Redigerer Alex Ferguson (avsnitt)

==== Smak av suksess ====
I 1990/91 nådde United Ligacupfinalen, men tapte for [[Sheffield Wednesday]], som ble ledet av «Big» Ron Atkinson. I ligaen gikk det bedre denne sesongen, og klubben endte på 6.-plass. Kritikerne mente fremdeles at Ferguson ikke kunne klare å lede laget til seier i ligaen.<ref name="Pressure" /> Den 19 år gamle venstrevingen [[Lee Sharpe]] slo igjennom denne sesongen, blant annet med et hat-trick borte mot Arsenal i Ligacupen. Dette året fikk engelske lag for første gang på fem år delta i [[Mesterligaen i fotball for menn|Europacupen]] igjen. United vant sammenlagt mot Wrexham, Pecsi Muncas, Montpellier og [[Legia Warszawa]] i Cupvinnercupen. I finalen ventet [[FC Barcelona]] med blant annet [[Ronald Koeman]] på laget. Denne maikvelden i [[Rotterdam]] var Mark Hughes i storform og scoret 2 mål før Koeman reduserte. De siste minuttene var enveiskjøring mot Uniteds mål, men laget holdt unna og vant en historisk seier. Etter kampen uttalte Ferguson at laget var godt nok til å vinne ligagull påfølgende sesong.<ref name="mml302">''Managing My Life'' side 302.</ref>

I tillegg til stjerneskuddet Sharpe, hadde laget kjøpt inn den store danske keeperen [[Peter Schmeichel]], russeren [[Andrej Kantsjelskis]] og England-back [[Paul Parker]]. I tillegg gikk det rykter om det største talentet siden [[George Best]]. Guttens navn var [[Ryan Giggs]], og han hadde debutert mot [[Everton FC]] og ble matchvinner mot [[Manchester City]] i mai 1991. Giggs skulle vise seg å bli viktig for Ferguson, og sammen har de vunnet blant annet ti ligagull (oppdatert 2008).

Selv snakket Ferguson om det fantastiske juniorlaget han hadde bygget opp. Han mente selv, uten å overdrive, at 6&ndash,;8 av disse spillerne kunne nå A-laget innen et par år. Så mange spillere fra ett juniorlag hadde aldri noensinne klart dette store steget.

Sesongen 1991/92 var knapt i gang før United og [[Leeds United]] tok kommandoen. Ingen andre kunne blande seg inn i kampen om ligatittelen. I løpet av noen våruker kastet United bort ligaseieren, som så mange ganger før, og dermed ble Leeds ligamester. Det endte med en ligacupfinale, mot Nottingham Forest, der McClair ordnet kampens eneste mål. Dermed ble det en pokal også denne sesongen. Ferguson selv var irritert fordi han ikke hadde klart å få igjennom kjøpet av [[Luton Town]]s [[Mick Harford]], og mente at dette hadde kostet klubben ligaseieren. Han mente også at klubben trengte «en ekstra dimensjon» for å vinne ligaen neste sesong.<ref name="mml320">''Managing My Life'' side 320.</ref>

[[Fil:Darren Ferguson juli 1991.JPG|thumb|Darren Ferguson, sønn av Alex Ferguson, som spilte for klubben fra 1990-94.]]
Foran 1992/93 sesongen hadde Ferguson kjøpt inn angriperen [[Dion Dublin]] fra [[Cambridge United]]. I tillegg skulle hans egen sønn, [[Darren Ferguson]], få tillit fra start i mange kamper.<ref>[http://www.sporting-heroes.net/football-heroes/displayhero_club.asp?HeroID=17656 Darren Fergusons kamper for United]</ref> Fra og med denne sesongen het det forøvrig ikke lenger 1. divisjon, men [[FA Premier League]].

Dublin brakk et ben allerede etter tre kamper. Jakten på ny angriper var i gang, og det gikk rykter om kjøp av [[David Hirst (fotballspiller)|David Hirst]], og [[Tore André Dahlum]] fra [[Norge]] var på prøvespilling.<ref>[http://www.mufcreserves.com/game.asp?season=1992-93&comp=Pontins%20League%20Division%20One&phase=$11 Dahlum scoret for Uniteds reservelag]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> En berømt telefonsamtale<ref>[http://www.mightyleeds.co.uk/players/cantona2.htm Cantonas historie]</ref> med [[Howard Wilkinson]], manager i Leeds United, ordnet det som senere har blitt omtalt som tidenes beste kjøp av United. Wilkinson hadde ringt Ferguson for å kjøpe venstrebacken [[Denis Irwin]], men Ferguson sa umiddelbart i fra om at dette ikke var aktuelt. De snakket litt om løst og fast, før Wilkinson plutselig sier: «Du er ikke interessert i [[Eric Cantona]]?» «Jo,» var Fergusons korte svar. Eric Cantona ble kjøpt for £1,5 millioner. Begge klubbers supportere var vantro og sjokkerte. Man visste ikke helt hva man skulle tro, fordi Cantona var kjent som en notorisk bråkebøtte i sine tidligere klubber. Også i Leeds var han havnet i unåde. Dette kjøpet snudde imidlertid Uniteds lykke. Med Cantonas briljante overblikk, pasninger, innflytelse, innsats og mål vokste lagets selvtillit. På våren var United utilnærmelige, og hentet hjem sin første ligaseier på 26 år. Cantona regnes fremdeles som en av de beste spillerne United noensinne har hatt.

Sommeren [[1993]] kjøpte Ferguson den 22-årige midtbanespilleren [[Roy Keane]] fra Nottingham Forest. Han skulle bli den langsiktige erstatteren for [[Bryan Robson]], som på denne tiden var blitt både gammel og skadeforfulgt.
Sesongen 1993/94 endte med «The Double», altså både ligamesterskap og FA-cup-seier. Finalen i [[FA-cupen]] endte med 4&ndash;0 over [[Chelsea FC]] på Wembley. Det har blitt spekulert i om dette var tidenes beste United årgang, med spillere som Schemeichel, Parker, Irwin, Bruce, Pallister, Keane, Robson, Ince, Sharpe, Giggs, Kantsjelskis, Hughes, McClair og Cantona. Dette var den hittil beste sesongen til United. Bare i Europa manglet nå suksessen.