Redigerer Antikkens Hellas (avsnitt)

== Aleksander den stores erobringer ==
{{Hoved|Aleksander den store}}
Etter at [[Filip II av Makedonia|Filip]] hadde etablert et makedonsk militært og diplomatisk hegemoni i Hellas, dro [[Aleksander den store|Aleksander]] avgårde i [[334 f.Kr.]] på sine berømte erobringer. Den første og mest kjente var den som nedkjempet og underla Persia fulgt av en avstemning i et gresk rådsmøte i Korint. Han krysset [[Hellespont]] til Lilleasia med rundt 40&nbsp;000 greske og makedonske soldater og slo den persiske armé ved Granicus-elva, og fulgte opp med å frigjøre greske byer i Karia, Lykia og Pamfylia langs vestkysten av Lilleasia, kalt den joniske kyst. Ved Halikarnassus i Karia, gjennomførte Aleksander den første av mange beleiringer.

[[Fil:MacedonEmpire.jpg|miniatyr|venstre|300px|Kart over Aleksander den stores rike.]]

Aleksander etterlot et enormt rike med persisk-gresk kultur til sine etterfølgere (Diadokiene eller Diadokhoi) som knivet om overtaket over deler av hans rike.

Hans rike ble først delt i fire betydelige deler: [[Kassandros]] hersket i Hellas, [[Lysimakhos]] i Lilleasia og [[Thrakia]], [[Seleukos I Nikator]] i [[Mesopotamia]] og [[Syria]], og [[Ptolemaios I av Egypt|Ptolemaios I]] (eller Ptolemaios Soter) i [[Levanten]] og [[Egypt]]. Snart tok Lysimakhos Kassandros' del og riket ble delt i tre deler, kontrollert av Ptolemaios Soter i Egypt, Antigonos Monofthalmos (bokstavelig «enøyd» på gresk), og Seleukos i Midtøsten. Rundt [[281 f.Kr.]], bestod kun to dynastier i Aleksanders rike — [[Seleukide-riket]] i nord og [[Ptolemei-dynastiet]] i sør.

Mange byer bar fremdeles Aleksanders navn: [[Alexandria]], Aleksandropolis og andre aleksandriske navn var spredt over landskapet han hadde erobret. Hvilken drøm han enn hadde om å sammenføye de greske og persiske kulturene, døde disse kort tid etter ham. Makedonerne og grekerne presset den persiske kulturen til en mindre betydelig posisjon, selv om det var greske Diadokhoi (særlig Eumenes) var ingen av disse persiske.