Redigerer Anna Laetitia Barbauld (avsnitt)

=== Redaksjonelt arbeid ===
Barbauld redigerte flere betydelige verker mot slutten av sitt liv, all som bidro til å skape den litterære [[kanon]] slik vi kjenner den i dag. Først, i 1804 redigerte hun [[Samuel Richardson]]s brevveksling og skrev en omfattende biografisk introduksjon av mannen som kanskje var den mest innflytelsesrike romanforfatteren i England på 1700-tallet. Hennes «212-siders essay om hans liv og verker var det første vesentlige biografi over Richardson».<ref>McCarthy and Kraft, 360.</ref> Det påfølgende året redigerte hun ''Selections from the Spectator, Tatler, Guardian, and Freeholder, with a Preliminary Essay'' (''Utvalg fra Spectator, Tatler, Guardian, og Freeholder, med et innledende essay''), et bind med essayer som la vekt på «intelligens», «manérer» og «smak».<ref>Barbauld, Anna. «Introduction». ''Selections from the Spectator, Tatler, Guardian, and Freeholder, with a Preliminary Essay''. Sitert fra [http://faculty.ed.uiuc.edu/westbury/Paradigm/Mack.html Paradigm/Mack] {{Wayback|url=http://faculty.ed.uiuc.edu/westbury/Paradigm/Mack.html |date=20060911081626 |df=iso }}.</ref> I [[1811]] satte hun sammen ''The Female Speaker'' (''Den kvinnelige taler''), en antologi av litteratur spesielt rettet mot unge piker. Ettersom, i henhold til Barbaulds filosofi, hva man leser som ung er dannende, tok hun omsorgsfullt i betraktning hennes kvinnelige leseres «finfølelse» og «rettet hennes valg til emner som var mer spesielt velegnet for de plikter, ansettelser, og disposisjonene til de svake kjønn».<ref>Barbauld, Anna Laetitia. ''The Female Speaker; or, Miscellaneous Pieces, in Prose and Verse, Selected from the Best Writers, and Adapted to the Use of Young Women''. 2nd ed. London: Printed for Baldwin, Cradock, and Joy, etc. (1816), vi.</ref> Antologien er delt i seksjoner som «moral og didaktiske stykker» og «beskrivende og rørende stykker»; det inkluderte poesi og prosa av blant annet [[Alexander Pope]], [[Hannah More]], [[Maria Edgeworth]], [[Samuel Johnson]], [[James Thomson]] og [[Hester Chapone]].

Men det var Barbaulds serie av ''The British Novelists'' (''Britiske romanforfattere'') i femti bind, utgitt i 1810, med hennes lange introduksjonsessay om romanens historie som lot henne sette sitt merke på litteraturhistorien. Det var «den første engelske utgave som ga omfattende kritiske og historiske fordringer» og var i hvert respekt «en kanon-skapende foretagende».<ref>McCarthy and Kraft, 375.</ref> I hennes innsiktsfulle essay legitimerte Barbauld, den gang fortsatt en kontroversiell sjangre, ved å trekke sammenhenger tilbake til [[antikken]]s [[Persia|persiske]] og [[Hellas|greske]] litteratur. For henne var en god roman «en epikk i prosa, med flere figurer og mindre (virkelig i moderne romaner ingenting) av det overnaturlige maskineri».<ref>Barbauld, Anna Laetitia. ''The British Novelists; with An Essay; and Prefaces, Biographical and Critical'', by Mrs. Barbauld. London: Printed for F. C. and J. Rivington, [etc.] (1810), 3.</ref> Barbauld fastholdt at romanlesning har en mangfoldighet av fordeler; ikke bare en «hjemlig glede», men det er også en måte å «inngyte prinsipper og moralske følelser» i en befolkning.<ref>Barbauld, ''The British Novelists'', 47–48.</ref> Barbauld skrev også en introduksjon til hver enkelt av de femti forfatterne som var representert i serien.