Redigerer Bærum (avsnitt)

== Historie ==
Etter [[Andre verdenskrig]] økte befolkningen i Bærum  med nesten {{formatnum:50000}} på mindre enn en generasjon. {{Tr}} I 1950-60 kom den store flyttesjauen, og Bærum var en av de største mottakerne {{Tr}}. På grunn av den store tilflytningen skjedde det store endringer i Bærum når det kom til utbygging og fokuset på å skape forskjellige sentra i Bærum ble viktig. {{Tr}} Bærum ble fortsatt sett på som en bygd {{Av hvem}}, men det ville man gjøre noe med. Det ble satt i gang mange byggeprosjekter som skulle gjøre plass til de nye innbyggerne. Arbeidet med utbyggingen og oppbyggingen var en offentlig og kollektiv sak.

I perioden før 1950 hadde Bærum kommune arbeidet aktivt med å få boliger til alle. Størrelse og pris var derfor styrt av kommunen.{{Tr}} I tillegg til dette skulle alle få muligheter til å bo der over lengre tid. På 1950-tallet ble dette noe annerledes. Det førte til at forholdsvis pengesterke personer bosatte seg i Bærum. Etterhvert ble det blokkbygging som møtte motstand. Mange unge ektepar med små barn flyttet til Bærum på denne tiden.

I 1950-årene ble det utarebeidet reguleringsplaner om hvilke områder som det skulle bygges ut. Noen skulle bevares som mark, mens andre steder skulle de starte byggingen. Det ble som følge av at flere flyttet til Bærum nødvendig med flere sentra, ettersom Bærum var et bondeland på denne tiden. I 1957 la reguleringssjefen frem et forslag om å bygge ut Sandvika til å bli et sentrum for handel og industri. Også at flere sentra ble opprettet.

Det skulle bygges ut på Dæli, Grini og Fossum, mens store Stabekk og Ballerud skulle bevares som mark. Strøkene sørvest for Tanum gikk fri. Industri skulle spre seg videre langs Sandvikselva og på Nadderud. Drammensveien, «landets mest trafikkerte landevei», fikk en utviklingsplan som ble satt i gang særlig på 60-tallet.

Fiske og jordbruk hold seg oppe til 1960-tallet. Andelen av bæringer sysselsatt i industri og håndverk nådde et høydepunkt på denne tiden.{{Tr}}

På grunn av baby-boomen og det store antallet mennesker som flyttet til Bærum på 1950-tallet ble skoler og idretts- og fritidsordninger for barn organisert og bygget. {{Tr}} Denne ordningen ble kalt byskoleordningen og ble innført i 1950. Det var ikke faste grenser mellom skolekretsene, da dette ville skape problemer på grunn av stadig nybygging. Gutter og jenter gikk sammen på skolen. Det var en kino på Stabekk som var godt besøkt, og ungdom hadde også andre tilbud som for eksempel Speideren og kirkerelaterte aktiviteter.