Redigerer Arendal (avsnitt)

=== Byen Arendal ===
[[Fil:Arendal from Tromöe (JW Edy plate 19).jpg|thumb|Arendal sett fra Tromøy. [[Kopperstikk]] av [[John William Edy]], publisert i boken Boydell's picturesque scenery of Norway i 1820.]]
[[Fil:Arendal map 1904.jpg|left|thumb|300px|Kart over byen Arendal og nærmeste omegn, ca. 1900, publisert i 1904. Kartet viser blant annet byens trange kommunegrenser før sammenslåingen med Barbu kommune i 1902.]]
[[By]]en Arendal er i vanlig tale ikke det samme som [[kommune]]n Arendal eller [[tettsted]]et med samme navn. Med ''byen Arendal'' tenker folk som bor i kommunen helst på den gamle bykjernen, slik byen Arendal var avgrenset fra 1723 til 1902, samt de aller nærmeste områdene rundt.

Arendal by er bygd på syv holmer, forteller tradisjonen. [[Tyholmen]] er den største av holmene, og den hever seg i terrenget. Den flate Tollbodholmen lå ved siden av med en liten kanal mellom, mens [[Friholmen]] ligger innenfor. De fire andre var mindre holmer og skjær. [[Pollen (Arendal)|Pollen]] er en del av byens idylliske havn. Tidligere het det Pollen der Torvet er i dag. Her var sjø til midt på 1800-tallet, med kanaler der Havnegata og Strandgata er i dag. [[Peder Thomassons gate (Arendal)|Peder Thomassons gate]] var lenge kaifront mot [[Kittelsbukt]]. [[Malmbryggen (Arendal)|Malmbryggen]] lå også mot Kittelsbukt, og her lå det skuter og lastet malm fra gruvene. I slutten av 1940-åra ble Kittelsbukt gjenfylt med sand, og lenge het området Sanden. Nå ligger byens nye [[Arendal rådhus og kulturhus|kulturrådhus]] og kjøpesenteret [[Amfi Arena|Amfi]] Arendal her. [[Sam Eydes plass]] ligger mellom kulturrådhuset og [[Trefoldighetskirken (Arendal)|Trefoldighetskirken]].

Bebyggelsen i Arendal har fasaden vendt mot sjøen. Det var tomtene mot sjøen som var gjevest fordi alt som skulle transporteres, måtte i båt.

En rekke store [[Bybranner i Arendal|bybranner]] har herjet med den gamle trehusbebyggelsen i Arendal. I 1798 gikk 25 hus tapt nord for Malmbrygga. I 1840 brant 11 hus og et liknende antall sjøboder på Friholmen. I 1863 gikk hele 73 hus tapt i nedre del av Vestre gate og Østre gate. Den største brannen var likevel i 1868 da 94 hus ble lagt i aske, fra [[Arendal torv|Torvet]] og [[Bendiksklev (Arendal)|Bendiksklev]] til langt ut på [[Langbryggen]]. Etter den siste brannen ble det innført murtvang i Arendal. ''Den indre Poll'' og kanalene inn til denne ble fylt igjen med restene etter de nedbrente husene.

All grunn i Arendal sentrum er utskilt fra gårdene [[Langsæ gård|Langsæ]], [[Strømsbu|Strømsbu gård]] og [[Barbu|Nedre Barbugård]]. Disse tre gårdene har sine tunområder utenfor sentrum.

Allerede tidlig på 1800-tallet strakte den urbane bebyggelsen seg langt utenfor byens grenser; Arendal hadde forsteder i kommunene [[Østre Moland]] (seinere Barbu) og i Øyestad samt i Hisøy.

Det store [[Arendalskrakket]] i 1886 satte en stopper for byens gullalder med store inntekter fra seilskuter. Nå overtok dampskipene transporten til sjøs og Sørlandets fortrinn i skipsfarten var ikke lenger til stede. Byggevirksomheten var liten i første del av 1900-tallet. Omkring 1970 skjedde et omskifte i varetransport og kommunikasjon. Biltransport ble viktigere enn sjøtransport og handelen i Arendal sentrum fikk konkurranse fra større nyetablerte forretninger i nabokommunene nær den nye E18 på [[Stoa (Arendal)|Stoa]].

Etter de store bybrannene ble byen regulert med rette gater, og denne reguleringen omfattet også Tyholmen der den gamle trehusbebyggelsen stadig var i behold. Her skulle det rives så snart anledningen bød seg. Den gamle [[Friergangen]] var en flaskehals som ble utvidet slik at det kunne anlegges kaier på holmens sjøside. Så snudde holdningen til den gamle bebyggelsen, og på 1970-tallet ble bebyggelsen på Tyholmen erklært å være verneverdig.