Redigerer Alois Mailänder (avsnitt)

=== Felix Koguzki og «d. M.» ===
I sin selvbiografi skrev Steiner at han i 1879, da han var 18¾ år gammel, tok lokaltoget mellom sin hjemby [[Inzersdorf (Wien)|Inzersdorf]] og Wien. Familien hadde flyttet til Inzersdorf, for å gjøre hans studier ved [[Technische Universität Wien]] mulige, og faren var igjen blitt stasjonsmester i den østerrikske jernbane. På toget ble Steiner kjent med «en enkel urtesamler av folket»; en person uten utdannelse, som ifølge Steiner hadde stor kunnskap om naturens hemmeligheter. I disse dagene trengte man en statlig lisens for å samle og selge [[Urt|medisinske urter]], og denne mannen steg på i [[Trumau]] i [[Bezirk Baden (Niederösterreich)|Bezirk Baden]] og reiste til apotekene i Wien for å selge medisinske urter som han hadde samlet.<ref name="Bock1961"/>

Steiner skrev om han:<ref name="Steiner1925"/>
[[Fil:Steiner 1879.jpg|thumb|upright|[[Rudolf Steiner]] (1861–1925) i 1879, 18 år gammel.{{byline|Foto: Lastet opp av Thomas Pusch|29. november 2006}}]]
{{sitat|Han virket som om han bare var organ for et åndsinnhold, som ville meddele seg ut fra skjulte verdener. Når man var sammen med ham, kunne man få dype innblikk i naturens hemmeligheter. På ryggen bar han sine bunter med legeurter, men i sitt hjerte bar han resultatene han hadde vunnet fra naturens åndelighet gjennom sin urtesamling. Jeg har sett mangt et menneske smile, når jeg gikk sammen med denne "innviede" gjennom Wiens gater. ... Hans uttrykksmåte var mange ganger ikke uten videre forståelig. ... Men fra første øyeblikk jeg lærte ham å kjenne, følte jeg den dypeste sympati for ham. Og så ble det etter hvert for meg som om jeg var sammen med en sjel fra meget gamle tider, som uberørt av nutidens sivilisasjon, vitenskap og anskuelser bragte meg en instinktiv viten fra fortiden.|<ref name="Steiner1925"/>}}

I 1961 ble denne [[Schwaben|«schwabiske»]] urtesamleren identifisert som Felix Koguzki (1834–1909); han ble født i Wien den 1. august 1833, og døde i Trumau i 1909.<ref name="Selg2009"/>

Denne urtesamleren fikk enorm betydning for Rudolf Steiner; han snakket med Steiner om den åndelige verden «som en som hadde erfaring med den».<ref name="Steiner1925"/> I sine mysteriedramaer har Steiner benyttet Felix som modell for «Felix Balde», som opptrer som representant for [[Elementærånder|naturåndene]]. Et sted uttaler Felix Balde:

{{sitat|I jordtilværets utviklingsgang<br/>forandrer menneskehetens vesen seg.<br/>Vi står ved et tidsvendepunkt.<br/>En del av åndserkjennelsen<br/>må bli tilgjengelig for alle mennesker,<br/>som vil åpne sitt sinn for den.|}}

I 1880 introduserte urtesamleren Steiner for en person som ikke navngis i Steiners selvbiografi. Steiner kaller han bare «d. M.»; ordet «mester» (''meister'') er tilføyd i parantes av utgiverne av «Barrdokumentet» fra 1907.<ref name="Barr1965"/>

«M.» hadde stor innflytelse på Steiners senere utvikling, særlig på hans beslutning om å studere filosofien til [[Johann Gottlieb Fichte]] (1762–1814). Det kan synes som om Steiner oppholdt sammen seg med «d. M.» en lang weekend. Det var «d. M.» som lærte Steiner å arbeide effektivt ut fra den spirituelle verden i en [[materialisme|materialistisk tidsalder]]: «For å overvinne materialismens drage må du komme inn under dens skinn». Da de skilte lag, sa  «M.»: «Du vet nå hvem du er! Handle deretter, og forbli alltid tro mot deg selv.»<ref name="Bock1961"/><ref name="Heidenreich1961"/><ref name="Selg2009"/>

Under et selvbiografisk foredrag som ble holdt den 4. februar 1913 i Berlin, sa Steiner: 
{{sitat|Min Felix var på sett og vis bare en budbringer for en annen personlighet. Denne benyttet seg av et bestemt middel for å anspore i guttens sjel, som jo stod inne i den spirituelle verden, de regulære, systematiske tingene man må være kjent med i den spirituelle verden. Denne personlighet, som igjen stod helt fremmed overfor alt [[Presteskap|geistlig]] […], betjente seg egentlig av Fichtes verker, som han knyttet bestemte betraktninger til, og av dem oppstod det ting hvori man kan finne kimene til boken ''Vitenskapen om det skjulte'', skrevet av den mannen som denne gutten senere er blitt til. Og mangt av det som ''Vitenskapen om det skjulte'' oppstod av, det ble den gang belyst i tilknytning til Fichtes utsagn.<br/><br/>I sitt ytre yrke var denne utmerkede mann like uanselig som Felix. Det han likesom brukte som holdepunkt, var en bok som i Østerrike ofte ble undertrykt på grunn av dens antigeistlige retning [''Über den Grund unseres Glaubens an eine göttliche Weltregierung'', desember 1798 av Fichte], men som kan anspore en til å finne helt spesielle åndelige veier og åndelige stier. De eiendommelige strømninger som går gjennom den okkulte verden og som man bare kan erkjenne når man tar hensyn til en oppadgående og en nedadgående dobbeltstrøm, trådte den gang levende frem for guttens sjel. […] Det er ikke nødvendig å si noe mer om dette punktet av okkulte skolering hos den ungdom som gutten nå var blitt til. For alt det som viste seg for ham, ble værende i denne unges sjel; han opplevde det i seg selv og gikk sin egen livsvei.|}}

[[Fil:Daylight View over Table Bay Showing the Great Comet of 1843 RMG BHC4147.tiff|thumb|upright|Et maleri av [[Charles Piazzi Smyth]] (1819–1900) som viser [[den store kometen fra 1843]] over [[Table Bay]] i [[Sør-Afrika]].{{byline|Royal Museums Greenwich}}]]

Videre skrev Steiner:<ref name="Steiner2015_135"/>

{{sitat|Fristelsen for folk til å fanatisk idealisere en person som bærer en slik autoritet, er for stor. Det vil være det verste som kan skje – og vil ligne på idioti i for stor grad. Denne tausheten er likevel essensiell, hvis vi ikke bare ønsker å unngå de egoistiske fristelser av ambisjon og stolthet, men fremfor alt å unngå de okkulte, astrale angrep som konstant ville bli rettet mot et individ på dette nivå. ''Dette er grunnen til at det er så viktig at et faktum slik som dette ikke blir nevnt før etter hundre år''|<ref name="Steiner2015_135"/>}}

I 1891 tok Steiner doktorgraden i filosofi ved [[Universitetet i Rostock]], med en avhandling om grunnspørsmål i [[erkjennelsesteori]]en med særlig fokus på Fichtes vitenskapslære, senere utgitt i utvidet form som ''Wahrheit und Wissenschaft'' (Sannhet og vitenskap).<ref name="Steiner1892"/>