Redigerer Audun Hugleiksson (avsnitt)

== Nedverdigende død ==
Det første Håkon V gjorde da han overtok kongetittelen etter broren Eiriks død 13. juli 1299, var å arrestere Audun og Bjarne Lodinsson, to av landets fremste [[jurist]]er og betydelige medlemmer i Eiriks riks[[kanselli]]. (Bjarne Lodinsson hadde provosert ved å gå i forbund med den svenske hertug [[Erik Magnusson av Södermanland|Erik Magnusson]] av [[Södermanland]].<ref>Bjørgo, Narve: «Bjarne Lodinsson» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 6. september 2022 fra [https://nbl.snl.no/Bjarne_Lodinsson]</ref>) Det neste kong Håkon gjorde, var å flytte [[hovedstad]]en fra Bergen til Oslo. Det virker som han fryktet opprør, og i Oslo hadde han [[Akershus festning]], et ferdigbygd borganlegg. Hans utenrikspolitiske interesser gikk østover, og med Audun Hugleiksson forsvant også Norgesveldets ambisjoner.<ref>Yngve Nedrebø: ''Bergensposten'' (s. 12), statsarkivet i Bergen, desember 2002</ref>

Som baron hadde Audun hatt egen hird, men benyttet den ikke. Han satt i et mørkt fangehull i tre år, fram til han ble dømt til døden i slutten av 1302, og alle eiendommene hans ble beslaglagt og lagt under kongen. Han ble hengt den 2. desember 1302, første [[søndag]] i [[advent]].

Hengning var straffen for [[tyveri]]<ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23026/SteinVegardHolmliCronemasteroppgave2011.pdf?sequence=1 Stein Vegard Holmli Crone: ''Tyveri og straff i Christiania 1789-1801'' (s. 52)]</ref> og ble regnet som den mest æreløse henrettelsesmetoden. Samtidig står det ikke nedfelt noe sted hva som var årsaken til dødsdommen.

Som hertug hadde Håkon frasagt seg ansvaret for konflikten med [[hansabyer|hansabyene]], og hans holdning overfor Audun Hugleiksson og Alv Erlingsson og hans egen utenrikspolitikk tyder på at det var disse stormennenes personlige selvrådighet og uansvarlighet han reagerte mot, mer enn stormannsregjerningens utenrikspolitikk. Selv videreførte han langt på vei deres utspill med sin faste holdning mot utenlandske kjøpmenn, uten å la det komme til brudd med hansabyene. Han fortsatte den aggressive politikken mot Danmark, og holdt kontakten med den skotske Bruce-ætten og det franske kongehuset. I 1308 inngikk han en handelstraktat med [[Flandern]].<ref>Knut Helle: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 267), Universitetsforlaget 1974, ISBN 82-00-01323-5</ref>

I ettertiden spredde det seg [[sagn]] og [[folkevise]]r om Audun Hugleiksson. Flere av disse forsøker å forklare hvorfor han ble hengt, blant annet ble dødsdommen omtalt i en folkevise, ''[[Eyðuns rima]]'', på [[Færøyene]] på 1800-tallet. Forklaringene er fantastiske og utroverdige. I ''Frúgvin Margreta'' er han skurken som selger kongsdatteren til en greve i Blåland og får henne brent på bål når hun senere vender tilbake.

=== Etterkommere ===
Hans hustru Gyrid og deres barn er bare nevnt en eneste gang, i et brev om en sjelegave til [[Munkeliv kloster]] i Bergen i 1281.<ref name=nbl/> Barna er ikke navngitte, og vi vet ikke om noen av dem overlevde sin far.<ref>[https://home.phys.ntnu.no/instdef/personale/hjemmesider/kristian.fossheim/artikler/hugleiksson.htm] [[Kristian Fossheim]]: «Baron Audun Hugleiksson frå Jølster - eit 700-års minne»</ref> 

Gyrid kan ha kommet fra den mektige Eillifsætta fra [[Naustdal]], nabokommunen til Jølster. I en opptegnelse over prester i Jølster finnes en Hugleik Audunsson som antagelig er en sønn av stormannen. Han bosatte seg senere i [[Bødalen (Stryn)|Bødalen]] i [[Loen]], [[Stryn kommune]], og der forsvinner stormannens slekt i historiens mørke.