Redigerer Angevinriket (avsnitt)

=== Bretagne ===
I [[Bretagne]] hadde hertug [[Conan III, hertug av Bretagne|Conan III]], erklært sin sønn [[Hoèl av Cornwall]] som en løsunge og gjorde ham arveløs. Det var hans søster [[Bertha av Bretagne]] som ble hertuginne av Bretagne som gjorde sin ektemann på den tid, [[Eudes, vicomte av Porhoet|Eudes]], til formelt hertug. Hoël hadde vært med-regent sammen med sin svoger, og måtte nå nøye seg med å bli [[greve av Nantes]]. Bertha var enke etter [[Alan, 1. jarl av Richmond]], som hun allerede hadde en sønn med, [[Conan IV, hertug av Bretagne|Conan IV]], og som ble [[jarl av Richmond]] i [[1148]]. Han var Henrik IIs perfekte kandidat til å bli den nye hertugen av Bretange da enhver hertug med besittelser i England var av betydning for å ha lettere kontroll på kontinentet.

I [[1156]] ble [[hertugdømmet Bretagne]] rammet av generell uro og strid som førte til at Conan IV ble ny hertug mens befolkningen i [[Nantes]] kalte på Henrik IIs hjelp mot Hoël. Henriks bror Geoffrey ble gjort til den nye greve av Nantes av Henrik II, men han holdt ikke tittelen lenge da han døde i [[1158]], kun 24 år gammel. I [[1158]] styrte Conan IV kortvarig som greve av Nantes, men Henrik II tok tittelen samme år ved å mønstre opp en hær i [[Avranches]] som trussel. I [[1160]] giftet Henrik II sin kusine Margarete av Skottland til Conan. Han utpekte deretter erkebiskopen i [[Dol]]. Uten en tradisjon med et sterkt styre i [[Bretagne]] vokste misnøyen blant adelen. Dette førte til et opprør som besvarte i [[1166]]. Henrik II trolovet sin egen 7 år gamle sønn [[Geoffrey II, hertug av Bretagne|Geoffrey]] til Conans datter og tvang senere Conan til å abdisere til fordel for sin framtidige svigersønn, noe som gjorde Henrik II til den reelle herskeren av Bretagne, ikke hertugen. Den bretonske adelen satte seg sterkt imot dette og flere angrep mot Bretagne fulgte, først i [[1167]], så i [[1168]] og endelige i [[1173]]. Hver av disse invasjonene førte til konfiskeringer og Henrik II satte inn sine egne menn isteden, William Fitzhamo og Rolland av Dinan. Selv om Bretagne ikke var formelt en del av Plantagenets len var landet under fast kontroll av kongen i England.