Redigerer Behaviorisme (avsnitt)

=== Operant psykologi ===

Skinners muligens viktigste bidrag til psykologien er operant<!--Hæ?--> psykologi, som han påbegynte på midten av 1930-tallet, og som avløste
stimulus-respons-psykologien som bl.a. [[Pavlov]] sto for. Skinner innførte et skille mellom utløsende stimuli, hvor et stimulus umiddelbart følges av en atferd, og diskriminativ stimulus, hvor et stimulus gjør en atferd sannsynlig. 

Operant psykologi gjør det mulig å beskrive mye mer avansert læring enn den enkle stimulus-respons-psykologien.  Innen operant psykologi beskrives endring i atferd funksjonelt på fire måter:

{| border="0"
|+ Læring
!  !! Tilførsel av stimulus !! Fjerning av stimulus
|-
| Økning i atferd || Positiv forsterkning || Negativ forsterkning
|-
| Reduksjon i atferd || Positiv straff (reduksjon) || Negativ straff (reduksjon) 
|-
|}

En stimulus er noe som påvirker organismen på en eller annen måte. Det kan være et resultat av ei handling eller det kan være noe som er tilført av noen andre.  Dette kalles tretermerskontingensen:

{| border="0"
|+ Tretermerskontingensen
! Diskriminativ stimulus !! !! Operant respons !! !! Forserkende konsekvens
|-
| S<sup>d</sup> || -> ||  R || -> || S<sup>R</sup> 
|-
|} <!--Hva med en figur her istedenfor? -->

==== Forsterkningsskjema ====

På denne måten er det mulig å beskrive hva som skjer når læring finner sted. Læring skjer vanligvis ikke ved presentasjon (eller fjerning) av
første stimulus, stimulus må presenteres gjentatte ganger.  Hvor mye og hvor ofte beskrives i forsterkningsskjema.  De enkleste er konstant forsterkning, hvor stimulus presenteres (eller fjernes) hver gang atferden finner sted.  Det er også vanlig å eksperimentere med å ha stimulus tilgjengelig bare av og til, slik at stimulus presenteres (eller fjernes) bare dersom atferden finner sted på bestemte tidspunkt. Ute i naturen hvor man ikke har kontroll over sånt, er forserkningsskjemaene vanligvis langt mer kompliserte.

====  Kompliserende faktorer ====
Ut fra dette er det lett å få inntrykk av at læring skjer ved straff eller belønning av den atferden som skal endres.  Det er mer komplisert enn som så.  Straff er f.eks. problematisk fordi straff har uheldige bivirkninger.  Heller enn å straffe uønsket atferd, kan det være mer effektivt å forsterke atferd som er ønsket og som gjør den uønskede atferden umulig. Det er også slik at forsterkere endrer verdi. Det som forsterker en atferd i dag er ikke nødvendigvis det som forsterker atferden i morgen. Videre er den mest effektive forsterker ofte den som produseres av individet.  Hvis man går inn for å belønne atferd hvor organismen produserer sine egne forsterkere (såkalt indre motivert atferd), risikerer man at organismen til slutt bare utfører atferden dersom den blir forsterket utenfra.