Redigerer Ballade (avsnitt)

==Nyere bruk av ordet ballade==
=== Overklasseballader i Frankrike fra 1300-tallet ===
I Frankrike oppsto det en ny sjanger på 1300-tallet som også omtales under navnet ballade. Denne nye sjangeren forveksles ofte med den egentlige balladen, men er altså en ny (men beslekta) sjanger med et nytt formuttrykk. Sentrale navn vedrørende denne nye typen ballade er den franske komponisten og dikteren [[Guillaume de Machaut]] (ca. 1300-1377). Han dikta over 200 viser i en form som er blitt stående som typiske for denne nyere typen fransk ballade: Tre strofer à åtte eller ti linjer og med et omkved som viser til diktets grunnstemning eller bærende idé. Noe seinere ble [[Eustache Deschamps]] (1346–1407) et stort navn innen denne sjangeren; han skrev over 1.000 ballader. Han fornya formen ved å innføre en ''envoi'' på slutten, dvs. en direkte henvendelse til tilhøreren. [[Christine de Pisan]] (1365–1430) innførte i ''Cent ballades d'Amant et de Dame'' (1405) ett til da ukjent [[likestilling]]sperspektiv: De hundre kjærlighetsballadene er skiftevis lagt i munnen på den mannlige og den kvinnelige elskende. Disse franske balladene tok ikke stoffet sitt fra fortellende tekster i samme grad som eldre danseviser, og er derfor overveiende kortere. Vanlig lengde er mellom 40 og 120 verselinjer. I det mer standsdelte Frankrike virker det som om det fra 1300-tallet utviklet seg et tydelig skille mellom balladene skrevet for en kulturell elite, og den opprinnelige balladen som ble ivaretatt og dyrket av folket.

=== Balladen i nyere musikkuttrykk ===
Fra folkediktning og folkevise er balladen gått over i nyere populærmusikk, og brukt av artister som [[Bob Dylan]] («Ballad of a Thin Man») og [[The Beatles]] («The Ballad of John and Yoko»). I [[jazz]], pop og [[rock]] brukes betegnelsen «ballade» generelt om sanger i langsom takt.

I [[blues]] betegner balladen en sammensmeltning av bluesfølelse og bluesakkorder med [[Tin Pan Alley]]s 32-takters popsanger. Bluesballaden har en annen struktur enn konvensjonell blues. I stedet for tradisjonelle 12- eller 8-taktere har bluesballaden 32 takter med oppbygninga vers-vers-overgang-vers, men ellers med bluesskala og de vanlige tre akkordene. Gode eksempler på bluesballader er Percy Mayfields «Please Send Me Someone to Love», Buddy Johnsons «Since I Fell for You» og Clarence Carters «Slip Away». Bluesballader er også populære i [[countrymusikk]]en, f.eks. hos [[Hank Williams]] («Your Cheating Heart») og [[Freddy Fender]] («Wasted Days and Wasted Nights»).