Redigerer Aralsjøen (avsnitt)

==== Sør-Aral ====
[[Fil:Aral Sea Bed.jpg|mini|Aralsjøen. Det opphøyde området til venstre er den tidligere bredden.]]
[[Fil:Gilad Rom - No Fish Today (by).jpg|mini|Forlatte fiskebåter ved [[Mojnaq]].]]
Sør-Aral, som hovedsakelig ligger i det fattigere Usbekistan, ble imidlertid overlatt til sin egen skjebne. Prosjekter i Nord-Aral syntes til å begynne med å bringe glimt av håp til Sør-Aral også: «''I tillegg til å gjenopprette vannstanden i den nordre sjøen, var det en luke i diket som periodevis ble åpnet, for å la overskuddsvann flyte inn i den stort sett uttørkede Sør-Aralsjøen.''»<ref>[http://go.worldbank.org/IE3PGWPVJ0 «Saving a Corner of the Aral Sea»], Verdensbanken, 1. september 2005. Besøkt 20. september 2008</ref>  Det har vært samtaler om å gjenskape en forbindelse mellom den forbedrede Nord-Aralsjøen og det uttørkede sør, samt om usikre planer for restaurering av våtmarker over hele regionen, men den politiske viljen mangler.<ref name="reclaim" /> Usbekistan viser ingen interesse i å slippe taket i Amu-Darja som en rik kilde til irrigasjonsvann for landets bomullsområder, og beveger seg i stedet mot utvinning av olje i den uttørkede innsjøbunnen i Sør-Aral.<ref name="thetimes" /> Enorme saltsletter som er blitt tørrlagt etterhvert som Aralsjøen krympet har forårsaket støvstormer, og har medført at vintrene i regionen har blitt kaldere og somrene varmere.<ref>{{Cite journal| first=Phillip | last=Whish-Wilson | url=http://www.jcu.edu.au/jrtph/vol/v01whish.pdf | title=The Aral Sea environmental health crisis | journal=Journal of Rural and Remote Environmental Health | volume=1 | issue=2 | year=2002 | accessdate=2008-09-20 | pages=30}}</ref><ref>[http://earth.jsc.nasa.gov/EarthObservatory/Dust_Storm,_Aral_Sea.htm «Dust Storm, Aral Sea»]   {{Wayback|url=http://earth.jsc.nasa.gov/EarthObservatory/Dust_Storm%2C_Aral_Sea.htm |date=20131005091550 }}, bilde fra ''[[NASA Earth Observatory]]'', 30. juni 2001</ref> Det gjøres forsøk på å motvirke disse effektene, blant annet gjennom planting av vegetasjon på den uttørkede sjøbunnen. I Nord-Aral har den nylige økningen i vannstanden delvis dempet disse effektene enkelte steder, og våren bringer nå lenge savnet og etterlengtet regn.<ref name="thetimes" />

Byen [[Mojnaq]] i Usbekistan hadde tidligere en livskraftig [[havn]], med et [[fiskeri]] og en tilhørende fiskeindustri som sysselsatte rundt 60&nbsp;000 personer, men byen ligger nå milevis unna bredden av innsjøen. Fiskebåter ligger spredt rundt på tørt land som en gang var sjøbunn, og mange har vært der i over 20&nbsp;år. Det eneste fiskeselskapet som fremdeles finnes i området får sin fisk fraktet inn fra [[Østersjøen]], tusenvis av kilometer unna.

Sommeren 2003 viste det seg at Sør-Aralsjøen forsvant raskere enn hva som var forventet. Overflaten lå bare 30,5&nbsp;meter over havflaten, hvilket var 3,5&nbsp;meter lavere enn [[Prognose|prognosene]] fra starten av 1990-tallet, og vannet hadde et saltinnhold på rundt 2,4 ganger havvannets. I sjøens dypeste deler var bunnvannet imidlertid saltere og dermed tyngre enn på overflaten, og lagene blandet seg ikke. Dermed ble bare overflatelaget oppvarmet om sommeren, og vannet fordampet dermed raskere enn forventet. Basert på de nyeste data forventes den vestre delen av Sør-Aral å være forsvunnet helt rundt 2020. 

Til den østre delen vil tilløpet fra [[Amu-Darja]] og årsnedbøren i området på rundt 100&nbsp;mm garantere en kontinuerlig, om enn liten, tilførsel av vann. Det er nylig også oppdaget et tilsig av grunnvann til Aralsjøen, som utgjør rundt 4&nbsp;milliarder kubikkmeter pr år. Dette grunnvannet har sin opprinnelse i fjellene i [[Pamir]] og [[Tian Shan]] og siger gjennom geologiske lag til en sprekkesone på bunnen av Aralsjøen. Selv om dette tilsiget er større enn tidligere antatt, så vil det ikke i seg selv være nok til å stoppe inntørkingen. Det er imidlertid antatt at disse tilsigene i sum er tilstrekkelige til at Sør-Aralsjøen aldri vil tørke helt inn.