombygd. I pakt med den aktivt [[ateisme|ateistiske]] politikk gikk det ikke minst ut over gamle templer. For eksempel ble Tempelet for den sublime visdom omgjort til en fabrikkbygning. I Tempelet for ildguden ble det produsert lyspærer. Mens det i [[1940-årene]] var 8&nbsp;000 templer og religiøse minnehaller og -steder i byen, var det bare 150 igjen i [[1960-årene]].

Byen har hatt eksplosiv vekst siden de økonomiske reformene ble igangsatt under [[Deng Xiaoping]] siden 1979.<ref>[http://www.globalis.no/atlas/satellittbilder/beijing Satellittbilde som viser utviklingen mellom 1974 og 2004] {{Wayback|url=http://www.globalis.no/atlas/satellittbilder/beijing |date=20080106105359 }}</ref> Byen sprengte seg raskt ut over både Annen ringvei og [[Tredje ringvei (Beijing)|Tredje ringvei]], og presser nå mot og tildels forbi de nyere ytre ringveier, [[Femte ringvei (Beijing)|Femte ringvei]] og [[Sjette ringvei (Beijing)|Sjette ringvei]]. Store jordbruksområder er lagt under asfalt og har fått høyhusbebyggelse. Et nytt forretningsområde er blitt utviklet i [[Guomao]]-området, [[Wangfujing]] og [[Xidan]] har utviklet seg til blomstrende innkjøpsområder, og [[Zhongguancun]] er blitt et større senter for elektronikk i Kina.

[[Fil:Cctv-building-april2008.JPG|thumb|right|Det nesten ferdigbygde hovedkvarteret for det kinesiske statsfjernsyn (中央电视台总部大楼) i [[Chaoyang (Beijing)|Chaoyang]], april 2008.]]

Problemer som tung og treg trafikk, dårligere luftkvalitet, tap av historiske nabolag og en betydelig tilstrømning av folk fra fattige landlige områder i landet, har fulgt Beijings vekst.

Tidlig i 2005 godkjente regjeringen en plan om å stanse Beijings vekst i alle retninger. For fremtiden skulle veksten heller skje i to semisirkulære bånd øst og vest for sentrum, i stedet for å gro i konsentriske ringer i alle retninger.

Forberedelsene til OL utløste en rekke håndfaste saneringstiltak. Fabrikker som ikke var i stand til å modernisere seg slik at de forurenset mindre, ble stengt. Det ble ryddet plass for mange store og små friområder og andre grøntarealer. Tilskitnede kanaler ble drenert og renset.