Redigerer Akamenidedynastiet (avsnitt)

===Språk===
Under styret til Kyros og Dareios, og så lenge hovedstaden fremdeles var [[Susa]] i [[Elam]], var språket til akamenidenes råd [[elamittisk]]. Bevis for dette finnes først og fremst i festningsverkene i Persepolis og skattetavlene som avslører detaljer om dagligdagse funksjoner i imperiet.<ref name="EIR_Dandamayev_Elamite" /> I inskripsjonene på de store steinansiktene av kongene følges de elamittiske tekstene alltid av [[akkadisk]]e og [[gammelpersisk]]e inskripsjoner. Det ser ut til at de elamittiske tekstene i disse tilfellene er oversettelser av de gammelpersiske.  Det er derfor sannsynlig at selv om elamittisk ble brukt i styret i Susa, var det ikke standardisert som administrasjonsspråk ellers i imperiet. En kjenner ikke til bruk av elamittisk etter 458 f.Kr.

[[Arameisk språk]] ble adoptert etter erobringen av [[Mesopotamia]] slik det ble brukt i det territoriet. Det var en «farkost for skriftlig kommunikasjon mellom de forskjellige regionene i det enorme imperiet med forskjellige folkeslag og språk. Bruken av et eneste offisielt språk som moderne forskere har kalt offisiell arameisk eller imperiell arameisk, kan antas å ha bidratt i stor grad til akamenidenes forbløffende evne til å holde sitt utstrakte imperium sammen så lenge som de gjorde<ref>Shaked, Saul (1987): «Aramaic».<!-- pp: 250-261 --><!-- section:Aramaic in the Achaemenid Empire pp:251/252-->, ''[[Encyclopædia Iranica]]'', bind 2, Routledge & Kegan Paul, New York, s. 251.</ref> Richard Frye stilte i 1955 spørsmål ved klassifiseringen av imperiell arameisk som et «offisielt språk» ved å bemerke at ingen overlevende edikt uttrykte en slik status til noe spesifikt språk.<ref>Frye, Richard N. (1955): «Review of G. R. Driver's «Aramaic Documents of the Fifth Century B. C.»», ''Harvard Journal of Asiatic Studies'' '''18''' (3/4), s. 457.</ref> Frye klassifiserte imperiell arameisk som akamenideterritoriumets ''[[lingua franca]]'' og foreslo at akamenidetidens bruk av arameisk var mer gjennomtrengende enn vanligvis antatt. Arameisk skrift og, som [[ideogram]]mer, arameisk vokabular skulle overleve i mange århundrer etter imperiets fall som den grunnleggende karakteristikken i skriftsystemet [[pahlavi]].<ref>Geiger, Wilhelm & Kuhn, Ernst (2002): ''Grundriss der iranischen Philologie: Band I. Abteilung 1'', Boston, Adamant, s. 249 ff.</ref>

Gammelpersisk dukker også opp på noen segl og kunstgjenstander, men språket dokumenteres først og fremst i akamenideinskripsjoner i det vestlige Iran, noe som antyder at gammelpersisk var det vanlige språket i den regionen. Under styret til Artaxerxes II var [[grammatikk]]en og [[ortografi]]en i inskripsjonen så «langt fra perfekt»<ref>Ware, James R. & Kent, Roland G. (1924): «The Old Persian Cuniform Inscriptions of Artaxerxes II and Artaxerxes III», ''Transactions and Proceedings of the American Philological Association'', årgang 55, s. 53.</ref> at det har blitt foreslått at skribentene stort sett hadde glemt språket og måtte stole på eldre inskripsjoner som de i stor grad gjentok ord for ord.<ref>Gershevitch, Ilya (1964): «Zoroaster's own contribution», ''Journal of Near Eastern Studies'', årgang 23, nr. 1, s. 20.</ref>