Redigerer Afrodite (avsnitt)

=== Ekteskap ===
[[Fil:Pompeii - Casa di Marte e Venere - MAN.jpg|thumb|left|upright|Romersk fresko av Mars og Venus, 100-tallet e.Kr., [[Pompeii]].]]

Afrodite blir konsekvent framstilt som en i gifteferdig alder, uendelig attråverdig voksen, som ikke har hatt noen barndom.<ref> Cyrino (2010), s. 53–61.</ref> Hun er ofte avbildet naken.<ref> Cyrino (2010), s. 73–78.</ref> Samtidig er det mange inkonsekvente beskrivelser i gresk mytologi grunnet ulike tradisjoner. I ''[[Iliaden]]'' er Afrodite den tilsynelatende ugifte ektefellen til [[Ares]], krigsguden,<ref> Cyrino (2010), s. 50, 72.</ref> og hustruen til [[Hefaistos]] er en annen gudinne ved navn Karis (Χάρις, i betydningen «nåde, vennlighet og liv»)<ref>Bernhardt, Peter (2008): [[iarchive:godsgoddessesing00bern|''Gods and goddesses in the garden: Greco-Roman mythology and the scientific names of plants'']]. Rutgers University Press. ISBN 978-0-8135-4266-9; s. 76.</ref><ref name="Cyrino_72">Cyrino (2010), s. 72.</ref> På samme måte, i Hesiods ''Theogonien'', er Afrodite ugift og kona til Hefaistos er her [[Aglaia]], den yngste av de tre  [[khariter]].<ref name="Cyrino_72"/>

I bok åttende av ''[[Odysseen]]'' beskriver imidlertid den blinde sangeren Demodokos Afrodite som kona til Hefaistos<ref name="Kerényi_279">Kerényi (1951), s. 279.</ref> og forteller hvordan hun begikk utroskap med Ares under den trojanske krigen.<ref name="Cyrino_72"/><ref name="Kerényi_72">Kerényi (1951), s. 72.</ref> Solguden [[Helios]] så Afrodite og Ares ha sex i Hefaistos seng og advarte Hephaistos, som konstruerte et fint, nesten usynlig nett. <ref name="Kerényi_72"/> Neste gang Ares og Afrodite hadde sex sammen, fanget nettet dem begge.<ref name="Kerényi_72"/> Hefaistos brakte alle gudene inn i sengekammeret for å le av de fangede ekteskapsbryterne,<ref>Kerényi (1951), s. 72–74 .</ref>men [[Apollon]], [[Hermes]] og [[Poseidon]] hadde sympati for Ares og Poseidon gikk med på å betale Hefaistos for Ares løslatelse.<ref name="Kerényi_74"> Kerényi (1951), s. 74.</ref> Afrodite vendte tilbake til templet sitt på Kypros,<ref name="Kerényi_74"/> hvor hun ble fulgt av [[Khariter|kharitene]] (mindre gudinner som representerte sjarm, skjønnhet og fruktbarhet). Denne fortellingen oppsto sannsynligvis som et gresk folkeeventyr, opprinnelig uavhengig av ''Odysseen''.<ref>Anderson (2000), s. 131–132.</ref> I en mye senere interpolert detalj, satte Ares den unge soldaten Alektryon ved døren for å advare om Helios ankomst, men Alektryon sovnet på vakt.<ref>Gallagher, David (2009): [https://brill.com/view/book/9789042027091/B9789042027091-s006.xml ''Avian and Serpentine'']. Brill Rodopi. ISBN 978-90-420-2709-1.</ref> Helios oppdaget de to og varslet Hefaistos; Ares i raseri forvandlet Alektryon til en hane, som usvikelig galer for å kunngjøre soloppgangen.<ref> Lukianus, ''Gallus'' 3, se [[skolia]] på [[Aristofanes]], ''Fuglene'', [https://archive.org/details/scholiaonavesar01whitgoog/page/n272/mode/2up?view=theater 835]; [[Eustathios fra Thessalonike|Eustathius]], ''Ad Odysseam'' 1.300; Ausonius, 26.2.27; Libanius, ''Progymnasmata'' [https://books.google.com/books?id=kRi-If9IAOYC&pg=PA31 2.26].</ref>

Etter å ha avslørt dem, ba Hefaistos Zevs om å få sine bryllupsgaver og [[medgift]] tilbake; [115] ved tidspunktet for [[den trojanske krigen]], er han gift med Karis/Aglaia, tilsynelatende skilt fra Afrodite.<ref> Homer: ''Iliaden'', 18.382</ref> Etterpå var det generelt Ares som ble sett på som ektemannen eller offisiell følget til gudinnen; på Françoisvasens [[Svartfigurvaser|svartfigurer]] er de framstilt i ankomsten til de to bryllupet til [[Pelevs]] og [[Thetis]] i samme vogn, det samme gjør Zevs med Hera og Poseidon med sjøgudinnen [[Amfitrite]]. Poetene Pindaros og [[Aiskhylos]] omtaler Ares som Afrodites ektemann.<ref>Hard (2004), s. 202.</ref>

[[Fil:7333 - Piraeus Arch. Museum, Athens - Artemis - Photo by Giovanni Dall'Orto, Nov 14 2009.jpg|thumb|''Strofion'', detalj på en bronsestatue av Aremis fra midten av 300-tallet f.Kr.]]
Senere historier ble diktet opp for å forklare Afrodites ekteskap med Hefaistos. I den mest kjente fortellingen fikk Zevs Afrodite raskt giftet bort med Hefaistos for å hindre de andre gudene i å kjempe om hennes gunst.<ref> Stuttard (2016), s. 86.</ref> I en annen versjon av myten ga Hefaistos sin mor Hera en gylden trone, men da hun satte seg på den, ble hun fanget og han nektet å la henne gå før hun gikk med på å gi ham Afrodites hånd i ekteskapet.<ref> Slater (1968), s. 199–200.</ref> Hefaistos var overlykkelig over å være gift med skjønnhetsgudinnen, og smidde hennes vakre smykker, blant annet en ''strofion'' (στρόφιον), også kjent som ''kestos himas'' (κεστὸς ἱμάς),<ref>Bonner (1949), s. 1.</ref> en form for kryssformet kledning, bånd som innrammet brystene over og under, og således framhevet dem,<ref name="Bonner_1-6"> Bonner (1949), s. 1–6.</ref> og etter sigende gjorde henne uimotståelig for menn.<ref name="Bonner_1-6"/> Det er blant annet avbildet på en bronsestatue av [[Artemis]] og finnes også i framstillinger av gudinnene Ishtar og [[Atargatis]] fra det nære østen.<ref name="Bonner_1-6"/>