Redigerer Baglerne (avsnitt)

== Baglernes plass i historien ==
Selv om birkebeinerne egentlig aldri vant noen avgjørende slag over baglerne, er det birkebeinernes konger som er blitt stående som vinnerne og som de offisielle norske kongene. Baglerkongene regnes som [[tronpretendent]]er i [[Liste over Norges monarker|lister over Norges konger]]. I [[Kongehuset]]s oversikt over den norske kongerekken er ikke baglerkongene tatt med overhodet.<ref>[http://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=27626&sek=26982 «Den norske kongerekken»], fra nettstedet kongehuset.no</ref> Selv om birkebeinerkongene i ettertiden er blitt ansett som de «ekte» norske kongene, er det viktig å være klar over at motstanden mot kong Sverre og birkebeinerne ikke var opprør mot en etablert og allment anerkjent regjeringsmakt. Kampene mellom baglerne og birkebeinerne var en kontinuerlig maktkamp om kongedømmet og om styringen av viktige institusjoner, embeder og eiendommer, der partene ofte var likeverdige.<ref>Moseng m.fl. (2007): s. 133-134</ref> 

Både baglernes og birkebeinernes konger hadde sine hovedområder – birkebeinerne i Trøndelag og baglerne i Viken. Likevel hendte det, som med Håkon Sverresson og til slutt Håkon Håkonsson, at en birkebeinerkonge ble konge over hele landet. Ifølge [[historiker]]en [[Claus Krag]] var det ikke mulig i samtiden at en ''baglerkonge'' kunne bli konge over hele landet. Vilkårene for enekongedømme var rett og slett at birkebeinerkongen også ble akseptert av baglerne.<ref>Krag (2000): s. 127</ref> Som nevnt i avsnittet om baglerne og Kirken, var det forlik med biskopene som var avgjørende for hvorvidt baglerne ville akseptere birkebeinernes konge eller ikke. Både Håkon Sverresson og Håkon Håkonsson sluttet fred med Kirken og ble dermed akseptert som konger også av baglerne, mens hverken Sverre eller Inge Bårdsson gjorde noen slike forsøk, og forble derfor «bare» birkebeinerkonger.

=== Et selvstendig baglerrike? ===
Baglernes kamper kan også settes i et geografisk perspektiv. Etter at kong Sverre vant over Magnus Erlingsson i 1184, dannet det seg et trøndersk-vestlandsk birkebeinerrike. Dermed ble [[Viken (historisk område)|Viken]] sentrum for motstanden mot Sverre. Ifølge [[Knut Helle]] kan motstanden i Viken i borgerkrigstiden betraktes som en viksk statsdannelse,<ref>Helle (1974): s. 90</ref> altså tegn på at Viken kunne ha utviklet seg til et eget rike utenfor Norge. Da baglerne ble etablert, var det altså i Viken de kunne vente seg støtte i kampen mot Sverre og birkebeinerne. Flere av de fremste baglerne var blant vestlendingene som hadde støttet kong Magnus Erlingsson, men også mange var vikværinger. Sverres siste regjeringsår dreide seg i hovedsak om å knekke motstanden i Viken for å kunne legge under seg hele Norge, men han greide altså aldri å vinne noen avgjørende seier over vikværingene og baglerne.<ref>Helle (1974): s. 92-93</ref> Under Filippus Simonsson regjerte baglerne alene over Viken, og førte også sin egen utenrikspolitikk.<ref>Helle (1974). s. 97-98</ref>