Redigerer Akkadisk (avsnitt)

==Grammatikk==
===Morfologi===
====Generelt====

Som alle semittiske språk benytter også akkadisk seg av den såkalte [[rotbøyning]]a. En [[ordrot]] består vanligvis av tre [[konsonant]]er, de såkalte [[radikal]]ene. Radikalene eller rotkonsonantene gjengis av og til i transkripsjonen med store bokstaver, for eksempel ''PRS'' (avgjøre). Mellom og rundt disse rotkonsonantene settes det i akkadisk inn ulike [[Infiks (lingvistikk)|infikser]], [[prefiks]]er og [[suffiks]]er, som har grammatiske og orddannende funksjoner. Konsonant-vokal-mønsteret som dette fører til, differensierer rotas grunnbetydning. Den midterste rotkonsonanten (radikalen) kan være enkel eller dobbel (forlenga). Denne forskjellen er betydningsskillende. Et eksempel på dette fins i avsnittet «verbmorfologi».

Konsonantene ''{{IPA|ʔ}}'', ''{{IPA|w}}'', ''{{IPA|j}}'' og ''{{IPA|n}}'' betegnes som «svake radikaler». Røtter som inneholder disse radikalene danner uregelmessige stammeformer.

====Kasus, numerus og genus====

Akkadisk har to [[Grammatisk kjønn|grammatiske kjønn]], ''maskulinum'' og ''femininum''. Feminine [[substantiv]] og [[adjektiv]] har som oftest en ''-(a)t'' i slutten av stammen. [[Kasus]]systemet er enkelt. Det inneholder i entall tre kasus ([[nominativ]], [[genitiv]] og [[akkusativ]]), i flertall bare to kasus (nominativ og [[Oblik kasus|oblik]]). Adjektiv [[samsvarsbøyning|kongruerer]] i kasus, numerus og genus med hovedordet og følger dette.

Med substantivene ''{{Språk|akk-Latn|šarrum}}'' (konge) og ''{{Språk|akk-Latn|šarratum}}'' (dronning) og adjektivet ''{{Språk|akk-Latn|dannum}}'' (sterk) som eksempler, blir gammelbabylonskens kasussystem tydeliggjort i den følgende tabellen:

{| class="wikitable" lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"
|- bgcolor="#C0F0C0" lang="nb" xml:lang="nb"
!Kasus/Numerus
!maskulinum
!femininum
|- lang="nb" xml:lang="nb"
| colspan='3' bgcolor='#FFDEAD' align='center' | '''Substantiv'''
|-
|lang="nb" xml:lang"nb"| Nominativ entall || ''šarr-um'' || ''šarr-at-um''
|-
|lang="nb" xml:lang"nb"| Genitiv entall || ''šarr-im'' || ''šarr-at-im''
|-
|lang="nb" xml:lang"nb"| Akkusativ entall || ''šarr-am'' || ''šarr-at-am''
|-
|lang="nb" xml:lang"nb"| Nominativ flertall || ''šarr-ū'' || ''šarr-ātum''
|-
|lang="nb" xml:lang"nb"| Oblik flertall || ''šarr-ī'' || ''šarr-ātim''
|- lang="nb" xml:lang="nb"
| colspan='3' bgcolor='#FFDEAD' align='center' | '''Adjektiv'''
|-
|lang="nb" xml:lang"nb"| Nominativ entall || ''dann-um'' || ''dann-at-um''
|-
|lang="nb" xml:lang"nb"| Genitiv entall || ''dann-im'' || ''dann-at-im''
|-
|lang="nb" xml:lang"nb"| Akkusativ entall || ''dann-am'' || ''dann-at-am''
|-
|lang="nb" xml:lang"nb"| Nominativ flertall || ''dann-ūtum'' || ''dann-ātum''
|-
|lang="nb" xml:lang"nb"| Oblik flertall || ''dann-ūtim'' || ''dann-ātim''
|-
|}

Som man ser, skiller endelsene for substantiv og adjektiv seg fra hverandre bare i hannkjønn flertall. Enkelte substantiv, framfor alt geografiske begrep som «by», «område» og så videre, kan dessuten danne en lokativ på ''-um'' i entall. Denne er imidlertid ikke produktiv, og de resulterende formene framstiller [[adverbial|adverbiale bestemminger]]. I nybabylonsk tid blir ''um''-lokativet vanligere og erstatter i mange former konstruksjoner med preposisjonen ''ina''.

I senere utviklingsstadier av akkadisk har framfor alt den såkalte [[mimasjon]]en (endelsen ''-m''), som opptrer i de fleste kasusendelsene, forsvunnet, bortsett fra i lokativ. Senere sammenfaller entall av substantiv i nominativ og akkusativ til ''-u''. I nybabylonsk skjedde det en [[lydendring]] som gjorde at korte vokaler i slutten av ord forsvant. Dermed forsvant forskjellen mellom kasus bortsett fra ved maskuline nomen i flertall. I mange tekster skrev man imidlertid fortsatt kasusvokalene, men ikke konsekvent og ofte feilaktig. Siden det viktigste [[pidginspråk|kontaktspråket]] på denne tida var arameisk, som også mangla kasusforskjeller, var denne utviklinga kanskje ikke bare [[fonologi]]sk betinga.

====Status====

Det akkadiske substantivet kan ha tre forskjellige status. De uttrykker substantivets [[Syntaks|syntaktiske]] forhold til andre [[Konstituent (lingvistikk)|konstituenter]]. ''Status rectus'' (styrt status) er grunnformen. ''[[Status absolutus]]'' (absolutt status) brukes når substantivet i en [[nominalsats]] (for eksempel ''A er en B'') brukes som [[Setningsledd|predikativ]].

{|
|- lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"
| (1) || ''Awīl-um'' || ''šū'' || ''šarrāq.''
|-
| || Mann – nom. || han || tyv (''status abs.'')
|-
| || colspan='3' | «Denne mannen er en tyv.»
|-
|}

Hvis et substantiv følges av et [[possessiv]]suffiks eller et substantiv i genitiv, må det stå i ''[[status constructus]]'', som ofte, på samme måte som status absolutus, markeres ved bortfall av kasussuffikset.

{|
|- lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"
| (2) || ''mār-šu''
|-
| || sønn (''st.constr.'') - 3.person.singular.maskulin.possessivpronomen
|-
| || «hans sønn», «hans sønns»
|-
|}

{|
|- lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"
| (3) || ''mār'' || ''šarr-im''
|-
| || sønn (''st.constr.'') || konge – genitiv.singular
|-
| || colspan='2' | «kongens sønn»
|-
|}

En genitivforbindelse kan også markeres med partikkelen ''ša''. Substantivet som genitivfrasen avhenger av, står da i status rectus. Den samme partikkelen brukes også til tilknytning av [[relativsats]]er.

{|
|- lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"
| (4) || ''mār-um'' || ''ša'' || ''šarr-im''
|-
| || sønn - nominativ.singular || [[attributt]] || konge – genitiv.singular
|-
| || colspan='3' | «kongens sønn»
|-
|}

{|
|- lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"
| (5) || ''awīl-um'' || ''ša'' || ''māt-am'' || ''i-kšud-Ø-u''
|-
| || mann - nominativ.singular || attributt || land – akkusativ.singular || 3.person – erobre (preteritum) – singular.mask. – subordinativ
|-
| || colspan='4' | «mannen som erobra landet»
|-
|}

====Verbmorfologi====
Det akkadiske verbet har seks [[Finitt verb|finitte]] (preteritum, presens, perfektum, imperativ, prekativ og vetitiv) og tre [[Infinitt verb|infinitte]] former (infinitiv, partisipp og verbaladjektiv). Preteritumsformen brukes for handlinger som av taleren anses å ha hendt på ett punkt i tida. Presensformen har hovedsakelig et [[Imperfektum|imperfektivt]] innhold, og brukes til samtidige og framtidige handlinger samt fortidshandlinger med tidsutstrekning. De tre siste formene er injunktive former der imperativ og prekativ til sammen danner et paradigme for positive befalinger og ønsker, og vetitiv brukes for negative ønsker. I tillegg brukes den perifrastiske prohibitiven, danna av presensformen med nektelsesadverbet ''lā'', til å uttrykke negative befalinger. Infinitiven til det akkadiske verbet er et verbalsubstantiv, og ulikt en del andre språk kan den bøyes i kasus. Verbaladjektiv er en adjektivisk form av verbet som beskriver tilstanden eller resultatet som kommer fra verbet, og betydninga til verbaladjektivet bestemmes dermed av det semantiske innholdet til verbet. Partisippet er nok et verbaladjektiv, og betydningsinnholdet er omtrent tilsvarende det norske presens partisipp.

I tillegg kan det akkadiske verbet opptre i flere såkalte stammer. Grunnstammen (G-stammen) er den ikke-avledede formen. Fordoblingsstammen (D-stammen) dannes [[Kausativ|kasative]] eller intensive former av verbet. Den får betegnelsen sin fra fordoblinga av den midterste radikalen, som er karakteristisk for D-formen. Denne fordoblinga opptrer også i presensformene, men i D-stammen brukes de sekundære bøyningselementene, så en D-form vil aldri være lik en form i en annen stamme. Š-stammen dannes ved at et prefiks ''š-'' legges til, og disse formene er stort sett kausativer. N-stammen inneholder passivformene til verbet. Stammedannelseselementet ''n-'' blir assimilert til etterfølgende konsonant, og den opprinnelige /n/ synes derfor bare i et fåtall former.

Videre kan det fra hver stamme avledes en [[Refleksivt verb|refleksiv]] og en [[iterativ]] verbstamme. Refleksivstammen dannes ved hjelp av et infiks ''-ta-'', og derav kalles de avledede stammene for Gt, Dt, Št og Nt. Preteritumsformen til Xt-stammen er lik perfektumsformen til X-stammen. For iterativstammene brukes infikset ''-tan-'', og disse stammene kalles derfor Gtn, Dtn, Štn og Ntn. På grunn av assimilasjonen av ''n'' til etterfølgende konsonant synes /n/ i infikset bare i presensformene, og Xtn preteritum er lik Xt durativ.

Et alternativ til dette navngivingssystemet for verbstammene er et numerisk system. De grunnleggende stammene nummereres med romertall slik at G, D, Š og N blir henholdsvis I, II, III og IV, og infiksene nummereres med arabiske tall; 1 for former uten infiks, 2 for Xt-formene, og 3 for Xtn-formene. De to tallene skilles med en skråstrek. I dette systemet blir dermed Štn-stammen III/3. Den viktigste brukeren av dette systemet er ''Chicago Assyrian Dictionary''.

Det er obligatorisk kongruens mellom en finitt verbform og subjektet i en setning. Dette uttrykkes ved hjelp av prefikser og suffikser. De er to slike sett med affikser. Den primære rekka brukes i G- og N-formene av verbet, den sekundære til D- og Š-formene. Tabellen under viser affiksene, og som man kan se skiller de formene for de grammatiske kjønna seg kun i 2. person entall og 3. person flertall. Slik det er vanlig i semittisk filologi, er rekkefølga av personene fra 3. til 1. person.

{| class="wikitable"
 |+ De akkadiske bøyningsaffiksene
 !
 ! Primæraffikser !! Sekundæraffikser
 |-
 ! 3. singular 
 | i– || u–
 |-
 ! 2. singular maskulin
 | ta– || tu–
 |-
 ! 2. singular feminin
 |  ta– –ī || tu– –ī
 |-
 ! 1. singular
 |  a– || u–
 |-
 ! 3. plural maskulin
 |  i– –ū || u– –ū
 |-
 ! 3. plural feminin
 |  i– –ā || u– –ā
 |-
 ! 2. plural
 |  ta– –ā || tu– –ā
 |-
 ! 1. plural
 |  ni– || nu–
 |}

Foruten subjektskongruensen kan opp til to [[Pronomen|pronominale]] suffikser henge seg på verbet, som da markerer det [[Direkte objekt|direkte]] og [[Indirekte objekt|indirekte objektet]]. Disse pronominalsuffiksene er like for alle verbstammer. Til forskjell fra ved kongruensmorfemene skiller de to grammatiske kjønna i 2. og 3. person seg fra hverandre i entall og flertall. Siden både direkte og indirekte objekt markeres pronominalt, står det indirekte objektet (dativ) før det direkte (akkusativ). Suffikset for det indirekte objektet for 1. person entall («meg», «til meg») tilsvarer [[ventiv]]-suffikset. ''-am'' brukes når subjektkongruensen opptrer uten suffiks, ''-m'' etter suffikset ''-ī'' og ''-nim'' etter suffiksene ''-ā'' og ''-ū''. Ventiv-suffikset opptrer ofte sammen med andre dativ-suffikser eller med suffikset for 1. person entall akkusativ.

Den følgende tabellen inneholder objektsuffiksets former, slik som de skulle brukes i gammelbabylonsk:

{| class="wikitable" lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"
|- bgcolor='#C0F0C0' lang="nb" xml:lang="nb"
!Person/Numerus/Genus
!Direkte objekt<br />(Akkusativ)
!Indirekte objekt<br />(Dativ)
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 1. person singular || ''-ni'' || ''-am''/''-m''/''-nim''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 1. person plural || ''-ni{{IPA|ʾ}}āti'' || ''-ni{{IPA|ʾ}}āšim''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 2. person singular mask. || ''-ka'' || ''-kum''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 2. person singular fem. || ''-ki'' || ''-kim''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 2. person plural mask. || ''-kunūti'' || ''-kunūšim''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 2. person plural fem. || ''-kināti'' || ''-kināšim''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 3. person singular mask. || ''-šu'' || ''-šum''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 3. person singular fem. || ''-ši'' || ''-šim''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 3. person plural mask. || ''-šunūti'' || ''-šunūšim''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 3. person plural fem. || ''-šināti'' || ''-šināšim''
|-
|}

Dativsuffiksets ''-m'' ble assimilert til den etterfølgende konsonanten, jf. eksempel (7) nedenfor. De følgende eksemplene illustrerer bruken av de beskrevne morfemene.

{|
|- lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"
| (6) || ''i-{{IPA|ṣ}}bat-Ø-kunūti''
|-
| || 3.person - preteritum.gripe - singular.mask. (subjekt) - 2.person.plural.mask.akkusativ
|-
| || 'han/hun/den/det grep dere'
|-
|}

{|
|- lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"
| (7) || ''i-šruq-ū-nik-kuš-šu''
|- lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"
| || <*''i-šruq-ū-ni<u>m</u>-ku<u>m</u>-šu''
|-
| || 3.person - preteritum.stjele - ventiv - 2.person.singular.mask.dativ - 3.person.singular.mask.akkusativ
|-
| || 'de stjal det fra deg'
|-
|}

Av mange verb kan det på denne måten teoretisk sett dannes mange tusen former. Denne ytterst omfangsrike [[verbmorfologi]]en er ett av de semittiske språkas særlige kjennetegn. Følgende tabell viser et lite utsnitt av mangfoldet av former av rota ''PRS'' (avgjøre/bestemme).

{| class="wikitable"
|- bgcolor="#C0F0C0"
!Nr.
!Form
!Analyse/Stamme (G, D, Š, N)
!Oversettelse
|-
| 1 ||lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"| ''i-PaRRaS-Ø'' || 3. singular G-[[presens]] || han avgjør
|-
| 2 ||lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"| ''i-PaRRaS-Ø-u'' || 3. singular G-presens, [[subordinativ]] || at han avgjør
|-
| 3 ||lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"| ''i-PRuS-Ø'' || 3. singular G-[[preteritum]] || han avgjorde
|-
| 4 ||lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"| ''i-PtaRaS-Ø'' || 3. singular G-[[perfektum]] eller Gt-preteritum || han har avgjort
|-
| 5 ||lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"| ''i-PtaRRaS-Ø'' || 3. singular Gt-presens eller Gtn-preteritum|| han avgjør seg
|-
| 6 ||lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"| ''i-PtanaRRaS-Ø'' || 3. singular Gtn-presens || han avgjør fremdeles
|-
| 7 ||lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"| ''u-PaRRiS-Ø'' || 1. eller 3. singular D-preteritum || han avgjorde til slutt
|-
| 8 ||lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"| ''u-šaPRiS-Ø'' || 1. eller 3. singular Š-preteritum || han lot avgjøre
|-
| 9 ||lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"| ''i-PPaRiS-Ø'' || 3. singular N-preteritum || han skulle avgjøre
|-
| 10 ||lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"| ''PuRuS'' || 2. singular maskulin G-[[imperativ]] || avgjør!
|-
| 11 ||lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"| ''PāRiS-um'' || G-[[partisipp]], [[nominativ]] singular maskulin || avgjørende
|-
| 12 ||lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"| ''PaRiS-Ø'' || G-verbaladjektiv (i stativkonstruksjon), 3. singular maskulin || han er avgjort
|-
| 13 ||lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"| ''PaRS-um'' || G-[[verbaladjektiv]], nominativ singular maskulin || avgjort
|-
| 14 ||lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"| ''PaRāS-um'' || G-[[infinitiv]], nominativ || avgjøre
|-
| 15 ||lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"| ''naPRuS-um'' || N-infinitiv, nominativ || bli avgjort
|-
| 16 ||lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"| ''ta-PaRRaS-ī-niš-šunūti'' || 2. singular feminin G-presens; [[ventiv]]; 3. plural maskulin akkusativ-suffiks || du (fem.) avgjør dem for meg
|-
|}
<!-- En [[finitt verb]]form i akkadisk inneholder obligatorisk kongruens med satsens subjekt. Dette realiseres alltid ved hjelp av et prefiks, i noen former også med et suffiks. Som nevnt, skiller G- og N-stammenes prefikser seg fra prefiksene til D- og Š-stammene gjennom vokalen sin.

I den følgende tabellen framstilles de enkelte kongruensformene av verbet ''PRS'' (avgjøre) i preteritum av de fire stammene (oversettelse se tabellen ovenfor). Som man ser, skiller de to grammatiske kjønna seg fra hverandre kun i 2. person entall og 3. person flertall. 

{| class="wikitable"
|- bgcolor="#C0F0C0" lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"
!Person/Numerus/Genus
!G-Stamme
!D-Stamme
!Š-Stamme
!N-Stamme
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 1. person singular || ''a-prus-Ø'' || ''u-parris-Ø'' || ''u-šapris-Ø'' || ''a-pparis-Ø''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 1. person plural || ''ni-prus-Ø'' || ''nu-parris-Ø'' || ''nu-šapris-Ø'' || ''ni-pparis-Ø''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 2. person singular mask. || ''ta-prus-Ø'' || ''tu-parris-Ø'' || ''tu-šapris-Ø'' || ''ta-pparis-Ø''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 2. person singular fem. || ''ta-prus-ī'' || ''tu-parris-ī'' || ''tu-šapris-ī'' || ''ta-ppars-ī''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 2. person plural || ''ta-prus-ā'' || ''tu-parris-ā'' || ''tu-šapris-ā'' || ''ta-ppars-ā''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 3. person singular || ''i-prus-Ø'' || ''u-parris-Ø'' || ''u-šapris-Ø'' || ''i-pparis-Ø''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 3. person plural mask. || ''i-prus-ū'' || ''u-parris-ū'' || ''u-šapris-ū'' || ''i-ppars-ū''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 3. person plural fem. || ''i-prus-ā'' || ''u-parris-ā'' || ''u-šapris-ā'' || ''i-ppars-ā''
|-
|}
 -->

===Stativ===

En veldig frekvent form, som kan dannes både av substantiv, adjektiv og [[verbaladjektiv]], er [[Stativ (grammatikk)|stativ]]. Tilføyd substantiv med [[predikativ]] funksjon (i status absolutus) tilsvarer dette forma verbet «å være» på norsk. Satt sammen med et adjektiv eller verbaladjektiv uttrykker det en tilstand. Tilsvarende funksjon som stativ har [[pseudopartisipp]] i [[egyptisk]]. Den følgende tabellen inneholder de enkelte formene for substantivet ''šarrum'' (konge), adjektivet ''rapšum'' (brei) og verbaladjektivet ''parsum'' (avgjort).

{| class="wikitable" lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"
|- bgcolor="#C0F0C0" lang="nb" xml:lang="nb"
!Person/Numerus/Genus
!''šarrum''
!''rapšum''
!''parsum''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 1. person singular || ''šarr-āku'' || ''rapš-āku'' || ''pars-āku''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 1. person plural || ''šarr-ānu'' || ''rapš-ānu'' || ''pars-ānu''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 2. person singular mask. || ''šarr-āta'' || ''rapš-āta'' || ''pars-āta''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 2. person singular fem. || ''šarr-āti'' || ''rapš-āti'' || ''pars-āti''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 2. person plural mask. || ''šarr-ātunu'' || ''rapš-ātunu'' || ''pars-ātunu''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 2. person plural fem. || ''šarr-ātina'' || ''rapš-ātina'' || ''pars-ātina''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 3. person singular mask. || ''šar-Ø'' || ''rapaš-Ø'' || ''paris-Ø''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 3. person singular fem. || ''šarr-at'' || ''rapš-at'' || ''pars-at''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 3. person plural mask. || ''šarr-ū'' || ''rapš-ū'' || ''pars-ū''
|-
|lang="nb" xml:lang="nb"| 3. person plural fem. || ''šarr-ā'' || ''rapš-ā'' || ''pars-ā''
|-
|}

I tillegg kan ''šarr-āta'' bety både «du var konge», «du er konge» og «du kommer til å bli konge». Stativ er altså uavhengig av tidsformer.

===Orddannelse===
I tillegg til den allerede nevnte muligheten for [[avledning]] av ulike verbstammer, har akkadisk tallrike nominaldannelser fra verbrøttene. En veldig vanlig nominalisering er den såkalte ''ma-PRaS''-formen. Den kan uttrykke stedet for en hendelse, personen som utfører handlingen, og flere andre ting. Hvis en av rotkonsonantene (radikalene) er en labial lyd, blir prefikset til ''na-''. Eksempler på dette er: ''maškanum'' (sted, plass) av ''ŠKN'' (sette, legge), ''mašra{{IPA|ḫ}}um'' (prakt) av ''ŠR{{IPA|Ḫ}}'' (være praktfull), ''ma{{IPA|ṣṣ}}arum'' (vekter) av ''NṢR'' (vokte), ''nap{{IPA|ḫ}}arum'' (sum) av ''P{{IPA|Ḫ}}R'' (sammenfatte). 

En lignende dannelse er ''maPRaSt''-formen. De substantiva som stammer fra denne nominaldannelsen er grammatisk feminine. For dannelsen gjelder de samme reglene som for maPRaS-formen, for eksempel ''maškattum'' (depositum) av ''ŠKN'' (sette, legge), ''narkabtum'' (vogn) av ''RKB'' (ri, kjøre).

For avledning av abstrakte substantiv har man suffikset ''-ūt''. De substantiva som dannes med dette suffikset er også grammatisk feminine. Suffikset kan føyes til både substantiv, adjektiv og verb, for eksempel ''abūtum'' (farskap) av ''abum'' (far), ''rabûtum'' (storhet) av ''rabûm'' (stor), ''wa{{IPA|ṣ}}ūtum'' (bortgående) av ''W{{IPA|Ṣ}}J'' (dra vekk).

Også avledninger av verb fra substantiv, adjektiv og tallord er det mange av. For det meste dannes det en d-stamme fra substantivets eller adjektivets rot, som da har betydningen "bli X" eller "gjøre noe til X", for eksempel ''duššûm'' (la spire) fra ''dišu'' (grass), ''šullušum'' (gjøre noe for tredje gang) fra ''šalāš'' (tre).

===Preposisjoner===

Akkadisk har [[preposisjon]]er som består av ett enkelt ord (for eksempel ''ina'' (i, på, gjennom, under), ''ana'' (til, for, mot), ''adi'' (til), ''aššu'' (på grunn av), ''eli'' (på, over), ''ištu/ultu'' (fra, siden), ''mala'' (ifølge), ''itti'' (med, hos)). I tillegg fins det også noen preposisjoner som er satt sammen med ''ina'' og ''ana'' (for eksempel ''ina ma{{IPA|ḫ}}ar'' (foran), ''ina balu'' (uten), ''ana {{IPA|ṣ}}ēr'' (fram til), ''ana ma{{IPA|ḫ}}ar'' (foran). Uavhengig av kompleksiteten styrer alle preposisjonene [[genitiv]]. 

Eksempler: ''ina bītim'' (i huset, fra huset), ''ana ... dummuqim'' (for å gjøre … god), ''itti šarrim'' (hos kongen), ''ana {{IPA|ṣ}}ēr mārīšu'' (til sin sønn).

===Tallord===

Siden tall vanligvis skrives som talltegn i kileskrift, er uttalen av mange tallord ennå ikke avklart. I kombinasjon med noe som telles står [[Tallord|grunntalla]] i status absolutus. Siden andre tilfeller er veldig sjeldne, er formene av status rectus bare kjent for isolerte tallord. Tallorda 1 og 2, og også 21-29, 31-39, 41-49 og så videre kongruerer med det talte i grammatisk kjønn. Tallorda 3-20, 30, 40 og 50 viser en [[genuspolaritet]]. Det vil si at foran maskuline substantiv står den feminine formen av tallordet og motsatt. Denne polariteten er typisk for de semittiske språka og opptrer for eksempel også i klassisk [[arabisk]]. Tallorda 60, 100 og 1000 er like i begge kjønn. Med tallorda fra og med to står det som telles i flertall. Ved kroppsdeler som forekommer i par kan man legge merke til en [[dualis]]form, som imidlertid ikke lenger kan dannes produktivt, for eksempel ''šepum'' (fot) blir ''šepān'' (to føtter).

[[Ordenstall]]a dannes med få unntak ved tilføying av en kasusendelse til nominalformen ''PaRuS'', hvor P, R og S må erstattes av tallordets tilsvarende konsonant. Spesielt iøynefallende er det når ordenstallet og grunntallet er like. Ved ''fire'' inntrer det en [[metatese]] (lydombytting). Følgende tabell inneholder de maskuline og feminine formene av status absolutus av noen akkadiske grunntall sammen med de tilsvarende ordenstalla. 

{| class="wikitable" lang="akk-Latn" xml:lang="akk-Latn"
|- bgcolor="#C0F0C0" lang="nb" xml:lang="nb"
!Tall
!maskuline<br />grunntall
!feminine<br />grunntall
!Grunntallets<br />kongruensforhold
!maskuline<br />ordenstall
!feminine<br />ordenstall
|-
| align="right" | 1 || ''ištēn'' || ''ište{{IPA|ʾ}}at'',<br />''ištāt'' ||lang="nb" xml:lang="nb"| kongruens || ''ištēn'' || ''ište{{IPA|ʾ}}at''
|-
| align="right" | 2 || ''šinā'' || ''šittā'' ||lang="nb" xml:lang="nb"| kongruens || ''šanûm'' || ''šanītum''
|-
| align="right" | 3 || ''šalāš'' || ''šalāšat'' ||lang="nb" xml:lang="nb"| polaritet || ''šalšum'' || ''šaluštum''
|-
| align="right" | 4 || ''erbē'' || ''erbēt'' ||lang="nb" xml:lang="nb"| polaritet || ''rebûm'' || ''rebūtum''
|-
| align="right" | 5 || ''{{IPA|ḫ}}amiš'' || ''{{IPA|ḫ}}amšat'' ||lang="nb" xml:lang="nb"| polaritet || ''{{IPA|ḫ}}amšum'' || ''{{IPA|ḫ}}amuštum''
|-
| align="right" | 6 || ''šediš'' || ''šiššet'' ||lang="nb" xml:lang="nb"| polaritet || ''šeššum'' || ''šeduštum''
|-
| align="right" | 7 || ''sebē'' || ''šebēt'' ||lang="nb" xml:lang="nb"| polaritet || ''sebûm'' || ''sebūtum''
|-
| align="right" | 8 || ''samānē'' || ''samānat'' ||lang="nb" xml:lang="nb"| polaritet || ''samnum'',<br />''samnûm'' || ''samuntum''
|-
| align="right" | 9 || ''tešē'' || ''tišīt'' ||lang="nb" xml:lang="nb"| polaritet || ''tišûm'',<br />''tešûm'' || ''tišūtum'',<br />''tešūtum''
|-
| align="right" | 10 || ''ešer'' || ''ešeret'' ||lang="nb" xml:lang="nb"| polaritet || ''ešrum'' || ''ešurtum''
|-
| align="right" | 60 || colspan="2" align="center" | ''šūš'' ||lang="nb" xml:lang="nb"| ingen kjønnsforskjell || colspan="2" align="center" lang="nb" xml:lang="nb"| ikke belagt
|-
| align="right" | 100 || colspan="2" align="center" | ''me{{IPA|ʾ}}at"", ''mât'' ||lang="nb" xml:lang="nb"| ingen kjønnsforskjell || colspan="2" align="center" lang="nb" xml:lang="nb"| ikke belagt
|-
| align="right" | 1000 || colspan="2" align="center" | ''līm'' || ingen kjønnsforskjell || colspan="2" align="center" lang="nb" xml:lang="nb" | ikke belagt
|-
|}

Eksempler: ''erbē aššātum'' (fire kvinner) (maskulint tallord!), ''me{{IPA|ʾ}}at ālānū'' (ett hundre steder).

===Syntaks===
====Nominalfraser====

Med unntak av tallorda, står alle [[determinativ]]ene som føyes til et substantiv etter dette substantivet. Det gjelder både [[adjektiv]], [[relativsats]]er og [[apposisjon]]er. Tallord står derimot foran substantivet. I følgende tabell analyseres nominalfrasen ''erbēt šarrū dannūtum ša ālam īpušū abūja'' (de fire sterke kongene, som har bygget byen, mine fedre).

{| class="wikitable"
|- bgcolor='#C0F0C0'
!Ord
!Analyse
!Del av nominalfrasen
|-
| ''erbēt'' || fire-femininum (genuspolaritet!) || tallord
|-
| ''šarr-ū'' || konge-nominativ.plural || substantiv<br />(frasens hovedord)
|-
| ''dann-ūtum'' || sterk-nominativ.plural.maskulinum || adjektiv
|-
| ''ša'' || attributtmarkør || rowspan='3' valign='middle' | relativsats
|-
| ''āl-am'' || by-akkusativ.singular
|-
| ''īpuš-ū'' || 3.person.bygge-plural.maskulinum
|-
| ''ab-ū-ja'' || far-plural.maskulinum-1.person.possessivpronomen || apposisjon
|-
|}

====Satssyntaks====

Den vanligste ordstillinga i akkadisk er subjekt-objekt-predikat. Denne sluttplasseringa av verbet, som er uvanlig i semittiske språk, er et bevis på den århundrelange språkkontakta med sumerisk, som også har denne ordstillinga. Det kan imidlertid også forekomme andre ordstillinger i akkadisk, framfor alt i litterære tekster. Særlig [[kiasme]]r, det vil si omvendinger av satsstrukturen, forekommer veldig ofte. Et eksempel fra ''Lærsylinderen fra [[Nabonid]]'' (2:20-2:21) tydeliggjør dette:

{| class="wikitable"
|-
| ''nīq'' || ''tašri{{IPA|ḫ}}t-i'' || ''ebb-i'' || ''ma{{IPA|ḫ}}ar-šunu'' || ''aqqi-ma'' || ''ušam{{IPA|ḫ}}ir'' || ''kadrā-ja''
|-
| offer (st.konstr.) || prakt-genitiv || ren-genitiv || foran dere || ofra jeg og || jeg lot ta imot || min hilsningsgave.akkusativ
|-
| colspan='3' align='center' | objekt || tilstandsangivelse || verbform || verbform || objekt
|-
| colspan='5' align='center' | første sats || colspan='2' align='center' | andre sats
|-
| colspan='7' | «Et offer av ren prakt ofra jeg foran dere og lot (dere) ta imot min hilsningsgave.»
|-
|}

Verbformer i [[bisats]]er som innledes med en [[konjunksjon]], bærer [[subordinativ]]-[[suffiks]]et ''-u'', som imidlertid faller bort når et annet suffiks som begynner med en [[vokal]] legges til. Den eneste konjunksjonen som alltid opptrer uten subordinativ i verbformen er ''šumma'' (hvis, om). Grunnen til dette er man ennå ikke sikker på. Noen andre konjunksjoner er ''ša'' (for [[relativsats]]er), ''kī(ma)'' (at, slik at, alt etter som, så snart, slik som), ''ūm'' (da, så snart, mens), ''adi'' (så lenge til), ''aššum'' (imens).

I [[nominalsats]]er brukes det ikke noe [[kopulativt verb]] i akkadisk, det vil si verb som det norske «være». I stedet for dette står det predikativt brukte substantivet eller adjektivet i stativ, som for eksempel i ''Awīlum šū šarrāq.'' («denne mannen er en tyv»).