Redigerer
Australia
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == [[Fil:Australien, karta, Nordisk familjebok.jpg|thumb|Gammelt kart fra den svenske [[Nordisk familjebok]] (utgitt 1904-1926).]] [[Fil:Australisk fauna, Nordisk familjebok.jpg|thumb|Australsk (og newzealandsk) dyreliv framstilt i [[Nordisk familjebok]] (utgitt 1904-1926).]] [[Fil:Truganini and last 4 tasmanian aborigines.jpg|thumb|Møtet mellom europeiske kolonister og den australske urbefolkningen, [[aboriginer|aboriginene]], førte i mange tilfeller til konflikter og drap. Her sees de antatt fire siste aboriginene på øya [[Tasmania]] kledt i vestlige klær på [[1870-årene|1870-tallet]]. Det er i dag rundt 460 000 aboriginer i hele Australia.]] {{utdypende artikkel|Australias historie}} Det er antatt at de første innbyggerne i Australia kom fra [[Indonesia]] for mer enn 50 000 år siden, og spredde seg ut over hele kontinentet. Den første europeer til å utforske litt av Australia var nok den spanske kapteinen [[Luis Vaez de Torres]] som seilte gjennom stredet som ligger mellom Australia og Papua Ny-Guinea. Dette heter nå [[Torresstredet]] og har fått navn etter han. Deretter dukket nederlandske oppdagere og navigatører som [[Abel Janszoon Tasman]] opp og kartla nesten hele den lange nordkysten. Første engelskmann var eventyreren og piraten [[William Dampier]] som utforsket Australias kyster i 1699. 71 år etter kom [[James Cook]] som erklærte at det nye landet tilhørte Storbritannia og at det skulle hete [[New South Wales]]. === Kolonisering === Den [[Europa|europeiske]] koloniseringen startet for fullt i [[1787]] da elleve skip fulle av fanger forlot [[Storbritannia]] med kurs sydover. Det var en av deltagerne på [[James Cook]]s ekspedisjon som hadde foreslått at det nyoppdagete landet kunne bli et avlastingssted for de overfylte britiske fengslene. Etter den første tvungne koloniseringen kom det også flere og flere frie mennesker til Australia, men det var først etter det ble oppdaget [[gull]] i [[1850]] at strømmen av immigranter økte for alvor. Import av sauer fra [[Storbritannia]] og [[Sør-Afrika]] la et mer solid grunnlag for den økonomiske utviklingen, og Australia utviklet seg til å bli en nasjon. Transport av fanger fra Storbritannia sluttet i [[1868]], da hadde totalt mer enn 160 000 kriminelle funnet veien over havet til den andre siden av kloden. === Selvstyre === Siden Australia var så enormt stort og Storbritannia lå så langt unna gikk det ikke så lang tid før immigrantene følte et behov for lokalt selvstyre. [[New South Wales]] var den første kolonien i Australia som fikk en viss grad av selvstyre i [[1823]] og laget i [[1855]] sin egen grunnlov. I [[1859]] hadde alle koloniene/områdene, bortsett fra [[Vest-Australia]], selvstyre. Australia ble en nasjon [[1. januar]] [[1901]], da alle koloniene slo seg sammen. Landet var fortsatt en del av Det britiske samveldet, og beholdt mange kulturelle og rettslige bånd til Storbritannia, men var nå et selvstendig land med eget styre. Australia hadde på dette tidspunkt en befolkning på 1 795 873 mennesker. Den voldsomme tilstrømming av folk til Australia, og behovet for jordbruksprodukter og mineraler i Storbritannia gikk sterkt ut over den opprinnelige aboriginale befolkningen, som ofte ble drept eller fortrengt fra sine boplasser og sitt land. === Verdenskrigene og etterkrigstiden === Under både [[Første verdenskrig|den første]] og [[Andre verdenskrig|den andre verdenskrig]] kjempet Australia sammen med [[allierte (andre verdenskrig)|de allierte]], men det at [[USA]] beskyttet landet mot [[japan]]sk invasjon under den siste krigen, kom til å bety at Australia endret politisk kurs og fulgte USA både i [[Koreakrigen]] og [[Vietnamkrigen]]. De to byene [[Darwin (Australia)|Darwin]] og [[Broome]], nord i landet, var de eneste byene i Australia som ble bombet (av japanerne) under andre verdenskrig. Immigrasjonen til landet etter verdenskrigene økte nesten proporsjonalt med behovet på verdensmarkedet etter råvarer. Etter andre verdenskrig ble det et emigrasjonsprogram etablert og administrert av den australske regjeringen. Programmet omfattet over en million britiske emigranter (kalt [[Ten Pound Poms]]) og var det siste store systematiske migrasjonsprogrammet fra Storbritannia til Australia. I [[1980-årene]] opplevde man nesten en befolkningseksplosjon hvor man tok i mot store mengder flyktninger fra [[Asia]], spesielt [[Vietnam]]. I dag er flyktningpolitikken langt mer restriktiv og det å søke lykken «down under» er ikke lenger lett.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon