Redigerer Alkibiades (avsnitt)

===Ytterligere militære suksesser===
[[Fil:Gallipoli peninsula from space.png|thumb|Satellittbilde av Trakiske Khersonese (nå kjent som [[Gallipoli-halvøya]]) og områdene rundt. Alkibiades reiste til Khersonese i 408 og angrep byen Selymbria på den nordlige kysten av [[Marmarahavet|Propontis]].]]
Alkibiades og Thrasyllos begynte, i 409, etter seieren, deres beleiringen av [[Khalkedon]] med rundt 190 skip. De var ikke i stand til å skaffe seg en avgjørende seier eller å få byen til å overgi seg, men Alkibiades klarte å vinne et lite taktisk slag på land utenfor byens porter, og Theramenes fullførte en avtale med khalkedonerne. Etterpå inngikk de en midlertidig allianse med Farnabazos som sikret hardt trengte penger for hæren, men til tross for dette var Alkibiades fremdeles tvunget til å reise på leting etter mer bytte for å betale soldatene og roerne i flåten.

På leting etter disse midlene, reiste han til [[Gallipoli (Tyrkia)|Trakiske Khersonese]] og angrep [[Selymbria]]. Han samarbeidet med en proathensk fraksjon i byen og tilbød selymbrierne rimelige betingelser, og innførte streng disiplin for å vise at de var observert. Han skadet ikke byen i det hele tatt, men tok kun en pengesum, satte en garnison i den og dro. Epigrafiske bevis indikerer at selymbrierne overgav gisler til avtalen ble ratifisert i Athen. Historikere vurderer ham som dyktig siden den sparte tid, ressurser og liv, og likevel fullførte hans mål.<ref>Kagan, ''The Peloponnesian War'', 410</ref>

Herfra sluttet Alkibiades seg til beleiringen av [[Bysants]] (den senere by [[Konstantinopel]]) sammen med Theramenes og Thrasyllos. En del av borgerne i byen, som var demoraliserte og sultne, bestemte seg for å overgi byen til Alkibiades på lignende betingelser som selymbrierne hadde fått. I den avtalte natten forlot forsvarerne sine poster, og athenerne angrep den peloponnesiske garnisonen i byen og deres båter i havnen. Borgerne som forble lojale mot peloponneserne kjempet så hardt at Alkibiades sendte ut en uttalelse midt i kampene som garanterte deres sikkerhet. Dette overtalte de resterende borgerne til å vende seg mot den peloponnesiske garnisonen, som nesten ble tilintetgjort.