Redigerer Aktion Erntefest (avsnitt)

=== Rettsoppgjør ===
I 1944 ble Sporrenberg og deler av hans stab overført til [[Norge]] hvor han var SS- og politisjef for Sør-Norge.<ref>Emberland, T., & Kott, M. (2012). ''Himmlers Norge: Nordmenn i det storgermanske prosjekt.'' Aschehoug & Co.</ref><ref>Bohn, R. (2009). ''Reichskommissariat Norwegen: Nationalsozialistische Neuordnung und Kriegswirtschaft'' (Vol. 54). Oldenbourg Verlag.</ref> Sporrenberg ble etter krigen arrestert i Norge, dømt av polsk domstol og hengt offentlig. Operasjon Erntefest var et avgjørende punkt i dommen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Atoning for the Murder of Millions? The Execution of High-Ranking Nazis after the Second World War|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2018.1459163|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2018.1459163|dato=2018-04-03|forfattere=|fornavn=Nicolas|etternavn=Patin|via=|serie=2|bind=20|hefte=|sider=247–260|issn=1462-3528|besøksdato=2020-03-14|sitat=The seventeen men who were tried and executed between 1945 and 1952 were most often extradited, from wherever they were captured, to the countries that they had subjugated during the war: Friedrich Jeckeln, HSSPF of North Russia from 1941, was tried and executed in Riga; Erwin Rösener, HSSPF of the Alps, in Ljubljana; Wilhelm Fuchs38 and August Meyszner, SS leaders in Serbia, in Belgrade; Jürgen Stroop and Jakob Sporrenberg in Warsaw.}}</ref><ref>Blood, P. W. (2006). ''Hitler's bandit hunters: the SS and the Nazi occupation of Europe.'' Potomac Books, Inc..</ref><ref>Schelvis, J. (2014). ''Sobibor: A history of a Nazi death camp''. Bloomsbury Publishing.</ref><ref>Poprzeczny, J. (2004). ''Odilo Globocnik, Hitler's man in the East.'' McFarland.</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Jakob Sporrenberg|url=http://snl.no/Jakob_Sporrenberg|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-06-23|besøksdato=2020-12-06|språk=nb|fornavn=Gunnar D.|etternavn=Hatlehol}}</ref><ref name="Webb">Webb, C. (2017). ''Sobibor Death Camp: History, Biographies, Remembrance.'' Columbia University Press.</ref> Sporrenberg hevdet i varetekt at Himmler hadde sendt forgjengeren (Globocnik) en ordre om å gjøre slutt på den enorme trusselen som jødeproblemet utgjorde i Lublin-området. Denne forestillingen om en mektig jødisk organisasjon gjenspeilet trolig nazistenes paranoide og rotfestede ideer om jødene som trussel mot den "ariske" rase. Det konkrete faktagrunnlaget var ifølge Konrad Morgen en slåsskamp mellom internerte som endte med angrep på en SS-offiser, en hendelse som trolig ble blåst ut av proporsjoner.<ref name=":6" /> 

[[Hermann Höfle]] tok sitt eget liv i 1961 i forbindelse med rettsoppgjør i Vest-Tyskland.<ref name="Bartrop" /><ref name=":4" /><ref name=":5" /> [[Erich Muhsfeldt]] ble hengt i Polen i etter krigen. Han fortalte under rettssaken at han førte en notatbok over alle verdigjenstander og gulltenner han hadde samlet; notatboken ga han til Morgen som bevis for at han ikke hadde stukket noe av dette i egen lomme.<ref name=":6" /> Wilhelm Koppe ble avslørt og tiltalt i Vest-Tyskland på 1960-tallet. Saken ble avbrutt på grunn av Koppes helse og han ble ikke utlevert til Polen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/how-high-ranking-nazi-figure-wilhelm-koppe-escaped-justice/a-56171606|tittel=How the Nazi Wilhelm Koppe escaped justice – DW – 01/10/2021|besøksdato=2024-04-07|språk=en|verk=dw.com}}</ref> Friedrich-Wilhelm Krüger tok sitt eget liv i 1945. Gottlieb Hering døde under uklare omstendigheter i oktober 1945 på et sykehus i Stetten im Remstal, Tyskland.<ref name="Bartrop" /> Franz Hössler ble dømt i [[Belsenprosessen]] og hengt.<ref>Ramsey, W. (2022). ''The Nazi Death Camps: Then and Now''. Pen & Sword. <nowiki>ISBN 9781399076715</nowiki></ref> Christian Wirth ble drept av partisaner i Jugoslavia i 1944.<ref name="Webb2">Webb, C. (2014). ''The Treblinka death camp: History, biographies, remembrance.'' Columbia University Press.</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=LUBLIN MAIN CAMP (aka MAJDANEK)|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt16gzb17.29|utgiver=Indiana University Press|oppslagsverk=The United States Holocaust Memorial Museum Encyclopedia of Camps and Ghettos, 1933-1945, Volume I|dato=2009|besøksdato=2024-04-07|isbn=978-0-253-35328-3|side=875–898|doi=10.2307/j.ctt16gzb17.29|fornavn=Elie|etternavn=Wiesel|redaktørfornavn=Geoffrey P.|redaktøretternavn=Megargee}}</ref><ref name="Knittel">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt9qds7n|tittel=The Historical Uncanny: Disability, Ethnicity, and the Politics of Holocaust Memory|etternavn=Knittel|fornavn=Susanne C.|dato=2015|utgiver=Fordham University Press|doi=10.2307/j.ctt9qds7n.8}}</ref> Himmler tok sitt liv i britisk varetekt i 1945.

==== Erich Muhsfeldts vitnemål ====
Fra [[Erich Muhsfeldt]]s forklaring under rettsoppgjøret.<ref name="Muhsfeldt" />

I Majdanek måtte fangene fra slutten av oktober 1943 grave brede grøfter, omtrent 2 meter dype, omtrent 50 meter fra krematoriet. [[Otto Moll]] og [[Franz Hössler]] kom fra Auschwitz med ti SS-menn. Til sammen kom rundt 100 SS-menn fra forskjellige steder og de dannet en spesialkommando (''Sonderkommando''). Leiren ble bevoktet av flere hundre politifolk med maskingevær og andre automatvåpen. 
[[File:Franz Hoessler.jpeg|thumb|Ifølge Erich Muhsfeldt medvirket SS-[[Obersturmführer]] Franz Hössler til massakren. Han ble dømt i [[Belsenprosessen]]. Foto fra alliert varetekt i 1945.]]
Tidlig på dag 3. november begynte operasjonen. Piggtrådgjerdet ble åpnet og rader av politimenn dannet en korridor fra leiren til grøften. Nakne jøder ble jaget fra leiren til grøften der puljer på ti ble henrettet av SS-menn som sto på kanten av grøften. Den etterfølgende puljen ble tvunget til å legge seg på de døde før de ble skutt slik at grøften etterhvert ble fylt opp. Kvinner og menn ble skutt hver for seg. 

Operasjonen pågikk uten stans til klokken 17:00 på ettermiddagen. Biler med store høytalere (fra propagandakontoret) ble satt opp og det ble spilt høy musikk (marsjer, tyske sanger og dansemusikk). I løpet av denne dagen ble alle jødene i Majdanek drept sammen med jøder på tvangsarbeid i klesfabrikker, rustningsindustri og andre steder (til sammen over {{formatnum:17000}}). Massegravene ble dekket med et tynt lag jord. 

I dagene etter operasjonen ble Muhsfeldt satt til å brenne likene med 20 russiske arbeidere til hjelp. Likene ble lagt på stabler av stokker og planker og påtent med metanol. Benrestene ble knust til pulver i en slags mølle og pulveret ble spredd som gjødsel på åkrene. Muhsfeldt fortalte at kremeringen var fullført før jul i 1943. Gulltenner og andre verdigjenstander ble samlet sammen. 

Operasjonen var militært organisert og SD-offiseren som ledet aksjonen rapporterte jevnlig over radio til politiet i Lublin om antall drepte. Guvernør [[Hans Frank]] hadde gitt ordre om å eliminere alle jødene i Lublin. Operasjonen ble ledet Globocnik og SD. Etter operasjonen var det i Majdanek igjen 300 jødiske kvinner som ble satt i arbeid og 300 menn som ble stilt til rådighet for [[Sonderkommando 1005]] (disse ble senere drept). I Majdanek var det etter dette rundt 5000 russiske og etnisk polske fanger.<ref name="Muhsfeldt">{{Kilde artikkel|tittel=« Erntefest » à Majdanek. Extrait du témoignage d’Erich Muhsfeldt, chef du Krematorium du camp de concentration de Majdanek (16 août 1947)|publikasjon=Revue d'Histoire de la Shoah|url=https://www.cairn.info/revue-revue-d-histoire-de-la-shoah-2012-2-page-245.htm|dato=2012|fornavn=Patrycja|etternavn=Kowalczyk|serie=2|språk=fr|bind=197|sider=245–251|issn=2111-885X|besøksdato=2022-05-24}}</ref>