Redigerer Andre verdenskrig (avsnitt)

=== Nord-Europa (1940–1941) ===
[[Fil:German forces attacking at Leiteberget.jpg|mini|Tyske styrker angriper med bombekaster ved Leiteberget. Dette bildet er fra angrepet på fenrik Kvaals sikringsstyrke. {{Byline|Bagn Bygdesamling|1940}} ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/81/German_forces_attacking_at_Leiteberget.jpg stor versjon])]]
{{Utdypende|angrepet på Norge i 1940|angrepet på Danmark i 1940|andre verdenskrig på Færøyene}}

Tyskland invaderte [[Norge]] og [[Danmark]] den 9. april 1940.<ref>Beevor 2012, s. 90, 92</ref> Angrepet var historiens første integrerte luft, sjø- og landangrep under én kommando, general [[Nikolaus von Falkenhorst]].<ref>Høiback 2023, s. 51</ref> Besettelsen av Norge var motivert av å sikre nordflanken mot britiske angrep, malmforsyningen over Narvik og gode muligheter for skips- og ubåtbaser.<ref>Beevor 2012, s. 88</ref> Danmark hadde ingen sjanse til å stå i mot den tyske invasjonen, og etter mindre trefninger langs grensen overgav den danske regjeringen seg mot å få beholde et indre selvstyre.<ref>Roberts 2010, s. 42</ref>

Invasjonen av Norge innebar tyske angrep på [[Oslo]], [[Kristiansand]], [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]], [[Narvik]] og [[Egersund]].<ref>Kersaudy 1990, s. 46</ref> Etter at den tyske krysseren [[«Blücher» (tung krysser)|«Blücher»]] ble senket av [[Slaget ved Oscarsborg festning|norske styrker på Oscarsborg festning]] i [[Drøbaksundet]] der {{formatnum:1000}} tyskere omkom, ble erobringen av Oslo utsatt, noe som gav [[Gulltransporten|kongen, gullbeholdningen og regjeringen tid til å evakuere]]. Med unntak av kampene under innseilingen til Oslo og kampene nord for Oslo i områder hvor det ble mobilisert eller hvor [[Kampene langs Randsfjorden, i Ådalen og Valdres|mobiliserte styrker kjempet]], hadde de tyske styrkene relativt små problemer med å besette Sør-Norge.<ref>Kersaudy 1990, s. 67–70, 74, 104–105</ref>

De allierte nederlagene førte til at den britiske statsministeren Neville Chamberlain måtte gå av den 10. mai 1940 etter den såkalte [[Norway Debate]] i det britiske [[Underhuset (Storbritannia)|Underhuset]].<ref name="Davies2008_97">Davies 2008, s. 97</ref> Han ble erstattet av [[Winston Churchill]] som valgte å fortsette krigen mot Tyskland, tross Frankrikes fall.<ref>Davies 2008, s. 97, 99</ref><ref>Kershaw 2009, s. 33–34, 52, 59, 67, 72, 74, 543–544, 551–552, 556</ref> Narvik ble besatt av de tyske angriperne den 9. april, men den norske [[6. divisjon (Norge)|6. divisjon]] greide sammen med britiske, franske og polske styrker [[Slaget om Narvik|å gjenerobre byen]] den 28. mai. Tysklands angrep på Frankrike 10. mai førte imidlertid til at de allierte styrkene måtte trekkes ut i begynnelsen av juni. Uten fremmed støtte måtte Norge oppgi kamphandlingene på norsk jord. Kongen og regjeringen dro imidlertid i [[eksil]] i Storbritannia, slik at de med tilhold i [[London]] kunne fortsette å lede motstandskampen, både ute og [[Hjemmefronten|hjemme i Norge]], mot den tyske okkupasjonen.<ref>Roberts 2010, s. 43–44</ref>

Det tyske flåte-angrepet på Norge kostet den tyske [[Kriegsmarine]] så store materielle tap at den aldri kom seg ordentlig etter dette, noe som hjalp den allierte krigsinnsatsen betydelig og stoppet tyskernes mulighet for å invadere Storbritannia.<ref>Roberts 2010, s. 45</ref> Allierte marinefartøyer klarte blant annet å senke tre tyske [[krysser]]e, ti [[jager]]e og seks [[Undervannsbåt|ubåt]]er, ytterlig fire tyske kryssere og seks jagere ble sterkt skadet.<ref name="Hastings2012_429">Hastings 2012, s. 429</ref>