Redigerer Amerikanske urfolk (avsnitt)

== Historie og status i ulike land ==
=== Canada ===
[[Fil:Raven-and-the-first-men.jpg|thumb|upright|Bill Reids skulptur ''«Ravnen og de første mennesker»''. Ravnen representerer figuren [[Luring|luringen]] som er vanlig i mange ulike mytologier.]]
Urbefolkningen i Canada består av [[First Nations]] («opprinnelige stammer»),<ref>[http://www.civilization.ca/cmc/exhibitions/tresors/ethno/etb0170e.shtml «Civilization.ca-Gateway to Aboriginal Heritage-Culture»]. ''Canadian Museum of Civilization Corporation''. Government of Canada. 12. mai 2006</ref> inuitter,<ref>[http://inuitcircumpolar.com/index.php?auto_slide=&ID=374&Lang=En&Parent_ID=&current_slide_num= «Inuit Circumpolar Council (Canada)-ICC Charter»]   {{Wayback|url=http://inuitcircumpolar.com/index.php?auto_slide=&ID=374&Lang=En&Parent_ID=&current_slide_num= |date=20100305060320 }}. ''Inuit Circumpolar Council > ICC Charter and By-laws > ICC Charter''. 2007.</ref> og [[métiser]] (som sporer sin avstamning fra både urbefolkningen og europeere).<ref>[http://www.umanitoba.ca/law/newsite/kawaskimhon_factums/FINALWrittenSubmissionsofFederalCrown_windsor.pdf «In the Kawaskimhon Aboriginal Moot Court Factum of the Federal Crown Canada»] {{Wayback|url=http://www.umanitoba.ca/law/newsite/kawaskimhon_factums/FINALWrittenSubmissionsofFederalCrown_windsor.pdf|date=20090326043230}} (PDF). ''Faculty of Law''. [[University of Manitoba]]. 2007. s. 2.</ref> Betegnelser som indianer og eskimo har gått ut av bruk og oppfattet som nedsettende. Eskimo ble gitt av ikke-inuitter og ble sagt betydde spiser-rått-kjøtt.<ref>Kaplam, Lawrence (2002): [http://www.uaf.edu/anlc/inuitoreskimo.html «Inuit or Eskimo: Which names to use?»] {{Wayback|url=http://www.uaf.edu/anlc/inuitoreskimo.html |date=20090301174453 }}. ''Alaska Native Language Center'', Universitetet i Alaska Fairbanks.</ref> Hundrevis av de opprinnelige stammer utviklet handel, åndelige og sosiale hierarkier. Métiskulturen av blandet [[Etnisitet|etnisk]] opphav.<ref>[http://www.collectionscanada.gc.ca/genealogie/022-905.004-e.html «What to Search: Topics-Canadian Genealogy Centre-Library and Archives Canada»]   {{Wayback|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/genealogie/022-905.004-e.html |date=20090705022732 }}. ''Ethno-Cultural and Aboriginal Groups''. Government of Canada. 27. mai 2009.</ref> Det var vanligvis en mor som var urinnvåner, og en tid var det et skarpt skille mellom fransk métis født av [[fransk]]talende fedre, og anglo-métis av [[England|engelske]] eller [[Skottland|skotske]] fedre, men i dag har de to kulturer utviklet seg til en métistradisjon.<ref>[http://www.collectionscanada.gc.ca/genealogie/022-905.004-e.html Ethno-Cultural and Aboriginal Groups]   {{Wayback|url=http://www.collectionscanada.gc.ca/genealogie/022-905.004-e.html |date=20090705022732 }}</ref><ref>Rinella, Steven (2008): ''American Buffalo: In Search of A Lost Icon''. NY: Spiegel and Grau.</ref> Inuittene hadde mer begrenset samhandling med europeiske bosettere i den første peridoen.<ref>[http://www.heritage.nf.ca/aboriginal/innu_culture.html «Innu Culture 3. Innu-Inuit 'Warfare'»] {{Wayback|url=http://www.heritage.nf.ca/aboriginal/innu_culture.html |date=20110823015544 }}. 1999, ''Adrian Tanner Department of Anthropology-Memorial University of Newfoundland''.</ref> Ulike lover og avtaler har blitt opprettet og inngått mellom de europeiske innvandrerne og de opprinnelige stammene over hele Canada. Urfolkets rett til selvstyre gir muligheter for å håndtere aspekter av historie, kultur, politikk, helseomsorg og økonomi innenfor urfolkets samfunn.

Selv om det ikke var uten konflikter, var de tidlige samhandlingene mellom europeere/kanadiere på den ene siden og de opprinnelige stammene og inuittene på den andre siden relativ fredelig sammenlignet med erfaringene til urfolkene i USA.<ref>Preston, David L. (2009): [http://books.google.com/books?id=L-9N6-6UCnoC&pg=PA43 ''The Texture of Contact: European and Indian Settler Communities on the Frontiers of Iroquoia, 1667-1783'']. U of Nebraska Press. ISBN 978-0-8032-2549-7. s. 43ff</ref> Kombinert med en sen økonomisk utvikling i mange regioner,<ref>Riendeau, Roger E. (2007): [http://books.google.com/books?id=CFWy0EfzlX0C&pg=PA34 ''A Brief History of Canada'']. Infobase Publishing. ISBN 978-1-4381-0822-3. s. 34</ref> denne relative fredelig historien har gjort det mulig for den kanadiske utbefolkningen å ha ganske sterk innflytelse på den tidlige nasjonale kulturen samtidig som de bevarte sin egen identitet.<ref>[http://www.foreign-policy-dialogue.ca/pdf/DialogueEng.pdf «A Dialogue on Foreign Policy»]   {{Wayback|url=http://www.foreign-policy-dialogue.ca/pdf/DialogueEng.pdf |date=20070508111723 }} (PDF). ''Department of Foreign Affairs and International Trade''. Januar 2003. s. 15–16.</ref> Fra slutten av [[1700-tallet]] har europeiske kanadiere oppmuntret urfolket å bli assimilert inn i sin egen kultur, kalt «kanadisk kultur».<ref>Asch, Michael (1997): [http://books.google.com/books?id=9Uae4mTTyYYC&pg=PA28 ''Aboriginal and Treaty Rights in Canada: Essays on Law, Equity, and Respect for Difference'']. UBC Pres. ISBN 978-0-7748-0581-0. s. 28</ref> Disse forsøkene nådde et toppunkt på slutten av [[1800-tallet]] og tidlig på [[1900-tallet]] med tvungen integrering.<ref>Kirmayer, Laurence J.; Valaskakis, Gail Guthrie (2009): [http://books.google.com/books?id=AXYDxvx3zSAC&pg=PA9 ''Healing Traditions:: The Mental Health of Aboriginal Peoples in Canada'']. UBC Press. ISBN 978-0-7748-5863-2. s. 9</ref> ''National Aboriginal Day'', «Nasjonal dag for urfolket», anerkjenner kulturene og bidragene til urfolkene i Canada.<ref>[http://dsp-psd.pwgsc.gc.ca/Collection/R32-179-2000E.pdf «National Aboriginal Day History»] (PDF). ''Indian and Northern Affairs Canada''.</ref> Det er i dag (per 2006) over 600 anerkjente myndigheter eller styregrupper for de opprinnelige stammer og som utgjør 1 172 790 mennesker tilhørende urfolket over hele Canada med særskilt kulturer, språk, kunst og musikk.<ref>[http://www.afn.ca/article.asp?id=59 «Assembly of First Nations - Assembly of First Nations-The Story»]   {{Wayback|url=http://www.afn.ca/article.asp?id=59 |date=20090802164225 }}. ''Assembly of First Nations''</ref><ref>[http://www.civilization.ca/cmc/exhibitions/tresors/ethno/etb0000e.shtml «Civilization.ca-Gateway to Aboriginal Heritage-object»]. ''Canadian Museum of Civilization Corporation''. 12. mai 2006</ref><ref>[http://www12.statcan.ca/english/census06/data/topics/RetrieveProductTable.cfm?ALEVEL=3&APATH=3&CATNO=&DETAIL=0&DIM=&DS=99&FL=0&FREE=0&GAL=0&GC=99&GK=NA&GRP=1&IPS=&METH=0&ORDER=1&PID=89122&PTYPE=88971&RL=0&S=1&ShowAll=No&StartRow=1&SUB=0&Temporal=2006&Theme=73&VID=0&VNAMEE=&VNAMEF=&GID=837928 «Aboriginal Identity (8), Sex (3) and Age Groups (12) for the Population of Canada, Provinces, Territories, Census Metropolitan Areas and Census Agglomerations, 2006 Census - 20% Sample Data»] {{Wayback|url=http://www12.statcan.ca/english/census06/data/topics/RetrieveProductTable.cfm?ALEVEL=3&APATH=3&CATNO=&DETAIL=0&DIM=&DS=99&FL=0&FREE=0&GAL=0&GC=99&GK=NA&GRP=1&IPS=&METH=0&ORDER=1&PID=89122&PTYPE=88971&RL=0&S=1&ShowAll=No&StartRow=1&SUB=0&Temporal=2006&Theme=73&VID=0&VNAMEE=&VNAMEF=&GID=837928 |date=20090420121815 }}. ''Canada 2006 Census data products. Statistics Canada'', Government of Canada. 2006.</ref>

=== USA ===
[[Fil:Norma howard choctaw.jpg|thumb|upright|Kunstner tilhørende [[choctaw]]stammen i [[Oklahoma]].]]
Urfolk i USA, inkludert deres etterkommere, er vanligvis kalt for amerindianere, «amerikanske indianere», eller ganske enkelt indianere i innlands i USA, men er offisielt kalt ''Native Americans'', «innfødte amerikanere» av [[Bureau of the Census|USCB]] (det amerikanske folketellingsbyrået). I [[Alaska]] er innfødte, inkludert athabaskere, aleuter, alutiiqere, yup'ikfolket, haidafolket, [[inuitter]], [[inupiater]], [[tlingit]]er, [[yupik]]er, kollektivt omtalt «alaskainnfødte».<ref>Chythlook-Sifsof, Callan J. (27. juni 2013): [https://www.nytimes.com/2013/06/28/opinion/native-culture-under-threat.html «Native Alaska, Under Threat»] (Op-Ed) ''The New York Times''.</ref> På [[Hawaii]] er innfødte [[Polynesia|polynesiske]] folk, som omfatter folket på [[Marshalløyene]], [[samoanere]], [[Tahiti|tahitere]] og folket på [[Tonga]], kollektivt omtalt som innfødte hawaiianere, noe som tidvis inkluderer løselig alle de innfødte amerikanere på de amerikanske øyene i [[Stillehavet]].<ref>[http://www.census.gov/prod/cen2010/briefs/c2010br-12.pdf The Native Hawaiian and Other Pacific Islander Population: 2010 Census] (PDF)</ref>

Innfødte amerikanere utgjør rundt 2 prosent av den totale befolkningen. I folketellingen i [[2010]] ble 2,9 millioner mennesker identifisert som innfødte amerikanere, innfødte hawaiianere og alaskainnfødte, og 5,2 millioner identifisert som amerikanske innfødte amerikanere, enten alene eller i kombinasjon med en eller flere [[etnisitet]]er eller andre folkeslag.<ref name="uscensus">United States Census Bureau: [http://www.census.gov/prod/cen2010/briefs/c2010br-10.pdf The American Indian and Alaska Native Population: 2010] (PDF)</ref> I [[1990]] var det rundt 1,8 millioner mennesker som selv identifiserte seg i folketellingen som amerikanske indianere.<ref>Thornton, Russell. (1997): «Tribal Membership Requirements and the Demography of 'Old' and 'New' Native Americans» i: ''Population Research and Policy Review'' '''16''' (1), ISBN 0-8032-4416-9, s. 38</ref>

De enkelte indianerstammene har etablert egne kriterier for medlemskap, hvilket ofte er basert på loven (som går tilbake til [[1705]]) om [[blodkvantum]] (viser til beskrivelsen av graden av arv for den enkelte innenfor en særskilt etnisk gruppe, eksempelvis 1/4 tilhørende omahastammen),<ref>Russell Thornton (2008): [http://books.nap.edu/openbook.php?record_id=5355&page=103 «Tribal Membership Requirements and the Demography of 'Old' and 'New' Native Americans»]. ''The National Academies Press''.</ref><ref>[http://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=955032 A Legal History of Blood Quantum in Federal Indian Law to 1935]</ref> nedstamming i rette linje, eller residens (hvor man bor). Et mindretall av innfødte amerikanere lever i landenheter som kalles for [[indianerreservat]]er. En del sørvestlige indianerstammer, slike som [[kumeyaayfolket]], [[cocopahfolket]], [[pascua-yaqui-folket]] og [[apache]]ne befinner seg begge sider av den amerikanske-meksikanske grensen. [[Irokesere]] har lovlig rett til fritt å krysse grensen mellom USA og Canada. Blant de stammene som lever på begge sider av denne grensen er athabaskere, [[tlingit]]ere, [[Svartfot-sammenslutningen|svartfotindianere]], [[nakota]]indianere, creeindianere, anishinaabere, [[wyandoter]] (huroner), [[lenape]]r, [[micmac]] (mi'kmaq), [[penobscot]]ere og haudenosaunee.

=== Mexico ===
* ''Se hovedartikkel, [[Urfolk i Mexico]]''

[[Fil:Huichol indian.jpg|thumb|upright| Kvinne fra [[huichol]]folket fra Zacatecas.]]
[[Fil:Highland Maya Women (crop).jpg|thumb|upright|To mayakvinner fra høylandet i [[Chiapas]].]]
Det store området som i dag er Mexico var lokaliseringen til tallrike innfødte sivilisasjoner før ankomsten til spanske ''[[conquistador]]er'': [[Olmekere]], som hadde sin blomstringstid mellom 1200 og 400 f.Kr. ved kystregionene av [[Mexicogolfen]]; [[zapotekere]] og [[mixtekere]], som holdt i fjellregionene i [[Oaxaca]] og [[Tehuantepeceidet]]; [[mayakulturen]] på [[Yucatán]]halvøya (og i naboområder i samtidens [[Sentral-Amerika]]); [[purépecha]]folket i dagens [[Michoacán]] og omliggende områder; og [[aztekere]] som fra sin sentrale hovedstad [[Tenochtitlan]] dominerte mye av den sentrale og sørlige delen av landet (og ikke-aztekiske innbyggerne i disse områdene) da spanjolen [[Hernán Cortés]] første gang gikk i land ved [[Veracruz]].

I kontrast til hva som ellers er den vanlige regelen for resten av Nord-Amerika, er historien til kolonien [[Ny-Spania]] en historie om blanding av folkegruppene (''mestizaje''). [[Mestis|''Mestizoer'']] er betegnelsen i Mexico for folk som ikke identifiserer seg selv med den opprinnelige befolkningen, og raskt kom til å utgjøre flertallet av koloniens befolkning; men rundt 6 prosent av Mexicos befolkning er identifisert som talere av et av de opprinnelige språkene. ''Comisión Nacional para el Desarrollo de los Pueblos Indígenas'' (CDI), «Nasjonalkommisjonen for urbefolkningens utviklingen», har identifisert 62 innfødte grupper i Mexico, hver av dem sitt eget unike språk.<ref>[http://www.diputados.gob.mx/LeyesBiblio/pdf/257.pdf ''Ley General de Derechos Lingüísticos de los Pueblos Indígenas'']   {{Wayback|url=http://www.diputados.gob.mx/LeyesBiblio/pdf/257.pdf |date=20080611011220 }} (PDF).</ref>

I delstatene [[Chiapas]] og [[Oaxaca]] og det indre av [[Yucatán]]halvøya er flertallet av befolkning tilhørende urfolket. Store innfødte minoriteter, inkludert [[aztekere]] eller [[nahua]]ere, [[purépecha]]ere, [[mazahuaere]], [[otomí]]ere og [[mixtekere]] er også boende i de sentrale regionene av Mexico. I det nordlige Mexico er den innfødte befolkningen en liten minoritet.

Den meksikanske ''Loven om urfolkets språklige rettigheter'' gir alle innfødte språk, uansett hvor mange som snakker det, samme gyldighet som [[spansk]] i alle territorier hvor de blir snakket, og urfolk er berettiget til å kreve offentlige tjenester og dokumenter på sitt eget språk.<ref>[https://web.archive.org/web/20070925193420/http://cdi.gob.mx/derechos/vigencia/2006_ley_general_derechos_linguisticos_pueblos_indigenas.pdf «Ley General de Derechos Lingüísticos de los Pueblos Indígenas»] (PDF). ''CDI México''. Arkivert fra [http://cdi.gob.mx/derechos/vigencia/2006_ley_general_derechos_linguisticos_pueblos_indigenas.pdf originalen] den 25. september 2007.</ref> Sammen med spansk, har loven gitt dem, mer enn 60 språk, statusen som «nasjonalspråk». Loven omfatter alle opprinnelige språk på de kontinentene i Amerika, uansett opprinnelse. Som sådan har CDI anerkjent språk til [[kiikaapoafolket]] som innvandret fra USA,<ref>[http://www.cdi.gob.mx/index.php?id_seccion=291 «Kikapúes — Kikaapoa»]. ''CDI México''.</ref> og anerkjenner også språket til urfolk som har flyktet fra [[Guatemala]].<ref>[https://web.archive.org/web/20070926232909/http://cdi.gob.mx/index.php?id_seccion=1378 «Aguacatecos, cakchiqueles, ixiles, kekchíes, tecos y quichés»]. ''CDI México''. Arkivert fra [http://cdi.gob.mx/index.php?id_seccion=1378 originalen] den 26. september 2007</ref> Den meksikanske regjeringen har fremmet og etablert tospråklige grunn- og videregående utdannelse i en del rurale, innfødte samfunn. Likevel er det kun rundt 67 prosent av dem (eller 5,4 prosent av landets totale befolkning) som snakker et opphavelig språk og kun en sjettedel av disse ikke snakker spansk (1,2 prosent av landets befolkning).<ref>[http://www.inegi.gob.mx/prod_serv/contenidos/espanol/bvinegi/productos/censos/poblacion/2000/definitivos/Nal/tabulados/00li01.pdf «Poblicación de 5 años y más por Entidad Federativa, sexo y grupos lengüa indígena quinquenales de edad, y su distribución según condición de habla indígena y habla española»]  {{Wayback|url=http://www.inegi.gob.mx/prod_serv/contenidos/espanol/bvinegi/productos/censos/poblacion/2000/definitivos/Nal/tabulados/00li01.pdf |date=20080102103605 }} (PDF). ''INEGI, México''.</ref>

Urfolk i Mexico har rett til fri selvbestemmelse under andre artikkel i landets lovgivning. I henhold til disse er urfolk gitt: retten til å beslutte indre former for sosial, økonomisk, politisk og kulturell organisasjon; retten til å benytte egne normative systemer for regulering så lenge som [[menneskerettigheter]] og [[likestilling|likestilling mellom kjønnene]] er respektert; retten til å bevare og berike egne språk og kulturer; retten til å velge representanter for kommuneråd i de områder hvor urfolk er; blant andre rettigheter.<ref>[http://www.diputados.gob.mx/LeyesBiblio/pdf/1.pdf ''Constitución Política de los Estados Unidos Mexicanos'']   {{Wayback|url=http://www.diputados.gob.mx/LeyesBiblio/pdf/1.pdf |date=20130102043233 }} (PDF), andre artikkel</ref>

=== Belize ===
[[Fil:Kek'Chi Maya Children.jpg|thumb|upright|Mayabarn i Belize.]]
I [[2010]] var det 324 528 mennesker i [[Belize]].<ref name="belizetall">[http://www.sib.org.bz/Portals/0/docs/publications/census/2010_Census_Report.pdf «Belize Population and Housing Census 2010: Country Report»]  {{Wayback|url=http://www.sib.org.bz/Portals/0/docs/publications/census/2010_Census_Report.pdf |date=20160127084833 }} (PDF), ''Belizes statistiske institutt''.</ref> De fleste mayafolkene ble utryddet av sykdom og spanjolenes krigføring, og de tre mayagruppene som i dag bor der er [[yukatansk maya]]er (som kom fra Mexico på [[1840-tallet]] for å unnslippe [[Kastekrigen]]); [[mopanfolket]] (innfødte urfolk i Belize, men mange ble tvunget ut på 1700- og 1800-tallet av [[Storbritannia|britene]] og til [[Guatemala]]); og [[q'eqchi']]folket (også skrevet ''kekchi''), som opprinnelig flyktet til Belize fra Guatemala. I dag er det i Belize rundt 6000 yukatansk mayaer, rundt 10 557 mopanere,<ref>[http://www.statisticsbelize.org.bz/dms20uc/dynamicdata/docs/20110511165337_2.pdf «Census 2010 Provisional Population and Households, by Sex and Major Geographic Divisions»] (PDF), ''Belizes statistiske institutt''.</ref> og 11 143 av q'eqchi'folket. Alle disse gruppene finnes også i nabolandene. Det finnes også andre minoritetsgrupper i Belize, som er et av de mest etisk flerkulturelle landet i verden.

=== Guatemala ===
Rundt 60 prosent av befolkningen i [[Guatemala]] er av hvit europeisk opprinnelse (spansk, tysk, italiensk, nederlandsk og andre), lokalt kalt for ''criollo'', og dessuten [[mestis]]er, lokalt for ''ladino'', det vil si blandet herkomst fra urbefolkningen og spanjoler. Den øvrige befolkningen, rundt 40 prosent nedstammer fra urbefolkningen og består av en rekke stammer, hvorav mayaene er den største av disse.<ref>[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gt.html#People  «Guatemala»] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gt.html#People |date=20151002082023 }}, ''The World Factbook''.</ref><ref>Loveman, Mara (1972): [http://books.google.com/books?id=OuF_AwAAQBAJ&pg=PA159#v=onepage&q&f=false ''National Colors: Racial Classification and the State in Latin America'']. New York: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-933735-4, s. 189.</ref> En av de minste gruppene er [[xinka]]folket, som nær ble utryddet, og de er ikke i slekt med mayaene og har et særegent språk som betraktes som et [[isolerte språk]], uten beviselige slektskap med andre.<ref>Coe, Michael D. (1999): ''The Maya''. Ancient peoples and places series (6. utg.). London, UK & New York, USA: Thames & Hudson. ISBN 0-500-28066-5. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/59432778 59432778]. s. 38</ref> Det er 16 214 i Guatemala som identifiserer seg som xinkaer.<ref>''Instituto Nacional de Estadísticas'' 2002</ref>

Som første- og andrespråk er [[spansk]] snakket av 93 prosent av befolkningen. Selv om rundt 40 prosent av befolkningen snakker et opphavelig språk (i tillegg til spansk), har disse språkene, mer enn tjue, ingen offisiell status. I henhold til Guatemalas egen folketelling er det 5 854 251 mennesker totalt sett (2011), og av disse utgjør urbefolkningen 14 636 487.<ref>[http://www.ine.gob.gt/sistema/uploads/2014/02/26/L5pNHMXzxy5FFWmk9NHCrK9x7E5Qqvvy.pdf «Caracterización República de Guatemala»] (PDF), Instituto Nacional de Estadistica Guatemala</ref>

=== Colombia ===
[[Fil:Guambia, Colombia.jpg|thumb|upright|Noen av guambíafolket slapper av [[Colombia]]]]
En minoritet innenfor Colombias stor befolkning av ''mestizo'' og afrokolobianere er landets urbefolkning som består av rundt 85 særskilte kulturer og mer enn 1 378 884 mennesker,<ref>DANE 2005 nasjonale folketelling</ref><ref>Balladelli, Pier Paolo; Guzmán, José Milton; Korc, Marcelo; Moreno, Paula; Rivera, Gabriel (2007): [http://www.who.int/social_determinants/resources/isa_etnic_minorities_col.pdf «Health equity and ethnic minorities in emergency situations»] (PDF), ''The Commission on Social Health Determinants, Pan American Health Organization, World Health Organization'', Bogotá, Colombia</ref> hvilket ikke er mer enn 3,4 prosent av helheten.<ref name="IndigenousColombia">[http://www.iwgia.org/regions/latin-america/colombia «Indigenous peoples in Colombia»], ''International Work Group for Indigenous Affairs''</ref> Et mangfold av kollektive rettigheter for urfolk er anerkjent i Colombias lovverk av 1991.

En av innflytelsene er kulturen til [[muiscafolket]], en undergruppe av den større etniske [[Chibchanske språk|chibchaspråklige]] gruppen, kjent for sin bruk av [[gull]], som førte til [[legende]]n om [[El Dorado]]. På tiden av den spanske erobringen var chibchaene den største innfødte sivilisasjonen som geografisk befant seg mellom [[Inkariket]] og [[Aztekere|de aztekiske rikene]].

Urbefolkningen kalles for ''pueblos indígenas'' og rundt 80 prosent av dem lever i regionene [[La Guajira]], [[Cauca (departement)|Cauca]] og [[Nariño]]. [[Amazonasbekkenet|Amazonasregionen]] i Colombia er sparsommelig befolket, men mer enn 70 forskjellige opprinnelige stammer har tilholdssted her.<ref name="IndigenousColombia" />

=== Brasil ===
[[Fil:Índios isolados no Acre 12.jpg|thumb|upright|Medlemmer av [[Isolerte folk|ukontaktet stamme]] fotografert fra fly den brasilianske delstaten [[Acre (Brasil)|Acre]] i 2009.]]
Urfolket i Brasil, som kalles ''povos indígenas'' eller ''nativos brasileiros'', teller rundt 700 000, eller kun 0,4 prosent av landets befolkning,<ref name="Brazil urged to protect Indians">[http://news.bbc.co.uk/2/hi/americas/4392805.stm «Brazil urged to protect Indians»]. ''BBC News''. 30. mars 2005</ref> men millioner av brasilianere har nedstammer fra urbefolkningen.<ref>Mughal, Muhammad Aurang Zeb (2012): «Brazil» i: Danver, Steven, red.: ''Native Peoples of the World: An Encyclopedia of Groups, Cultures, and Contemporary Issues'', bind 3. Armonk, NY: M. E. Sharpe, s. 579-581.</ref> Urfolk finnes over hele det enorme området som utgjør Brasil, men de aller fleste bor i [[indianerreservat]]er i den nordlige og vestlige delene av landet. På tiden da europeerne oppdaget landet var de innfødte hovedsakelig delvis [[Nomade|nomadiske]] fiskere, [[jegere og samlere]], og noen drev [[Vekselbruk|vekseljordbruk]]. Det er antatt flere millioner i 2000 ulike stammer som eksisterte på 1500-tallet døde kanskje opptil 90 prosent ut på grunn av europeisk bosetning og europeiske sykdommer. Mange ble assimilert inn i den generelle brasilianske befolkningen. I dag er det rundt 200 stammer, og rundt 150 forskjellige opprinnelige språk snakkes, fem av dem har mer enn 10 000 som praktiserer det, i henhold til folketelling i 2010, utført av Brasils institutt for geografi og statistikk (IBGE). I den samme undersøkelsen var det 817 000 som selv klassifiserte seg tilhørende urbefolkningen.<ref>Abdala, Vitor: [http://agenciabrasil.ebc.com.br/en/cultura/noticia/2014-12/brazil-speaks-portuguese-plus-over-150-indigenous-languages Brazil speaks Portuguese plus over 150 indigenous languages], Agência Brasil</ref><ref>[http://www.culturalsurvival.org/publications/cultural-survival-quarterly/brazil/endangered-languages-town-urbanization-indigenous-la «Endangered languages in town: The Urbanization Of Indigenous Languages In The Brazilian Amazon»], ''Cultural Survival''; denne referansen benytter eldre tall</ref>

Den 18. januar 2007 rapporterte ''Fundação Nacional do Índio'' ([[FUNAI]]) at instituttet hadde bekreftet tilstedeværelsen av 67 forskjellige [[isolerte folk]] i Brasil, opp 40 siden 2005. Med dette tillegget fikk Brasil flere ukontaktede stammer enn øya [[Ny-Guinea]] som tidligere hadde flest.<ref>[http://www.survivalinternational.org/tribes/uncontacted-brazil «The Uncontacted Indians of Brazil»], ''Survival International''</ref><ref>Nuwer, Rachel (4. august 2014): [http://www.bbc.com/future/story/20140804-sad-truth-of-uncontacted-tribes «Anthropology: The sad truth about uncontacted tribes»], ''BBC''</ref> Å ta kontakt med isolerte stammer er risikabelt. I 2007 rapporterte avisen ''[[Washington Post]]'': «Som det har blitt vist tidligere da ukontaktede stammer ble introdusert til andre befolkninger og mikrober de bærer, sykdommer så enkle som vanlig forkjølelse kan være dødelig. På 1970-tallet døde 185 medlemmer i panarástammen i løpet av to år etter at de bli oppdaget av slike sykdommer som forkjølelse og [[brennkopper]], kun 69 overlevde.»<ref>[http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2007/07/07/AR2007070701312.html "«In Amazonia, Defending the Hidden Tribes»], ''The Washington Post'', 8. juli 2007.</ref>

=== Argentina ===
[[Fil:Niños Selknam.jpg|thumb|upright|Barn fra selk'namfolket på Ildlandet, 1898.]]
[[Argentina]] har en befolkning på rundt 40 millioner innbyggere. I 2005 utgjorde urbefolkningen i Argentina rundt 600 329 mennesker, 1,6 prosent av helheten (et tall som antagelig er for lavt, i henold til IWGIA).<ref>[http://www.iwgia.org/regions/latin-america/argentina «Indigenous Peoples in Argentina»]. ''International Work Group for Indigenous Affairs''.</ref> Denne beregningen omfatter 457 363 som selv identifiserte seg som tilhørende en opprinnelig etnisk gruppe, og 142 363 som identifiserte seg som første generasjon etterkommer av urfolk.<ref name="indec">[http://www.indec.gov.ar/webcenso/ECPI/index_ecpi.asp «Encuesta Complementaria de Pueblos Indígenas (ECPI) 2004 - 2005»] {{Wayback|url=http://www.indec.gov.ar/webcenso/ECPI/index_ecpi.asp |date=20080611004448 }}. ''INDEC''.</ref>

Det er 35 folkgrupper eller stammer,<ref name="indec" /> og de ti mest tallmessige er [[mapuche]]folket (113 680 mennesker), [[qulla]]folket (70 505), tobafolket (69 452), [[Guarani (folk)|guarani]]folket (68 454), [[wichífolket]] (40 036), [[diaguita]]-[[calchaquí]] (31 753), mocovífolket (15 837), huarpefolket (14 633), comechingónere (10 863) og tehuelchefolket (10 590). Mindre, men viktige folk er [[quechuafolket]] (6 739), [[charrúafolket]] (4 511), pilagáere (4 465), chanére (4 376) og chorotere (2 613). [[Selk'nam]]ere (eller onawoere) som levde på [[Ildlandet]] lengst sør i Argentina, rundt 10 000 i 1848, er nå bortimot utdødd i sin opphavelige form. I 1945 var det 25 og i 1974 døde den siste fullblods, men finnes etterkommere som delvis nedstammer fra folket.<ref>[http://www.missouristate.edu/assets/honors/Final_Logos_2013_text.pdf LOGOS 2013: Vol 6]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (PDF), ''Missouri State University''</ref> Språkene til stammene selk'nam, diaguita og tehuelch er i praksis utdødde.

Provinsen [[Jujuy]] i nordvestlige Argentina er hvor de fleste bor, rundt 15 prosent, og provinsen [[Patagonia]] i sør har rundt 12 prosent.<ref>{{Kilde www |url=http://www.americainvisibleyelbicentenario.ecaths.com/ver-proyectos/723/indecporcentaje-de-hogares-por-provincia-que-se-reconoce-descendiente-de-un-pueblo-indigena/ |tittel=Indec. Porcentaje de hogares por provincia que se reconoce descendiente de un pueblo indígena |besøksdato=2015-04-06 |arkiv-dato=2020-04-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200408143541/http://www.americainvisibleyelbicentenario.ecaths.com/ver-proyectos/723/indecporcentaje-de-hogares-por-provincia-que-se-reconoce-descendiente-de-un-pueblo-indigena/end-free-service.php |url-status=død }}</ref> Fra å være flertallet i landet, har urbefolkningen blitt et forsvinnende mindretall. En årsak er den store innvandringen til Argentina i tiden 1850-1955, kun overgått av [[USA]], og med mer enn land som [[Canada]], [[Brasil]] og [[Australia]].<ref>[https://web.archive.org/web/20070610215422/http://www.cels.org.ar/Site_cels/publicaciones/informes_pdf/1998.Capitulo7.pdf Capítulo VII. «Inmigrantes»] (PDF), ''Cels.org.ar''; [https://web.archive.org/web/20110814202421/http://docentes.fe.unl.pt/~satpeg/PapersInova/Labor%20and%20Immigration%20in%20LA-2005.pdf «European Immigration ito Latin America, 1870-1930»] (PDF), ''Universidad San Pablo-CEU, Madrid''</ref>

=== Bolivia ===
[[Fil:Pongo 0436b.jpg|thumb|upright|En boliviansk kvinne i tradisjonelle klær.]]
I [[Bolivia]] er det 62 prosent av hele befolkningen på 10 461 053 som selv beskrev seg som tilhørende et urfolk,<ref>CEPAL: [http://www.eclac.org/cgi-bin/getProd.asp?xml=/publicaciones/xml/3/23263/P23263.xml&xsl=/celade/tpl/p9f.xsl&base=/celade/tpl/top-bottom.xsl «Los pueblos indígenas de Bolivia: diagnóstico sociodemográfico a partir del censo del 2001»] {{Wayback|url=http://www.eclac.org/cgi-bin/getProd.asp?xml=%2Fpublicaciones%2Fxml%2F3%2F23263%2FP23263.xml&xsl=%2Fcelade%2Ftpl%2Fp9f.xsl&base=%2Fcelade%2Ftpl%2Ftop-bottom.xsl |date=20130730033155 }} 2005, s. 32. Urfolk i Bolivia ble behandlet på komplekst vis i folketellingen av 2001 som var basert på selvidentifisering, evne til å snakke et urspråk, og lære et urspråk som barn.</ref> men rundt 66,4 prosent ble registrert som tilhørende urfolk i folketellingen i 2001.<ref>CEPAL: [http://www.eclac.org/cgi-bin/getProd.asp?xml=/publicaciones/xml/3/23263/P23263.xml&xsl=/celade/tpl/p9f.xsl&base=/celade/tpl/top-bottom.xsl «Los pueblos indígenas de Bolivia: diagnóstico sociodemográfico a partir del censo del 2001»] {{Wayback|url=http://www.eclac.org/cgi-bin/getProd.asp?xml=%2Fpublicaciones%2Fxml%2F3%2F23263%2FP23263.xml&xsl=%2Fcelade%2Ftpl%2Fp9f.xsl&base=%2Fcelade%2Ftpl%2Ftop-bottom.xsl |date=20130730033155 }} 2005, s. 42</ref>

Den største etniske opphavelige gruppene er [[quechuafolket]] (rundt 2,3 millioner), [[aymara]]folket (1,4 millioner),<ref>Bolivias nasjonale folketelling 2001, tall listet i Ramiro & Javier (2006): ''Gama étnica y lingüística de la población boliviana'', La Paz, Bolivia, s. 111.</ref> [[chiquitano]]folket (108 943),<ref>[http://pib.socioambiental.org/en/povo/chiquitano «Chiquitano: Introduction»] (2001), ''Instituto Socioambiental: Povos Indígenas no Brasil''.</ref> [[Guarani (folk)|guaranifolket]] (126 000) og mojeñofolket (69 000). Rundt 124 000 tilhører mindre stammer.<ref>CEPAL: [http://www.eclac.org/cgi-bin/getProd.asp?xml=/publicaciones/xml/3/23263/P23263.xml&xsl=/celade/tpl/p9f.xsl&base=/celade/tpl/top-bottom.xsl «Los pueblos indígenas de Bolivia: diagnóstico sociodemográfico a partir del censo del 2001»] {{Wayback|url=http://www.eclac.org/cgi-bin/getProd.asp?xml=%2Fpublicaciones%2Fxml%2F3%2F23263%2FP23263.xml&xsl=%2Fcelade%2Ftpl%2Fp9f.xsl&base=%2Fcelade%2Ftpl%2Ftop-bottom.xsl |date=20130730033155 }}, 2005, s. 47</ref> Lovgivningen i Bolivia, vedtatt i 2009, anerkjenner 36 kulturer, hver av dem med sitt eget språk, som del av flernasjonal stat.

Et stort antall de boliviansk bøndene i høylandet har beholdt sitt opprinnelige språk, kultur, skikker og kommunale organisering gjennom hele den spanske erobringen og i perioden etter uavhengigheten. De mobiliserte for å stå imot ulike forsøk på oppløsning av de kommunale eiendomsforholdene og krevde juridisk anerkjennelse av sitt høvdingstyre for videre kommunal organisering. Opprør skjedde hyppig fram til 1953.<ref>Gotkowitz, Laura (2007): ''A revolution for our rights: Indigenous struggles for land and justice in Bolivia, 1880–1952''. Durham: Duke University Press. ISBN 0-8223-4049-6.</ref> Det politiske partiet Movimiento Nacionalista Revolucionario (Nasjonale revolusjonære bevegelse), som styrte Bolivia fra 1952, bekjempet urfolkets rett til anerkjennelse og klassifiserte dem som ''campesinos'', bønder. En ny selverkjennelse vokste fram på [[1970-tallet]]<ref>Rivera Cusicanqui, Silvia (1987): ''Oppressed but not defeated: Peasant struggles among the Aymara and Qhechwa in Bolivia, 1900-1980''. Geneva: United Nations Research Institute for Social Development.</ref> og urfolk på lavlandet på 1990-tallet albuet seg plass i den nasjonale politikken med marsjen for territorier og verdighet. Marsjen presset regjeringen til signere [[ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter]] og påbegynne den vedvarende prosessen om å anerkjenne urfolks områder.

Det har blitt produsert en del radio- og fjernsynsprogrammer på innenfor [[quechua]]- og [[aymara]]språk. Konstitusjonsreformen av 1997 anerkjente Bolivia som et flerspråklig, flerkulturelt samfunn og innførte endringer i utdannelsesystemet. I [[2005]], for første gang i landets historie, ble en fra urfolket og aymarastammen, [[Evo Morales]], valgt til landets president.

Morales begynte å arbeide med sin politikk om selvstyre for urfolk som han startet i de østlige lavlandsområdene i august 2009, og således gjorde Bolivia det første landet i Sør-Amerika som bekreftet urfolks rett til å styre seg selv.<ref name="en.mercopress.com">[http://en.mercopress.com/2009/08/03/bolivian-president-morales-launches-the-indigenous-autonomy «Bolivian president Morales launches the 'indigenous autonomy'»]. ''MercoPress''.</ref>

=== Peru ===
[[Fil:Qoyllur Rit'i young dancer.jpg|thumb|upright|Dansere i tradisjonell kledning ved [[Qoyllur Rit'i]], en festival for urfolk i Peru]]
I [[Peru]] utgjør urbefolkningen rundt 45 prosent av helheten på 29 248 943 innbyggere (2011).<ref>[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/pe.html «People and Society: Peru»] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/pe.html |date=20161105025708 }}, ''The World Factbook''</ref> ''Comisión de la Verdad y Reconciliación'' («Kommisjonen for sannhet og forsoning») har derimot beregnet antallet urfolk til å utgjøre 31 prosent.<ref name="Peru" /><ref>[http://www.cverdad.org.pe/pagina01.php «Informe Final de la CVR se hizo público el 28 de Agosto de 2003 al mediodía»], ''Cverdad.org.pe''</ref>

I førkolumbisk tid utgjorde de som levde i [[Andes]] en komplekst hierarkisk sivilisasjon med mange byer og store templer og monumenter gjort med framragende steinhogging. Med den spanske invasjonen døde det store flertallet av spansk krigføring og av europeiske sykdommer. Mange av de som overlevde ble assimilert inn i den store blandingsbefolkningen hvor de tapte sin opprinnelige kultur og språk. I de fjerne områdene av [[Amazonasregnskogen]] fortsetter urfolkene å slåss mot statsstøttet økonomisk vanskjøtsel, kulturell diskriminering og gjennomgående vold.<ref>Dean, Bartholomew (2009): ''Urarina Society, Cosmology, and History in Peruvian Amazonia'', Gainesville: University Press of Florida, ISBN 978-0-8130-3378-5, [http://www.upf.com/book.asp?id=DEANXS07 UPF.com]</ref>

Opphavelige peruanske tradisjoner og skikker har likevel formet måten som peruanerne i dag lever og oppfatter seg selv på. De mange [[arkeologi]]ske utgravningene og ruinbyene utgjør noen av landets mest verdifulle kulturminner, slik som [[Macchu Picchu]].