Redigerer Babylon (avsnitt)

== Arkeologi ==
[[Fil:Babylon, 1932.jpg|miniatyr|Babylon i 1932]]
For [[antikken]]s forfattere var Babylon en by i denne verden uten mystiske overtoner. Greske og romerske forfattere fra [[Herodot]] til [[Dio Cassius]] etterlot prosaiske omtaler av byen. Da keiser [[Trojan]] besøkte stedet det første århundret, i henhold til Dio, da fant han intet mer enn en haug med ødelagte [[ruiner]]. Da biskop [[Theodoret av Kyros]] på 400-tallet var innom hevdet han at stedet fortsatt var befolket av [[jøder]].<ref name="Kriwaczek169">Kriwaczek, Paul (2012): ''Babylon. Mesopotamia and the Birth of Civilisation'', London, s. 169</ref>

For hengivne [[Kristendom|kristne]] representerer Babylon horen fra ''[[Johannes' åpenbaring]]'' som representerte alt syndig ved det urbane livet. For [[rastafarianerne]] som fulgte [[Marcus Garvey]], var byen alt som undertrykte de sorte folk. For [[muslim]]er betyr byen ingenting. En del arabiske geografer noterte byens lokalisering, ofte feil, og [[islam]]s generelle holdning overfor tiden ''[[jahiliyya]]'', «uvitenheten» (om islam), det vil si at alt før [[Muhammed]] er av ingen interesse.<ref name="Kriwaczek169" /> Rundt Al-Hillah, hvor Babylons forlatte hauger lå forlatt i århundrene, kom den lokale muslimske befolkningen til å befolke levningene med innbilte [[demon]]er, [[Djinn|jinner]] og onde ånder, eller det som fysisk manifesterte dem, [[slange]]r og [[skorpion]]er, hvilket var en god grunn til å holde seg unna.<ref name="Kriwaczek170">Kriwaczek, Paul (2012): ''Babylon. Mesopotamia and the Birth of Civilisation'', London, s. 170</ref>

I dag består Babylon av en rekke hauger, godt synlig i et ellers flatt ørkenlandskap, som dekker et avlangt område som består løselig av rundt 2 ganger 1 km, orientert nord-sør, og stedet er avgrenset av elven [[Eufrat]] i vest. Opprinnelig gikk Eufrat gjennom byen, slik det var vanlig i region, men elven har siden endret kurs, slik at det som er igjen av den tidligere vestlige delen av byen er i dag oversvømmet. En del av bymurene i vest for elven gjenstår også. Flere er av stedets hauger eller høyder er mer prominente. Disse omfatter:

* ''Kasr'' – også kalt for Palasset eller Festningen. Det er lokaliseringen av den nybabylonske zigguraten Etemenanki til [[Nabopolassar]] og senere [[Nebukadnesar II]], og ligger i sentrum av stedet.
* ''Amran Ibn Ali'' – til sør og den høyeste av haugene med 25 meter. Det er stedet for [[Esagila]], et tempel for Marduk som også inneholder helligdommene til Ea og [[Nebo]].
* ''Homera'' – en rødfarget haug på den vestlige siden. Det meste av de [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] levningene er her.
* ''Babil'' – i den nordlige enden av stedet, rundt 22 meter høy. Den har blitt omfattende plyndret av murstein siden de eldste tider. Det var et palass bygget av [[Nebukadnesar II]].

Stedet har vært bosatt tilbake til slutten av 2000-tallet f.Kr. og fikk framgang tidlig på 1000-tallet f.Kr. under det første babylonske dynasti og på nytt igjen i tiden under det [[kassitter|kassittiske]] dynastiet i Babylon. 

[[Fil:Queen of the Night (Babylon).jpg|miniatyr|Burney-relieffet «Nattens dronning», men figuren er antagelig et aspekt av gudinnen [[Istar]], den babylonske fruktbarhetsgudinne.]]
En del faktorer som har vanskeliggjort arkeologien er at vannivået i regionen har steget mye i løpet av århundrene og oldtidsgjenstander fra tiden før den nybabylonske tiden er utilgjengelige på dagens arkeologiske metoder. Dessuten gjennomførte nybabylonerne store byggeprosjekter i byen som ødela eller fjernet mye av det som hadde vært tidligere. For det tredje er den vestlige halvdelen av byen i dag under elven Eufrat. Et fjerde element er at Babylon har blitt herjet og ødelagt en rekke ganger, mest kjent ved hettittene og elamittene på 1000-tallet f.Kr., deretter av nyassyrerne og [[akamenide-dynastiet]]s Persia etter at babylonerne hadde gjort opprør mot deres overherredømme. Til sist har stedet lenge var benyttet som et grustak for å skaffe byggematerialer i en kommersiell skala.

Mens kunnskap om Babylons tidligste tid må bli satt sammen fra [[Epigraf|epigrafiske]] levninger som er funnet andre steder (som [[Uruk]], [[Nippur]], og [[Haradum]]), er informasjon om den nybabylonske byen tilgjengelig for arkeologiske undersøkelser, og fra antikke kilder. Babylon var beskrevet, kanskje også besøkt av en rekke antikke historikere som [[Ktesias]], [[Herodot]], [[Quintus Curtius Rufus]], [[Strabon]] og [[Kleitarchos]]. Disse rapportene er dog ikke alle like nøyaktige og nyttige.

Den første rapporterte arkeologiske utgravningen av Babylon ble utført av [[Claudius James Rich]] i 1811–1812 og på nytt i 1817.<ref>Rich, Claudius J. (1815): ''Memoirs on the Ruins of Babylon''</ref><ref> Rich, Claudius J. (1818): ''Second memoir on Babylon; containing an inquiry into the correspondence between the ancient descriptions of Babylon, and the remains still visible on the site''.</ref> [[Robert Mignan]] drev kortvarige utgravninger i 1827.<ref>Mignan, Robert (1829): [http://books.google.no/books?id=HkAGAAAAQAAJ&redir_esc=y ''Travels in Chaldæa'']'', ''Including a Journey from Bussorah to Bagdad, Hillah, and Babylon, Performed on Foot in 1827'', H. Colburn and R. Bentley, ISBN 1-4021-6013-5''</ref> [[William Kennett Loftus]] besøkte stedet i 1849.<ref>Loftus, William K. (1857): [http://books.google.com/books?id=4ZiBAAAAIAAJ ''Travels and Researches in Chaldaea and Susiana, Travels and Researches in Chaldaea and Susiana'']: ''With an Account of Excavations at Warka, the «Erech» of Nimrod, and Shush, «Shushan the Palace» of Esther, in 1849–52'', Robert Carter & Brothers</ref>

[[Austen Henry Layard]] gjorde en del undersøkelser i løpet av et kort besøk i [[1850]] før han oppga stedet.<ref>Layard, A. H. (1853): [http://books.google.com/books?vid=03JlRdCUdLQX2YtuE62w&id=378HAAAAIAAJ ''Discoveries in the Ruins of Nineveh and Babylon''], J. Murray</ref> Større og mer omfattende utgravninger skjedde først med [[Fulgence Fresnel]] og [[Julius Oppert]] i tiden [[1852]] til [[1854]]. Beklageligvis gikk mye av deres arbeid tapt da en flåte som fraktet med seg førti kasser med oldtidsgjenstander sank i elven [[Tigris]].<ref>Oppert, Julius (1863): ''Expédition scientifique en Mésopotamie exécutée par ordre du gouvernement de 1851 à 1854''. Tome I: ''Rélation du voyage et résultat de l'expédition'', (også som ISBN 0-543-74945-2) Tome II: ''Déchiffrement des inscriptions cuneiforms'', (også som ISBN 0-543-74939-8)</ref><ref> Hilprecht, H V. (1903): ''Exploration in the Bible Lands During the 19th Century'', A. J. Holman</ref>

Henry Creswicke Rawlinson og George Smith arbeidet her kortvarig i [[1854]]. Den neste større utgravningen ble utført av [[Hormuzd Rassam]] på vegne av [[British Museum]]. Arbeidet begynte i 1879, fortsatte fram til 1882. Ved å bruke store gravmaskiner i jakten på gjenstander, avdekket Rassam et stort antall kileskriftavler og andre funn. De nidkjære utgravningsmetodene, vanlig på den tiden, førte til store ødeleggelser på den arkeologiske konteksten. I tillegg var det utstrakt plyndring av stedet hvor mengder av oldtidsgjenstander forsvant ut på det illegale markedet.<ref>Rassam, Hormuzd (1897): ''Asshur and the Land of Nimrod: Being an Account of the Discoveries Made in the Ancient Ruins of Nineveh, Asshur, Sepharvaim, Calah, [etc]...,'' Curts & Jennings. [http://www.archive.org/download/asshurlandofnimr00rass/asshurlandofnimr00rass.pdf Archive.org] (PDF)</ref><ref> Reade, Julian (1993): "Hormuzd Rassam and his discoveries" i: ''Iraq'', vol. '''55''', s. 39–62</ref>

En gruppe fra [[Deutsche Orient-Gesellschaft]], det tyske orientalske selskap, ledet av [[Robert Koldewey]], utførte de første [[vitenskap]]elige utgravningene av Babylon. Arbeidet ble utført hvert år mellom [[1899]] og [[1917]] inntil [[den første verdenskrig]] avbrøt. Forberedende undersøker involverte tempelet til Marduk og prosesjonsvegen som førte fram til tempelet, foruten også bymuren. Hundrevis av leirtavler og ikke minst den berømte [[Istarporten]] ble sendt til [[Tyskland]] for trygg bevaring.<ref>Koldewey, Robert (1913): ''Das wieder erstehende Babylon, die bisherigen Ergebnisse der deutschen Ausgrabungen'', J.C. Hinrichs, 1913, med oversettelse til engelsk ved Johns, Agnes Sophia Griffith (1913): [http://books.google.no/books?id=NTmFAAAAIAAJ&redir_esc=y ''The excavations at Babylon''], Macmillan and Co.</ref><ref> Koldewey, Robert (1911): ''Die Tempel von Babylon und Borsippa'' i: ''WVDOG'', vol. 15, s. 37–49</ref><ref> Koldewey, Robert (1918): «Das Ischtar-Tor in Babylon» i: ''WVDOG'', vol. 32</ref><ref> Wetzel, F. (1930): «Die Stadtmauren von Babylon» i: ''WVDOG'', vol. 48, s. 1–83</ref><ref> Wetzel, F. & Weisbach, F.H. (1938): «Das Hauptheiligtum des Marduk in Babylon: Esagila und Etemenanki» i: ''WVDOG'', vol. 59, s. 1–36</ref><ref>Wetzel, F. et al. (1957): «Das Babylon der Spätzeit» i: ''WVDOG'', vol. 62, Gebr. Mann, (opptrykk i 1998 ISBN 3-7861-2001-3)</ref>

Ytterligere arbeid ble gjort ved [[Deutsches Archäologisches Institut]], Det tyske arkeologiske institutt, ved [[Heinrich J. Lenzen]] i 1956 og [[Hansjörg Schmid]] i 1962. Arbeidet til Lenzen oppholdt seg hovedsakelig ved det hellenistiske teateret og Schmid med tempelzigguraten [[Etemenanki]].<ref>Schmid, Hansjörg (1995): ''Der Tempelturm Etemenanki in Babylon'', Zabern, ISBN 3-8053-1610-0</ref>

Nærmere nyere tid har stedet Babylon blitt undersøkt av G. Bergamini på vegne av Centro Scavi di Torino per il Medio Oriente e l'Asia og det irakisk-italienske instiutt for arkeologisk vitenskaper. Arbeidet begynte i [[1974]], fulgt av en [[topografi]]sk undersøkelse i 1977.<ref>Bergamini, G. (1977): «Levels of Babylon Reconsidered» i: ''Mesopotamia'', vol. 12, s. 111–152</ref> Fokuset var å oppklare de emner som ble reist av ny gjennomgang av de eldre tyske dataene. Etter et tiår kom Bergamini tilbake til stedet i 1987–1989. Arbeidet konsentrerte seg om området som omga templene Ishara og Ninurta i Babylons bykvartal Shu-Anna.<ref>Bergamini, G. (1988): «Excavations in Shu-anna Babylon 1987» i: ''Mesopotamia'', vol. 23, s. 5–17</ref><ref> Bergamini, G. (1990): «Preliminary report on the 1988–1989 operations at Babylon Shu-Anna» i: ''Mesopotamia'', vol. 25, s. 5–12</ref>

Det bør anmerkes at i løpet av anstrengelsene med å rekonstruere Babylon, ble en del av utgravningsrommene fjernet av den [[irak]]iske statsorganisasjonen for fortidsminne og folkeminne. Gitt de vilkår som landet har vært i de siste tiårene, har det ført til store ødeleggelser og tap av verdifull informasjon, tap av gjenstander og spinkel publisering.<ref>«Excavations in Iraq 1981–1982» i: ''Iraq'', 1983, vol. 45, no. 2, s. 199–224</ref><ref>Farouk N. H. Al-Rawi (1985): «Nabopolassar's Restoration Work on the Wall ‘Imgur-Enlil’ at Babylon» i: ''Iraq'', vol. 47, s. 1–13</ref>