Redigerer Albert Einstein (avsnitt)

== Filosofi, politikk og livssyn ==
Sin bok ''Out of my later Years'' innleder Einstein med kapitlet «Tro og overbevisning», etterfulgt av «Samfunnsspørsmål». Deretter hyller han noen vitenskapelige og politiske størrelser – [[Isaac Newton|Newton]], [[Johannes Kepler|Kepler]], [[Marie Curie|Curie]], [[Max Planck|Planck]], [[Paul Langevin]], [[Walther Nernst]], [[Paul Ehrenfest]], [[Mahatma Gandhi]] og [[Carl von Ossietzky]], som «visste at voldsmentaliteten og krigstradisjonen ikke hadde mistet sin makt over hans landsmenn.»<ref>Einstein, Oslo 1950, side 146 – «Personligheter», «Carl von Ossietzky» (1946).</ref> Einsteins galleri av naturvitenskapelige «personligheter» inkluderer derimot ikke Niels Bohr. Til sist følger et kapitel om [[jødedom|jødene]] («Mitt folk»), og til slutt «Vitenskap», med en oppsummering av Einsteins hovedteorier og [[vitenskapsteori|vitenskapsfilosofi]].<ref>Albert Einstein, ''Tanker og meninger fra mine senere år'' (norsk overs.), Tanum forlag, Oslo 1950.</ref>

Einstein tok til orde for et klart skille mellom vitenskap på den ene siden, og politikk, samfunnsspørsmål og religion på den andre. Her hadde han et grunnsyn som ble vanlig på [[1930-årene|1930-tallet]] – et skille den norske, personlig kristne sosialøkonomen [[Ragnar Frisch]] i samtiden kalte skillet mellom «sak og vurdering», eller «følelser» som med Einsteins ord.<ref>Einstein, Oslo 1950, side 245 – «Vitenskapens lover og etikkens lover» (1950).</ref> Tidens raske framskritt i vitenskapen motiverte enkelte til å ta avstand fra religion og personlig spekulasjon, og Einstein var blant dem som tidlig advarte mot dette. I [[1939]] oppsummerte han det slik:
:«En konflikt oppstår for eksempel når et religiøst samfunn insisterer på at alle beretningene i Bibelen er absolutt sanne. Dette betyr en innblanding fra religionens side i det som er vitenskapens område: det er på denne bakgrunn en må se kirkens strid mot Galilei og Darwins doktriner. På den andre siden har vitenskapens representanter ofte gjort forsøk på å komme fram til et fundamentalt bedømmelsesgrunnlag for livsverdier og -mål på en metodisk vitenskapelig bakgrunn, og har på denne måten satt seg selv i opposisjon til religionen. Disse konflikter er alle oppstått av skjebnesvangre feiltagelser.»<ref name="foo">Einstein, Oslo 1950, side 26 - «Vitenskap og religion» (1941).</ref> 

Da Einstein i [[1938]] søkte svar på kontrasten mellom de mange gode oppfinnelser og framskritt på den ene side, og menneskenes grådighet, frykt og krigslyst på den annen side, noterte han følgene: «Dette skyldes det faktum at massenes intelligens og karakter uten sammenlikning er lavere enn intelligensen og karakteren hos de få som gjør noe verdifullt for samfunnet.»<ref>Einstein, Oslo 1950, side 14 – «Budskap til etterslekten» (1938).</ref> I [[1947]] og [[1948]] oppfordret han særlig verdens «åndsarbeidere» til å kjenne sin moralske plikt og motsette seg rustningskappløpet. I [[1949]] skrev han: «Derfor bør vi vokte oss for å overvurdere vitenskapen og de vitenskapelige metoder når det dreier seg om menneskelige problemer. Og vi bør ikke gå ut fra at eksperten er de eneste som har rett til å uttale seg om spørsmål som angår organisasjonen av samfunnet.»<ref>Einstein, Oslo 1950, side 42 – «Hvorfor sosialisme» (1949).</ref>
 
=== Religion ===
«I do not believe in a personal God and I have never denied this but have expressed it clearly. If something is in me which can be called religious then it is the unbounded admiration for the structure of the world so far as our science can reveal it.»<ref>Dukas, Helen (1981). ''Albert Einstein the Human Side''. Princeton: Princeton University Press, [http://books.google.com/books?id=T5R7JsRRtoIC&pg=PA43 s. 43.] Einstein Archives [http://alberteinstein.info/vufind1/Record/EAR000030228 59-454] {{Wayback|url=http://alberteinstein.info/vufind1/Record/EAR000030228 |date=20130212031544 }} og [http://alberteinstein.info/vufind1/Record/EAR000030229 59-495] {{Wayback|url=http://alberteinstein.info/vufind1/Record/EAR000030229 |date=20150105122512 }}</ref> Han gav uttrykk for sin mangel på religion, han valgte å kalle seg agnostisk fordi å være en ateist i det samfunnet han var i ble sett ned på{{Tr}}. Senere i livet sitt kom han frem med sin uttalelse «I have never talked to a Jesuit priest in my life. I am astonished by the audacity to tell such lies about me. From the viewpoint of a Jesuit priest I am, of course, and have always been an atheist.»<ref>Brian, Denis (1996). ''Einstein: A Life''. New York: J. Wiley, s. 344. [http://www.shapell.org/manuscript.aspx?170863 Einstein's Letter of 2 July 1945] {{Wayback|url=http://www.shapell.org/manuscript.aspx?170863 |date=20150105141223 }}</ref> «I have repeatedly said that in my opinion the idea of a personal God is a childlike one. You may call me an agnostic, but I do not share the crusading spirit of the professional atheist whose fervor is mostly due to a painful act of liberation from religious indoctrination received in youth.»

=== Sosialisten Einstein ===
I [[1939]] advarte Einstein mot [[nasjonalsosialismen]]s metoder og ambisjoner: «I Europa øst for Rhinen eksisterer ikke lenger noen intellektuell frihet, befolkningen terroriseres av gangstere som har tatt makten, og ungdommen forgiftes av systematiske løgner [...] Tanken på denne situasjonen kaster skygge over hver eneste time av mitt liv i dag».<ref>Einstein, Oslo 1950, side 11-12 - «Ti skjebnesvangre år» (1939).</ref> Kapitlet om samfunnsspørsmål innleder Einstein med en epistel skrevet i [[1949]], med tittelen ''«Hvorfor sosialisme?»''. I tråd med sitt eget vitenskapssyn klargjør han først at han ikke kan besvare spørsmålet siden han mener at [[økonomi]]ske spørsmål ikke kan avgjøres vitenskapelig. Med hensyn til økonomi går han inn for en sosialistisk planlegningspolitikk.
:''Ikke på noe område er vi virkelig kommet over det Thorstein Veblen kalte «rodyrstadiet» av menneskehetens utvikling. De observerbare økonomiske fakta tilhører dette stadiet, og de lover vi kan utlede av dem kan heller ikke anvendes på andre stadier. Siden sosialismens egentlige mål nettopp er å overvinne og legge dette rovdyrstadiet i vår utvikling bak oss, kan den økonomiske vitenskap på sitt nåværende trinn ikke kaste lys over fremtidens sosialistiske samfunn. For det annet er sosialismen rettet mot et sosialt-etisk mål. Vitenskapen kan imidlertid ikke skape mål, og enda mindre innpode menneskene dem. Men målene i seg selv blir unnfanget av personligheter med høytstrebende etiske idealer. [...] Det økonomiske anarki i det kapitalistiske samfunn, slik det eksisterer i dag, er etter min mening ondets virkelige rot. Vi ser for oss et enormt antall produsenter som uavbrutt streber etter å berøve hverandre fruktene av sitt kollektive arbeid – ikke ved makt, men i det store og hele i full overensstemmelse med lovlige fastsatte regler.»<ref>Einstein, Oslo 1950, side 42 og 46 – «Hvorfor sosialisme» (1949).</ref>

=== USA og Sovjetunionen ===
Einstein ivret på denne tiden for en overnasjonal «verdensregjering» og fikk ''Én verden-prisen'' i [[1948]], med et filantropisk budskap som materialistiske, sovjetiske vitenskapsmenn hånte ham for.<ref>Einstein, Oslo 1950, side 75-91 - «Dr. Einsteins vrangforestillinger. Et åpent brev fra Sergei Vasiloff, A. N. Frumkin, A. F. Joffe og N. N. Semjonoff» (1947). De fire vitenskapsmennene var henholdsvis direktør ved Sovjetunionens vitenskapsakademi, direktør for Elektrokjemisk institutt i Moskva, direktør ved Fysikalsk-kjemisk institutt i Leningrad, og direktør ved Fysikalsk-kjemisk institutt i Moskva.</ref> Einsteins skrifter har trekk av utopisk sosialisme, og viser til den norsk-amerikanske økonomen [[Thorstein Veblen]]s kritikk av amerikansk [[kapitalisme]]. Bedriftslederne fremstilles som å være på kollisjonskurs med samfunnets interesser. Han angrep lobbyisme og finansiering av partiene, og mente tekniske framskritt oftere resulterte i «større arbeidsløshet enn i lettelse av arbeidsbyrden for alle».<ref>Einstein, Oslo 1950, side 47 og 48 - «Hvorfor sosialisme» (1949).</ref> Pessimismen og systemforakten hadde også sterk grobunn i hans vurdering av «negerspørsmålet». Etter å ha framhevet det idealistiske og på mange måter positive ved de mellommenneskelige forhold amerikanere imellom, iakttar Einstein i [[1946]]: «Det er imidlertid et mørkt punkt i amerikanernes sosiale syn. Deres følelse av likhet og menneskeverd er hovedsakelig begrenset til mennesker med hvit hud. Og selv når det gjelder dem, hersker det fordommer som jeg som jøde er fullt klar over. De er likevel ubetydelige i sammenlikning med de «hvites» holdning overfor [...] negrene. Jo mer jeg føler meg som amerikaner, jo mer plager denne situasjonen meg. Bare ved å snakke ut kan jeg fri meg fra følelsen av å være medskyldig.»<ref>Einstein, Oslo 1950, side 50 - «Negerspørsmålet» (1946).</ref>

Samtidig angrep Einstein Sovjetunionen og landets [[planøkonomi]] som kapitalismens reelt eksisterende alternativ:
:''«Ikke desto mindre er det nødvendig å huske at planøkonomi fremdeles ikke er sosialisme. Planøkonomi som sådan kan medføre at individet blir fullstendig slavebundet. For å nå fram til sosialisme kreves det at en løser disse uhyre vanskelige sosialpolitiske problemer: Hvordan er det mulig, med den omfattende sentralisering av økonomisk makt for øyet, å forhindre byråkratiet fra å bli allmektig og overmodig? Hvordan kan individets rettigheter beskyttes, slik at en dermed også sikrer en demokratisk motvekt mot byråkratiets makt?»''<ref>Einstein, Oslo 1950, side 49.</ref>